Les også:

Få studier

Forskerne innrømmer at det ikke er mange studier å støtte seg på, for å kunne fastslå om økt innsats i felles markedsføring, gir økt salg av vill fisk. De viser til at for hvitfisk og pelagisk fisk er det mange konkurrerende fiskearter i markedene. For laks, er det annerledes.

– Det er godt dokumentert at den generiske markedsføringen av laks øker etterspørselen etter norsk laks og at denne veksten ville være enda større om innsatsen ble økt, sier forskerne Frank Asche og Sigbjørn Tveterås

De to sier at de ikke vet noe om en slik felles markedsføring for fisk er mer eller mindre effektiv enn bedriftenes egen markedsføringsinnsats.

– Men vi vet at de fleste bedrifter ikke driver med egen markedsføring, sier de i kronikken.

Les også:

Bærer byrden

Forsker Bjørn Inge Bendiksen ved Nofima gjennomførte i 2008 en studie på oppdrag av Norges Råfisklag på hvem som bærer byrden av en økt eksportavgift. Han sier at denne studien viste at en slik byrde rammer fiskerne og forbrukerne langt mer enn eksportørene.

Markedsavgift

Avgiften til å markedsføre pelagisk fisk (sild, makrell og lodde) er redusert med 60 prosent, fra en eksportavgift på 0,75 prosent til 0,3 prosent.
Det fører til at markedsføring av pelagisk fisk som sild, makrell og lodde reduseres fra 30 millioner kroner i år, til ti millioner kroner innen 2019.
For å kunne eksportere fisk og fiskevarer må eksportøren være registrert som eksportører av Norges sjømatråd.
Ved eksport påløper det også en markedsavgift og en forskningsavgift som begrenes av en andel av fob-verdien av det som eksporteres. Avgiften varierer mellom ulike arter og produktkategorier. Avgiftsnivået er regulert i forskrift.

Fiskerne tar størsteparten av regningen for eksportavgiften