Les også:

For streng

I de ti årene ble 226 søknader innvilget, men med langt lavere erstatninger enn det ble søkt om. I disse årene ble det utbetalt 31,8 millioner kroner i erstatninger, mens det ble søkt om 113,3 millioner kroner.

Erstatningene i de ti årene har også variert mye. Fra 9 millioner utbetalt i 2015, til 300.000 i 2011. Hellesø mener at nemnden som vurderer erstatningene fremstår som for streng i noen tilfeller.

Han stiller spørsmål ved om årlige skytinger i samme områder medfører at beregningene av økonomisk tap blir svakere for hvert år.

– Fiskere selger kvotene – til hvem og hva blir konsekvensene for det lokale fiskemottaket? spør han.

Forskning:

Tar lang tid

Leder Kjell Ingebrigtsen i Fiskarlaget sier til Fiskeribladet at søknadene om erstatning ofte tar lang tid å behandle, og at det er stor variasjon i hva som blir erstatningen.

– Erstatningsordningen fungerer heller ikke for fiskeindustrien som rammes av at båtene uteblir med leveranser, når fisket slår feil som følge av seismikk, sier han.

Hellesø viser til at fiskeindustriens tap ikke var omfattet av mandatet da ordningen ble opprettet.

– Oljedirektoratet og lovutvalget mente også at seismikk skulle unntas fra ordningen da dette i liten grad påvirker fiskerne, sier han og viser til at det tok ti år før første sak kom, noe som skjedde i forbindelse med Lofoten i 2008/2009.

I 2009 kom det inn 159 søknader om erstatning, mens antall saker de øvrige årene lå på fra 3 til 54.

Les mer:

Aldri helt trygge

Ingebrigtsen viste i sitt innlegg til at Fiskarlaget i utgangspunktet er positivt innstilt til annen næring og aktivitet på kysten, så lenge det ikke kommer i konflikt med fiskeriene, eller naturgrunnlaget.

– Dette stiller krav til kunnskap, sa han og mener det stiller særlige krav til å ivareta sårbarheten i de arktisk områdene, der mesteparten av nye aktiviteter nå legges.

– Vi kan aldri være helt trygge, sier han og mener tekniske løsninger og forbedring av disse må ha stor prioritet. Det samme gjelder beredskap.

– Mulighetene for en katastrofe er der, viser fiskarlagslederen til.

Debatt:
Ikke sameksistens
Mens Ingebrigtsen viser til at sameksistensen mellom olje og fisk forplikter begge parter, der begge er viktige næringer for Norge, er Hellesø mer klar i sin melding om at fiskerne ikke opplever at målet om sameksistens skjer.
– Fiskernes ønsker å fiske i sjøen og ikke i statskassen, sier han og viser til at erstatningsordningene fungerer dårligere når seismikken har startet.
– Kravet er at fisker går inn i det beslaglagte området for å få erstatning, sier han og viser til at fiskerne får avslag når de ikke har gjort forsøk på å fiske, og ikke kan dokumentere økonomisk tap.
– Forarbeidene for erstatningsordningen viser også til at søker må ha hatt en klar tilknytning til området, viser Hellesø til, og spør om det betyr at de la til grunn at seismikk ikke ville berøre fiskere.
– Fiskerne har forrang til feltet. De kan hver for seg inngå avtaler med selskapene om å bli frikjøpt. Er formaliserte frikjøpsordninger et bedre alternativ enn dagens situasjon, spør fiskarlagsadvokaten.

Fiskarlaget mener praksisen er for streng for å få seismikk-erstatning