STEKT FISK: Tilbudet av sjømat aldri har vært bedre i norske butikker, men forbruket går likevel ned.Illustrasjonsfoto: Ketil Svendsen
STEKT FISK: Tilbudet av sjømat aldri har vært bedre i norske butikker, men forbruket går likevel ned.Illustrasjonsfoto: Ketil Svendsen

Fiskeribladet mener: Grønn matskatt - på tide å gjøre befolkningen litt sunnere

Leder
29. desember 2019 14:56

Midt i jubelrusen rundt nye eksportrekorder for norsk sjømat viser pilene en helt annen utvikling i forbruket av sjømat her hjemme. Ferske tall fra Helsedirektoratet viser at vi i dag spiser seks kilo mindre fisk enn vi gjorde i 2008. Dette skjer samtidig med at tilbudet av sjømat aldri har vært bedre i norske butikker. Hvordan kan det ha seg at trendene her hjemme er så motsatte av de internasjonal matvareforbruket?

Ifølge rapporten «Utviklingen i norsk kosthold» er nordmenns interesse for fisk og sjømat er dalende. I 2008 spiste vi i snitt 35,2 kilo rund fisk, mens vi i dag spiser 29,1 kilo. Det store spørsmålet er hvorfor? Spesielt i lys av at vi alle vet hvilken helsegevinster slik mat har, kan en undre seg over årsaken. Det gjør samtidig ikke saken bedre av at nordmenn flest spiser tre ganger så mye kjøtt som fisk (74,6 kilo).

Vi bør skattlegge helseskadelig mat mer enn det gjøres i dag

Trenden har fått en rekke i bransjen til å peke på de høye prisene som hovedutfordringen. Laksen har gjerne kostet langt over 100 kroner per kilo ut til forbruker, noe som er langt dyrere enn for eksempel svinekjøtt eller kjøttfarse-produkter. Dette fikk blant annet leder i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, til å rykke ut og kreve momskutt på sjømat.

Sett i et klima- og helseperspektiv er ikke det et dumt forslag, spesielt med tanke på at skatter og avgifter bør legges om til en grønnere profil. Alle vet at fisk og sjømat er langt mer bærekraftig å produsere og spise enn en del landbruksprodukter. Nettopp derfor kan et slik forslag være klokt. Samtidig vet vi fra tidligere eksempler at momskutt på sjømat har resultert i økende forbruk. Endret skattemåte er med andre ord en vinnerformel.

Spørsmålet er likevel om bransjen ønsker en slik form for skjult subsidiering. Næringen har i alle år profilert seg som subsidiefrie. Økonomisk står bransjen på egne ben, og gjennom de siste årenes utvikling har det ikke vært noen grunn til at staten skulle bidra økonomisk. Også sett fra næringens side har dette vært bra. 

Det er selvsagt viktig å få opp forbruket av fisk, men kanskje er det mer reklameinnsats og økt synlighet som er nøkkelen. Næringen har vært flinke til å utvikle vareutvalget, og dette er et arbeid som må fortsette. Her er konkurransen tøff fra andre matvarer, eksempelvis kylling. Vi tror hverken direkte, eller for den del indirekte statlig subsidiering, er veien å gå for sjømatsektoren.

Samtidig mener vi utspillet til Eriksson synliggjør en reelle utfordring knyttet til mat og helse. Som han helt riktig påpeker bør skatte- og avgiftsnivået dreies mer mot å skattlegge helseskadelig mat mer. Et eksempel er økt skatt på sukkerprodukter - og samtidig redusere avgiftene på mat som er helsebringende og miljømessig bærekraftig å produsere. På den måten kan skatte- og avgiftspolitikk bidra til å gjøre det norske folk litt sunnere. 

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00