NAPPASTRAUMEN: Vestvågøy Fiskarlag mener fritidsfiske og turistfiske i er et større problem for flyndrebestandene i Nappstraumen enn yrkesfiske.Foto: Edmar Schaug-Pettersen
NAPPASTRAUMEN: Vestvågøy Fiskarlag mener fritidsfiske og turistfiske i er et større problem for flyndrebestandene i Nappstraumen enn yrkesfiske.Foto: Edmar Schaug-Pettersen

Yrkesfiskere i Nappstraumen må prioriteres framfor fritidsfiskere

Lofoten Fritids-Fiskarlag vil ikke at snurrevadflåten under 11 meter skal få fiske innenfor fjordlinjen. De frykter flyndre-bestanden blir for hardt beskattet.

Leserinnlegg

Lofoten Fritids-Fiskarlag beskylder snurrevadflåten under 11 meter for å lever større mengder av undermåls-flyndre.

Deres skepsis går i grunn ut på at fiskepresset innenfor fjordlinjen, men særskilt Nappstraumen av denne flåten vil beskatte bestanden hardt. Og føre til kollaps av denne kystnære bestanden.

Mister flyndrefelt

Lofoten Fritids-Fiskarlag vil at prøveordningen som startet i 2017 ikke skal videreføres. Det vil si at snurrevadflåten under 11 meter ikke får fiske innenfor fjordlinjen, og mister de fleste flyndrefelt.

Dette er vi i Vestvågøy Fiskarlag sterkt uenig i, og mener yrkesfiskere som har dette som sitt levebrød må prioriteres framfor fritidsfiskernes ønsker.

zoomØrjan Sandnes er styreleder i Vestvågøy fiskarlag
Ørjan Sandnes er styreleder i Vestvågøy fiskarlag

Yrkesfiskerne er strengt regulert under dette fiskeriet med tanke på fartøystørrelse og bruk/tau mengde, som igjen gir begrenset effektivitet.

Det har samtidig vært minimal aktivitet av denne flåten på Nappstraumen, oss bekjent kun 1-2 lokale fartøy som har hatt dette som ett alternativt fiskeri i perioder av året når annet fiskeri har vært uaktuelt. Dette med bakgrunn i deres kvotesituasjon eller fartøyets begrensninger med tanke på vær. 

Det begrensede flyndrefisket gjør at den minste snurrevadflåten med ofte 1-3 mann har mulighet til drift større deler av året.

Dette har gode ringvirkninger til lokal industri, som fiskemottak som holder åpent med sine ansatte i perioder de ofte ikke ville hatt aktivitet.

zoomINNENFOR: «Tornado» er en av snurrevadbåtene som har adgang innenfor fjordlinjene.
INNENFOR: «Tornado» er en av snurrevadbåtene som har adgang innenfor fjordlinjene.

Lang tradisjon

Flyndrefiskeriet har foregått i tiår, av både stor og små snurrevadbåter der beskatningen ikke viste seg å være et problem. Det til tross for at beskatningen var mye høyere enn dagens uttak, heller tvert imot. 

Feltene ble igjengrodd når det var lav eller ingen fiskeriaktivitet. Taren tok overhånd og flyndra ble fortrengt fra disse feltene. Etter feltene ble tatt i bruk igjen i 2017, har fiskeriet blitt bedre og bedre.

Nedfiske av bestanden mener vi ikke er en problemstilling med dagens reguleringer. Dette er et fiske som bestandig har variert veldig fra år til år, fra store til små mengder flyndre. Når tilgjengeligheten av flyndre blir lav, vil denne flåten med bakgrunn i de økonomiske aspektene stoppe fiske av seg selv før det er fare for bestanden.

Turistfiske et større problem

Vestvågøy Fiskarlag mener at fritidsfiske og turistfiske i disse områdene er ett større problem, som er for dårlig regulert og overvåket fiske. 

