FRYKTER SAMFUNNSKOLLAPS: Træna er et av øysamfunnene langs Helgeland- og Trøndelagskysten som kan kollapse om føringstilskuddet forsvinner, viser Fiskeribladets beregninger. Foto: Hans Petter Sørensen
FRYKTER SAMFUNNSKOLLAPS: Træna er et av øysamfunnene langs Helgeland- og Trøndelagskysten som kan kollapse om føringstilskuddet forsvinner, viser Fiskeribladets beregninger. Foto: Hans Petter Sørensen

Frykter at Træna kollapser uten føringstilskudd - 300 fartøy kan stå uten fiskemottak

En rekke fiskemottak og mottaksstasjoner fra Sør-Trøndelag til Sør-Helgeland vil stå i en kritisk situasjon dersom føringstilskuddet faller bort.

Samfunn
Eskild Johansen
7. november 2019 05:00Oppdatert:
13. november 2019 09:54

Rundt 300 fiskefartøy med hjemmehavner fra Osen kommune i Trøndelag, og helt nord til Træna kommune i Nordland, har fiskemottak og mottaksanlegg som er helt avhengige av føringstilskuddet. 

I tillegg kan fiskemottak og mottaksstasjoner i Bø i Vesterålen og på Andøya stå i fare for å måtte legge ned, uten frakttilskuddet. Det viser Fiskeribladets gjennomgang av selskaper som mottar føringstilskudd, årsresultatene til bedriftene og mottakssituasjonen i området de holder til. 

Frykter Træna går over ende

- På Træna har vi over 50 ansatte og 25 fiskebåter. Det er 480 mennesker i hele kommunen. Blir de fri for jobb forsvinner i hvert fall 150 mennesker i løpet av noen år. Da er samfunnet ødelagt, frykter fiskeoppkjøper Geir Sjøset. Han er daglig leder av familiebedriften Modolv Sjøset Fisk AS. 

Modolv Sjøset Fisk AS holder til i Træna kommune og har inntil nylig hatt seks mottaksstasjoner på små øysamfunn spredt over tre kommuner langs Helgelandskysten, i tillegg til hovedanlegget på Træna. 

Kjemper for å overleve

Selskapet rager helt på topp over bedrifter som mottar mest av føringstilskuddet med nesten 3,9 millioner kroner i 2018 men kjemper likevel en hard kamp for å overleve.

Hva er føringstilskuddet?

  • Føringstilskuddet er et tilskudd til frakt av fisk og skalldyr mellom ulike områder.
  • Målsetningen blant annet å opprettholde en variert flåtestruktur, lokale fiskerimiljø og ressursutnyttelse i områder uten mottakskapasitet i umiddelbar nærhet.
  • Ordningen skal også bidra til en effektiv gjennomføring av fisket, ved å føre fisk ut av overskuddsområder.
  • Ordningen administreres av fiskesalgslagene, og i 2017 var det satt av om lag 38 mill. kroner som i 2018 var gått ned til 22,5 mill. kroner.
  • Regjeringen har foreslått å kutte statens tilskudd til ordningen i statsbudsjettet for 2020 og bedt fiskelagene finansiere ordningen selv. 

Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet

zoomGA OPP VEGA: I 2014 solgte Geir Sjøset selskapet mottak på Vega. For to måneder siden måtte han legge ned to mottaksstasjoner på Helgeland. Nå frykter han for restene av selskapet på Træna om ikke økonomien tar seg opp.
GA OPP VEGA: I 2014 solgte Geir Sjøset selskapet mottak på Vega. For to måneder siden måtte han legge ned to mottaksstasjoner på Helgeland. Nå frykter han for restene av selskapet på Træna om ikke økonomien tar seg opp.

På seinsommeren måtte Geir Sjøset legge ned to mottaksstasjoner for å få ned driftsutgiftene, og han frykter nå at hele selskapet kollapser om ikke salgslagene og regjeringen kommer til enighet om hvem som skal ta regninga. 

