FELLESKULTUR: På Riddu Riddu festivalen i Kåfjord samles norsk, samisk og kvensk ungdom hvert år på den sjøsamiske kulturfestivalen. Samiske kultursymboler slik som klesplagg, flagg og språk - får en stadig sterkere plass i en felles nordnorsk ungdomsidentitet. Foto: Eskild Johansen
FELLESKULTUR: På Riddu Riddu festivalen i Kåfjord samles norsk, samisk og kvensk ungdom hvert år på den sjøsamiske kulturfestivalen. Samiske kultursymboler slik som klesplagg, flagg og språk - får en stadig sterkere plass i en felles nordnorsk ungdomsidentitet. Foto: Eskild Johansen

- Buorit Juovllat, fra Fiskeribladet til sjøsamene og Sametinget

Fiskeribladet vil ikke legge til rette for en debatt som har som mål å undergrave det samiske folk og deres politiske institusjoner.

Kommentar
Skrevet av27. desember 2019 16:02Oppdatert:
27. desember 2019 22:01

Den 9. oktober 1989, for over 30 år siden, sto en beveget kong Olav på Sametingets talerstol og ga sin anerkjennelse til det andre parlamentet etablert på norsk jord.

«Det samiske folk har røtter langt tilbake i historien i det nordlige Norden. Ved den norske statsdannelsen hadde de således lenge vært etablert i sine områder», sa kongen og lovet det nye urfolksparlamentet anerkjennelse og vennskap på vegne av norske myndigheter.

zoomJournalist Eskild Johansen er medlem i Sametingets valgmanntall og hans mor er av samisk og kvensk opphav. 
Journalist Eskild Johansen er medlem i Sametingets valgmanntall og hans mor er av samisk og kvensk opphav. 

I kjølvannet av etableringen av Sametinget og Norges ratifisering av internasjonale urfolks- og minoritets konvensjoner, ble det gjennom årene utviklet en egen samisk fiskeripolitikk. 

Carstens Smiths fikk jobben med å lede utredningene om hvordan minoritetskonvensjonene, som hadde betydning for samenes grunnlovsfestede selvråderett, skulle gjøres gjeldende som norsk lov. Resultatet ble Samerettsutvalgenes innstillinger, som også la grunnlaget for konsultasjonsretten og egne sjøsamiske fiskerirettigheter.

Av de mer kritiserte ordningene kom det særegne kvotetillegg, kalt Kystfiskekvoten, på plass i ly av denne politiske prosessen.

For fiskere, som på grunn av lokalpolitiske årsaker ikke fikk tilgang på dette kvotetillegget, selv om de kan vise til både egen herkomst og sjøsamisk kultur på hjemplassen, er ordningen blitt en belastning for Sametingets anseelse i deler av fiskeflåten. 

Fiskeribladet har gjennom flere år dekket utviklingen og konsekvensene av denne ordningen på vegne av fiskerne langs kysten. Vår kritiske journalistikk har hatt sitt utgangspunkt i måten ordningen administreres på, men aldri det folkerettslige grunnlaget for samenes urfolksrett som ordningen er tuftet på. 

Dette er også vårt ansvar, med utgangspunkt i samfunnsoppdraget slik det skisseres opp i Vær varsom-plakatens artikkel 1.5:

Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

I takt med at Sametinget har økt sin legitimitet og styrket sin rolle i norsk fiskeriforvaltning, har det samepolitiske miljøet, i større grad enn fylkestingspolitiske miljøer i nord, lyktes med å dyrke frem kompetente fiskeripolitikere. Spesielt sametingsråd for næring (og fiskeri), Silje Karine Muotka (NSR) og opposisjonsleder Ronny Wilhelmsen (Ap) har dette året, blant annet gjennom konsultasjonene til kvotemeldingen, konsolidert Sametingets stadig sterkere innflytelse på norsk fiskeripolitikk.

Etter hvert som kompetansen øker, både blant sametingspolitikerne og deres egen administrasjon, kan Sametinget som institusjon få stadig større fotfeste og legitimitet hos befolkninga langs kysten. Fiskeribladets mål i den journalistiske dekningen av samisk fiskeripolitikk, er derfor at Sametinget, på samme måte som Stortinget, Fiskeridirektoratet og Fiskeridepartementet, skal være gjenstand for en kritisk men balansert journalistikk.

Vår journalistikk vil fortsatte å rette et kritisk, men balansert blikk på Sametingets rolle i norsk fiskeriforvaltning.

Samtidig får vi stadig innsendte leserinnlegg og kommentarer fra enkeltpersoner og grupperinger som har som mål å undergrave samenes politiske rettigheter, mistenkeliggjøre samisk selvbestemmelse og tilbakevise det historiske belegget for samenes status som et opprinnelig folk i nord. 

For Fiskeribladet opplever vi det at å skulle gi spalteplass til grupper og ytringer, som har som mål å undergrave rettighetene til det samiske folk, og samtidig dekke Sametinget og samenes plass i norsk fiskeriforvaltning på en balansert og troverdig måte - fremstår som motsetninger. 

Fiskeribladet anerkjenner at samene, både grunnlovsfestet men også ettertrykkelig dokumentert gjennom historiefaglige tradisjoner, er og har vært - ett opprinnelig folk på Nordkalotten. 

Å tillate at slike udokumenterte ytringer kommer på trykk, som har som hensikt å sette majoritetsbefolkningen opp mot rettighetene til etniske minoriteter, strider mot normal presseskikk. Vi mener derfor at det er vår plikt, også med hjemmel i Vær varsom-plakaten artikkel 1.5, å påse at slik retorikk ikke får spalteplass i fiskernes egen avis.

Det er derfor med stolthet jeg kan meddele på vegne av min redaksjon; Fiskeribladet kommer ikke til å tillate leserinnlegg eller politiske ytringer i papiravis eller på nett, som har som mål å så tvil om samenes eksistens, undergrave samenes politiske institusjoner eller motarbeide samenes grunnlovsfestede politiske rettigheter.

Vår journalistikk vil fortsatte å rette et kritisk, men balansert blikk på Sametingets rolle i norsk fiskeriforvaltning.

God Jul, Hyvvää Joulut og Buorit Juovllat.

( VILKÅR )

I samme hav

Leserinnlegg
16. mai 2020 15:20
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00