STØRRE KVOTER: - Siden julen er en tid for ønsker, gjenstår det bare et lite ønske til på vegne av fiskere som lever i sjøsamiske samfunn: større torskekvote til kystflåten og åpen gruppe, skriver sametingsråd Silje Karine Muotka i denne kronikken.Foto: Kenneth Hætta
STØRRE KVOTER: - Siden julen er en tid for ønsker, gjenstår det bare et lite ønske til på vegne av fiskere som lever i sjøsamiske samfunn: større torskekvote til kystflåten og åpen gruppe, skriver sametingsråd Silje Karine Muotka i denne kronikken.Foto: Kenneth Hætta

- Alt jeg ønsker meg til jul er færre nettroll og mer torsk

Det nærmer seg jul med stormskritt. Som mange andre er jeg selv seint ut med det meste.

Kronikk
Skrevet av14. desember 2019 20:03

Det har demret for meg at det er julefeiring om bare noen få dager. Jul blir det nok uansett. Da jeg var liten spurte jeg mamma om hva hun ønsket seg til jul. Hun svarte «snille barn» og «fred på jord» med jevne mellomrom. Resultatet var barnetegninger med hjerte til verdens beste mamma. For egen del har jeg oppdaget at jeg muligens har havnet i den samme kategorien når barna mine spør hva jeg ønsker meg. Bortsett fra at jeg kanskje svarer «færre nettroll og mindre netthat» og «mer torskekvote til kystflåten».

Grums og sjikane

I år har jeg kjent stor glede når jeg har hørt om modige redaktørbeslutninger som omfatter å stenge nettdebatter hvor samehetsen har fått florere, samt å ikke publisere leserinnlegg som fremmer udokumenterte og undergravende påstander rettet mot samene som ett folk. Den største avisa i Nord-Norge valgte å stenge kommentarfeltene i samiske saker denne våren på grunn av et vell av hetsende kommentarer rettet mot samer, og avisa Nordlys fikk både ris og ros for sin avgjørelse. De argeste kritikerne mente at avisen hadde kneblet ytringsfriheten.

Som samepolitiker i Nord-Norge blir man etter hvert vant til å tåle usaklighet, grove påstander og hets. Ofte får man høre at man må «tåle» og at man ikke må være så hårsår. Debattklimaet i de nordnorske debattarenaene når det gjelder samiske saker har stadig blitt mer polarisert, og mange samiske samfunnsengasjerte mennesker har trolig kviet seg for å ta del i den offentlige samtalen. Jeg er enig i at man må hegne om ytringsfrihet og at det skal være stor takhøyde for ulike meninger, men grums og sjikane skal vi ikke måtte tolerere. Sametingets plenum behandlet nå i desember en redegjørelse om hatefulle ytringer og hatkriminalitet i Sápmi, et tema som vi vil fortsette å ha et fokus på.

Et godt debattklima er nødvendig for å utvikle et godt samisk samfunn og det samiske samfunnet behøver på lik linje som det norske samfunnet kritiske blikk på seg.

Sametinget vil at Stortinget skal vurdere hvordan dagens kvotesystem kan oppfylle forpliktelsene de har når det gjelder å ivareta sjøsamisk næring, kultur og fremtid

En viktig arena

Vi trenger en kritisk presse rettet mot politiske vurderinger og beslutninger i Sametinget, også når det gjelder samisk fiskeripolitikk. Fiskeribladet er en viktig arena for de sjøsamiske fiskerimiljøene og avisa har en viktig rolle i å legge til rette for samfunnsengasjerende og viktig journalistikk også med et samisk fortegn. Fiskeribladet har nok også selv erfart at det er visse temaer som lokker frem nettrollene og der man må passe på eller stenge kommentarfeltene. Noen ganger gjelder det også samiske saker. Det er gledelig å vite at man kan lese avisa uten å måtte stålsette seg for en skyllebøtte med nedvurderende påstander. Det gir et sterkt signal om at avisa tar et ytringsansvar, og gir et håp om en offentlig samtale der alle kan og vil delta.

Mitt juleønske

Og siden julen er en tid for ønsker, gjenstår det bare et lite ønske til på vegne av fiskere som lever i sjøsamiske samfunn: større torskekvote til kystflåten og åpen gruppe. Fra Sametingets side er vi opptatt av at retten til fiske i sjøsamiske områder må sikres, og at de som fisker må kunne leve av dette fisket for gjennom dette å oppfylle folkeretten ved å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur, næring, samfunn og språk. Snart er det høring i næringskomiteen om Meld. St. nr. 32 (2018-2019) Et kvotesystem for økt verdiskapning. 

Sametinget vil at Stortinget skal vurdere hvordan dagens kvotesystem kan oppfylle forpliktelsene de har når det gjelder å ivareta sjøsamisk næring, kultur og fremtid. Vårt forslag er at kvoteandelen til åpen gruppe under 11 meter settes til 12 prosent av norsk totalkvote, og at kvoteandelen til kystfiskekvota settes til 1,2 prosent av norsk totalkvote, med en minimumskvote på 3000 tonn. Da gjenstår det å se om mitt juleønske om mer torsk til folket lar seg oppfylle i år.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Digitalisering øker kvaliteten på forsøk

Kommentar
19. september 2020 10:33

Kjære delegat, pust med magen

Leserinnlegg
18. september 2020 08:36

Det marine økosystemet i nord er i endring

Kommentar
17. september 2020 19:22
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.