Situasjonen for fiskemottakene fra Brønnøysund og sørover til Rørvik er like prekær viser en gjennomgangen gjort av Fiskeribladet. 

Sammenligner føringstilskudd og årsresultat

Ved å sammenligne størrelsen på føringstilskuddet og årsresultatet for bedrifter som har mottatt føringstilskudd har Fiskeribladet forsøkt å beregne konsekvensene for bedriftene som mottar tilskudd. Resultatet viser at føringstilskuddet slår veldig tilfeldig ut. 

Noen selskaper har så store underskudd eller overskudd, at føringstilskuddet ikke gjør noe hverken fra eller til. Noen selskaper som Lerøy Seafood Group og Nergård-konsernet omsetter for mange milliarder kroner, noe som gjør at tilskuddet slår svakt ut på totalresultatet. 

zoom

*** Hitramat AS mener rette årsomsetning for sitt selskap bør være 198 millioner med årsresultat i 2018 på 9,8 millioner kroner. De mener årsresultat ikke gjenspeiler de senere års lønnsomhet og er et avvik. 

Halvparten av trønderflåten uten mottak

I ei lomme fra Brønnøysund kommune i nord til Osen kommune i Trøndelag, står samtlige fiskemottak i fare for å gå konkurs om føringstilskuddet forsvinner. 

I 2018 var hadde hele Trøndelag 418 registrerte fartøy. Dersom alle fiskebåtene fra Osen kommune i Sør-Trøndelag og nordover til fylkesgrensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland blir stående uten mottaksanlegg, vil om lag 209 fiskefartøy risikere å være uten fiskemottak i to timers gange fra hjemsted. Det er halvparten av fiskeflåten. 

zoomVIL MÅTTE LEGGE NED: Hvis Rørvik Fisk AS mister føringstilskuddet, kan hele fiskeflåten i Nord-Trøndelag miste samtlige av mottakene sine. Ragnvald Pettersen er daglig leder, her sammen med Kenneth Hartvigsen. Pettersen sier til Namdalsavisa at selskapet ikke vil overleve om forslaget blir vedtatt av Stortinget.
VIL MÅTTE LEGGE NED: Hvis Rørvik Fisk AS mister føringstilskuddet, kan hele fiskeflåten i Nord-Trøndelag miste samtlige av mottakene sine. Ragnvald Pettersen er daglig leder, her sammen med Kenneth Hartvigsen. Pettersen sier til Namdalsavisa at selskapet ikke vil overleve om forslaget blir vedtatt av Stortinget.

Rørvik Fisk: - Det blir kroken på døra

- Jeg sa det i morges, da vi fikk høre om kuttet i statsbudsjettet, at dette er kroken på døra. Vi sliter allerede med å få balanse i driften, og hvis føringstilskuddet forsvinner sier det seg selv: da har vi ikke lenger livets rett, sa Ragnvald Pettersen til Namdalsavisa da statsbudsjettet ble kjent i oktober (abo).

Fiskemottaket i Nord-Trøndelag, er det eneste som tar imot fisk fra den svært desentraliserte fiskeflåten fra Brønnøysund i nord til og med Vikna i sør. Fiskeribladet besøkte Rørvik Fisk i mars i år, og allerede da var situasjonen i konsernet prekær. 

- Svikt i råstofftilgangen

Flere selskaper som Fiskeribladet har snakket med mener problemet er kvotesystemet som gjør at hjemmeflåten går nordover og deltar i sesongfiskeriene i Lofoten på vinteren, og har kun igjen sei og hyse å bedrive hjemmefisket på. Dermed blir det inntektssvikt for mottaksstrukturen i de områdene som ligger lengst fra de viktigste torskefiskeriene. 

- Vi har sett det i mange år nå. Råstofftilgangen er vårt store problem, og dersom man ikke finner løsninger, kan det snart være slutten for vårt viktigste hvitfiskmottak i Vandsøyvågen, sa Pettersen til Fiskeribladet i mars.