Det observeres av yrkesfiskere en jamt stor aktivitet på Nappstraumen av fritids og turist fiske på særskilt flyndre og kveite. Disse har sjeldent eller aldri innmeldt bruket til kystvaktens brukssentral da det ikke er påbudt. 

Ofte er bruket veldig dårlig merket i tillegg. Dette er et stort problem for yrkesfiskerne. Dette er noe vi mener burde innskjerpes.

Minimalt undermålsfisk

Beskyldningene fra Lofoten Fritids Fiskarlag om at flåten fisker og leverer større mengder av undermåls flyndre stiller vi oss sterkt kritisk til, da våre forbindelser med fiskerne og de aktuelle fiskemottakene aviser dette helt og holdent. 

De bekrefter minimal eller ingen innblanding av undermålsfisk. De bekrefter også at det er minimal bifangst innblanding av torsk, sei og hyse. Dette gjør at heller ikke bifangst ut over flyndre skulle tilsi at fiske burde stoppes.

For åkunne delta i fisket med snurrevad innenfor fjordlinjene må bestemte vilkår være oppfylt:

  • Fartøyet må ha en største lengde under 11 meter.
  • Fartøyet må ha en bredde under 4,5 meter.
  • Fartøyet må ha en lasteromsstørrelse under 20 kubikkmeter.

Krever dokumentasjon

Fiskeridirektoratet må ha mottatt dokumentasjon på at disse vilkårene er oppfylte for at fisket skal være lovlig. Som dokumentasjon vil Fiskeridirektoratet godta byggebekreftelse eller fartøyinstruks for fartøyet. 

Det vil også kunne godtas annen dokumentasjon dersom opplysningene kan verifiseres av godkjente foretak, skipskonsulenter, verksteder eller lignende. Dokumentasjon skal sendes til ett av Fiskeridirektorats regionkontor.

Redskapsbegrensning

For en del fartøy har Fiskeridirektoratet allerede mottatt kopi av byggebekreftelse eller fartøyinstruks. For disse fartøyene er det ikke nødvendig å legge frem dokumentene på nytt, det er da tilstrekkelig å vise til det som allerede er sendt inn til Fiskeridirektoratet. 

Dette forutsetter at fartøyet ikke er bygget om eller endret senere.

Utover kravene til fartøy- og lasteromsstørrelse er det også satt begrensninger på redskapen:

  • Snurrevaden skal ikke være større enn en 120 maskers not (talt opp langs ene vingen) à 300 mm maskevidde (helmasker).
  • Kuletelne og grunntelne skal ikke være lengre enn 90 meter fra vingespiss til vingespiss.
  • Total omkrets i åpningen skal ikke være større enn 90 meter målt på strukket maske.
  • Maksimal taulengde skal ikke være mer enn 880 meter (4 kveiler à 220 meter).

Fisket må for øvrig foregå i samsvar med det alminnelige regelverket og lokale forskrifter som forbyr eller setter begrensninger på fisket med snurrevad.

Vestvågøy Fiskarlag foreslår følgende:

  • Viderefør ordningen for den minste snurrevadflåten.
  • Still krav til innmelding av garn, line, og teiner fra fritidsfiskere.
  • Bedre merking av bruk. (Da mange kun bruker en liten blåse, kavell eller kule).
( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Svak krone stimulerer sjømateksporten i 2020

Leserinnlegg
6. august 2020 08:29

Jasså, går det ikke an?

Kommentar
4. august 2020 07:32

Debatt: - Vi er bekymret for sjøfolkene

Leserinnlegg
3. august 2020 12:08

Mer klimavennlig sjømatproduksjon

Leserinnlegg
2. august 2020 13:45

En sommer ved havet

Kronikk
1. august 2020 16:01

Debatt: - Havet er ingen søppelplass

Leserinnlegg
30. juli 2020 10:56

Debatt: - Få sjøfolka hjem!

Leserinnlegg
30. juli 2020 08:42
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.