Les også:

Ønsker struktur

– Jo da, jeg ønsker en adgang til å strukturere i flåten under 11 meter – for dem som måtte ønske å gjøre det. Men da mener jeg at både struktur og videre fiske skal foregå i denne størrelsesgruppa. Jeg tror Angelsen og flere av dem som nå tar til orde for strukturering har helt andre planer: Å strukturere kvoter under 11 meter, for så å flytte kvotene til større båter i lengdegruppene over. Tendensen ser vi allerede i dag, og denne utviklingen bekymrer meg sterkt, sier Ovesen.

Andre motiver?

– Hvis man får en rekrutteringskvote, så har man i utgangspunktet egen båt, og jeg vil tro at forutsetningen fra myndighetene er at man da skal drive helårs fiske med denne båten. Eventuelt med en bedre båt i samme klasse. Flere av dem som har fått slike kvoter gjør også det, og har et godt utkomme av det. Så er det noen som velger andre løsninger, i enkelte tilfeller det jeg vil kalle for ren spekulasjon i at det skal komme nye strukturmuligheter fra myndighetene.

-På samme måte virker det jo merkelig at et argument i struktursaken er at det ikke finnes kvoter tilgjengelig på markedet over 11 meter. Det er ikke tilfelle. Det ligger ute kvoter for salg, og for syv-åtte millioner skulle en 12-meterskvote være på plass. Argumentene i den strukturkampen som nå foregår tyder derfor på vikarierende motiver, sier Ovesen, og stiller gjerne med flere konkrete eksempler ved behov.

Ikke privatsituasjonen

I en kommentar til Ovesens utspill understreker Martin Rist Angelsen at han har uttalt seg i en sak som flere redere står bak, og der argumentene allerede er godt kjent.

– Det er med andre ord ikke min private situasjon dette handler om. Når det er sagt, så står jeg inne for både hvordan jeg har brukt rekrutteringskvoten, og mine ønsker for å satse videre i næringa. Det er på dette siste punktet Ovesen og jeg er uenige, sier Angelsen.

Ikke alenefiske

– Jeg fikk rekrutteringskvoten da rammebetingelsene var annerledes enn i dag. Kvoten var knyttet opp mot den 35 fots tresjarken jeg hadde da. Jeg har drevet alenefiske med den båten, og det er sikkert også mulig for andre å drive nøkternt og skaffe seg et utkomme av slik drift, sier Angelsen og fortsetter:

– Men jeg ønsker å kunne utvikle meg videre i næringa, og alenefiske er ikke løsningen for meg. Mitt inntrykk er at flere unge fiskere deler den oppfatningen, sier den unge fiskeren og legger til at betingelsene for rekrutteringskvotene er annerledes og mer framtidsrettet i dag.

Har ambisjoner

Angelsen har ikke lagt skjul på at han har ambisjoner i næringa, men satsingen må justeres etter mulighetene.

– Økonomien avgjør, og for min del betyr det at jeg beholder plassen om bord på en større kystfiskebåt inntil videre.

– Ovesen viser til hva man kan få til i sjarkflåten i dag. Det er ganske sikkert riktig. Men samtidig viser statistikken at sjarkflåten har en gjennomsnittsalder på 30 år. Jeg mener slett ikke at man skal komme rett inn i næringa og starte med ny båt. Men begynner man med en gammel tresjark, så vil vel de fleste fiskere ha et ønske om å kunne skifte ut til noe nyere og bedre etter hvert. Der mener jeg det stopper opp med dagens økonomiske rammebetingelser, basert på bare en kvote, sier Angelsen.

Ikke realistisk

Han skisserer et konkret tilfelle der han kunne sett for seg en ny båt for to mann på 11 eller 13 meter. Det betyr en investering på mellom syv-åtte og femten millioner kroner, alt etter hvordan båten skulle rigges.

Dette er ikke realistisk for yngre fiskere i dag, mener Angelsen, og ser ikke heller at løsningen ligger i oppkjøp av de relativt få og kostbare kvotene som finnes for salg i lengdegruppen over 11 meter. Men det er en debatt som Angelsen og hans samarbeidspartnere i gruppen som ønsker struktur i flåten under 11 meter gjerne følger opp. Å selge seg ut under 11 meter og kjøpe seg inn over 11 meter er ikke det alternativet Ovesen mener det er.

Les også:
Selger båt
For Angelsens del kan strukturdiskusjonen sammenfattes til å handle om mulighetene for å utvikle seg videre i næringa med utgangspunkt i sjarkflåten, og nye generasjoners krav til denne delen av næringa.
– Jeg ser noen har hengt seg opp i at jeg i dag ikke står som eier av den båten jeg har hatt de siste årene, «Himmeltind» på 12,8 meter. Men det er bare en praktisk konsekvens av at jeg er i ferd med å selge denne båten. Ingenting spesielt eller mystisk med det, forsikrer Angelsen, og bekrefter også at han har brukt rekrutteringskvoten i samfiske litt tilbake i tid på grunn av reguleringsbestemmelser som ikke gjelder lenger i dag.
Posisjonering
Angelsen og Ovesen har med andre ord forskjellig oppfatning av det noen kaller posisjonering og det andre kaller å bruke de mulighetene som finnes. Den posisjoneringen som oftest trekkes fram i den pågående debatten er det nevnte samfisket. Og da primært der samme eier har to båter og driver samfiske med seg selv. «Kamuflert struktur», mener mange, og viser til at man her disponerer to kvoter uten å måtte betale 20 prosent i «strukturpris» til fellesskapet. Til gjengjeld må en ekstra båt holdes «utstyrt og egnet», samtidig som den opprinnelige sikkerhetstanken bak samfiskeordningen, to fiskere på samme båt, oftest faller bort.

Fisker mener strukturtilhengere kan ha vikarierende motiver