Dette sier industrien om hvorfor de er avhengig av sine utenlandske arbeidere

I løpet av åtte hektiske vinteruker skal Jangaard Exports avdeling på Røst ta imot nærmere 6000 tonn fisk. Til tross for en usikker markedssituasjon, planla saltfiskprodusenten å kjøpe fisk som normalt i år.

Så kom innreisestoppen. Også for fiskeindustriens sesongarbeidere. Da statsministeren slapp nyheten onsdag kveld, hadde Christel Eide fått fem av sine totalt 50 utenlandske arbeidere inn i landet.

– Vi står i en situasjon nå som vi ikke helt vet hvordan vi skal håndtere. Vi jobber intenst, sier hun til Fiskeribladet.

Høy ledighet

Samtidig er det for tida nesten 200.000 helt eller delvis arbeidsledige i Norge. I Nordland er ledigheten aller høyest i Lofoten og Vesterålen. NAV-sjef i Nordland, Cathrine Stavnes, hadde forventet at vinterfisket og innreiserestriksjoner skulle gi positive utslag på ledighetsstatistikken, men det har ikke skjedd. Tvert imot.

– Dette viser at det er et godt potensial for fiskerinæringen til å finne ledige i Lofoten og Vesterålen, sier hun og forteller at NAV har har utarbeidet lister med avklarte kandidater som kan stille på kort varsel.

– Vi har spurt bransjen, igjen og igjen, men de sier stort sett at de ikke trenger folk, fordi de venter arbeidere fra utlandet. Nå er det imidlertid noen som har begynt å røre på seg, sier Stavnes.

Kompetanse

Jangaard på Røst har ikke vært i kontakt med NAV, men søkte torsdag etter produksjonsmedarbeidere via Facebook. Telefonene har allerede begynt å ringe. Eide sier at uansett resultat vil de være avhengig av å få inn nødvendig nøkkelpersonell, hvor flere nå befinner seg i utlandet.

– Vi kan sikkert lære opp mellom 10 og 15 nye, men ikke 40, sier hun.

Eide sier at fiskeindustrien, i likhet med de fleste andre bransjer, er avhengig av folk med kompetanse og erfaring. Mange av de utenlandske ansatte har jobbet hos dem i over 10 år.

– Fiskeindustrien er ikke det den var i 1980. Vi flekker ikke fisken for hånd, eller triller den rundt i trillebår. Vi har ansatte fra utlandet som har vært hos oss i mange år, som kjenner systemet, maskiner og rutiner. Som kan kvalitetssikre fisken og jobben som blir gjort. Som kan slipe kniver eller skifte ei fjær på flekkemaskinen ved behov. Som har kompetanse. Og den kompetansen fikk vi ikke tak i på det norske arbeidsmarkedet før koronaen kom. Derfor har vi bygd oss opp gjennom kompetanse fra utenlandsk arbeidskraft.

At det er lønnsmessige årsaker til at arbeidskrafta hentes utenlands, avviser hun.

– Vi betaler etter tariff om arbeideren er norsk eller utenlandsk. At vi gjør dette fordi vi driver med sosial dumping, henger ikke på greip. Men syndere finner du selvsagt i alle bransjer.

Fagfolk

Daglig leder ved Lofoten Viking i Værøy, Arne Mathisen, lar seg provosere over måten den utenlandske arbeidskrafta blir omtalt i debatten som nå går.

– Jeg skjemmes over måten vi snakker om dette på, som om disse folkene er en gjenstand vi kan sette igjen, eller hente, alt etter som det passer oss. Dette er mennesker som har bidratt til å bygge opp norsk fiskeindustri i en periode hvor vi har hatt sterkt behov for arbeidskraft. Vi har ansatte fra utlandet som har jobbet her i 20 år, skikkelig gode arbeidsfolk, som holder hjulene i gang i ei næring som er ekstremt viktig for AS Norge.

Lofoten Viking, som også er en stor pelagisk aktør, er i full gang med sildesesongen, og hadde derfor de fleste ansatte på plass da de nye innreisereglene trådte i kraft. Flere av arbeiderne som fortsatt er hjemme på ferie, har bostedsadresse i Norge, og slipper derfor inn i landet. Mathisen forteller at det er 15-20 av deres arbeidere som rammes av innreisestoppen.

– Hos oss er over 50 prosent av de ansatte høyt utdanna teknikere, elektrisk personell og maskinførere. De har 8-900.000 i årslønn. Fordi de er fagfolk. Fiskeindustrien har gått fremover de siste 20-30 årene. Vi kjører nå pelagisk produksjon med 70.000 kilo råstoff gjennom anlegget i timen. Ingen rører fisken fysisk. Vi kan ikke ta en kelner rett inn i produksjonen, sier han.

Måneder med forberedelser

Eide hos Jangaard forteller at de har planlagt denne ekstraordinære sesongen i 10 måneder. Arbeiderne skulle hentes inn i landet i puljer. Kapasiteten på overnatting i kommunen er begrenset når innreisekaranten skal gjennomføres på enkeltrom med eget bad og kjøkken. Bedriften anser det som uaktuelt å sende arbeiderne på karantenehotell, hvor de ikke har kontroll på hva som skjer.

– Kunne dere ikke hentet arbeiderne inn tidligere?

– Vi kan ikke ta inn folk i november. Vi har ingen fisk eller aktivitet her da. Vi har brukt ekstremt mye tid og penger på å få dette til på best mulig måte. Kommunen har lagt gode planer, fiskeindustrien på Røst har hatt øvelse på håndtering av smittesituasjoner, Arbeidstilsynet har kontrollert rutiner og boforhold. Alt var på plass. Så skjedde dette.

Arne Mathisen ved Lofoten Viking mener løsninga er enkel:

– Innfør obligatorisk test og karantenehotell for alle, uten egenandel. Vi har tusenvis av permitterte hotellansatte. De hadde vi fått i jobb med en slik løsning.

– Burde ikke næringa vært forberedt på at dette kunne skje?

– Det er lett å være etterpåklok, men jeg tror få så dette komme, sier Mathisen.