Selskapet har fiskemottak i Rørvik og mottaksstasjoner i Brønnøysund, Nordhorsfjord i Bindal og Gutvik i Lekna i tillegg til Måneset i Nærøy og Vandsøya i Vikna kommune. 

zoomNORDLAND OG TRØNDELAG UTSATT: Kartet viser bedriftene og mottak som kan stå i fare om føringstilskuddet forsvinner.
NORDLAND OG TRØNDELAG UTSATT: Kartet viser bedriftene og mottak som kan stå i fare om føringstilskuddet forsvinner.

Prekært lenger sørover

Det nærmeste anlegget sør for Rørvik er Krifo Fisk AS i Roan kommune som betjener rundt 50 fiskefartøy i Osen og Roan. 

Også dette anlegget vil ifølge Fiskeribladets beregninger kunne slite med svake tall om føringstilskuddet forsvinner. 

Krifo Fisk AS hadde i 2018 ei omsetning på 23, 8 millioner kroner, et årsresultat på 230.000 kroner samt et føringstilskudd på over en halv million kroner.

Mottaksdød på Helgeland

Da Modolv Sjøset AS måtte kaste inn årene på Vega i 2014 tok det lokale selskapet Norway Pelagic over mottaket, for å fortsette driften. De vil være det eneste øysamfunnet på Helgeland som ikke risikerer å stå uten fiskemottak om føringstilskuddet forsvinner.

Geir Sjøset mener kostnadene med transport mellom øysamfunn er for kostbart uten tilstrekkelig tilskudd. 

- Da jeg førte fisk fra Vega til Træna kostet transporten seks kroner kiloet. Det var ofte kun snakk om sei, og når seien koser åtte kroner kiloet så sier det seg selv at det ikke ble lønnsomt -selv med føringstilskudd, forteller Sjøset om hvorfor han måtte trekke inn årene. 

På seinsommeren i år måtte Sjøset legge ned mottaksstasjonene på Sleneset og Bratland på fastlandet i Træna kommune. 

zoomHOLDER ENDA STAND: Mottaksstasjonen på Bolga i Meløy eies av Modolv Sjøset Fisk AS og holder enda stand. 
HOLDER ENDA STAND: Mottaksstasjonen på Bolga i Meløy eies av Modolv Sjøset Fisk AS og holder enda stand. 

- Tidobling av landinger er ikke nok 

Sjøset forteller at da hans far, Modolv Sjøset, drev selskapet var det nok for å holde liv i mottaksstasjonene at det ble landet 300 tonn fisk i løpet av en sesong. Til tross for enorm nedgang i båter tok Geir Sjøset imot 3000 tonn fisk i 2018. Likevel strekker det ikke til

- På mottaksstasjonen på Selvær tok vi imot 45 tonn fisk i fjor. Så skal du skal ha en mann der, og du skal transportere dette til Træna. Da tar Nordland fylkeskommune to kroner og 85 øre per kilo for å frakte fisken i 20 minutter med en hurtigbåt. Det sier seg selv at dette ikke går, bemerker Sjøset. 

Til og med på natten jobber man, når man ligger i sengen og lurer på hva man skal gjøre for å få dette til å gå rundt.

Geir Sjøset, fiskeoppkjøper på Træna

- Træna vil trenge flyttetilskudd

Ifølge Sjøset vil underskuddet fra 2018 på 2,1 millioner kroner forverre seg kraftig i 2019 blant annet på grunn av svikt i råstofftilgangen og høye priser. 

Selv om han skulle få beholde føringstilskuddet vil neppe de desentraliserte mottakssentralene overleve på lengre sikt - hvis situasjonen fortsetter som i dag. Han frykter at hele selskapet kan kollapse, om frakttilskuddet i tillegg forsvinner.

- Gjennomfører de dette så kan de like gjerne tilby oss flyttetilskudd her ute på Træna. Folk vil stå uten arbeid og fiskerne vil ikke ha noe sted å levere, mener Sjøset. 

- Vi tar livet av oss selv 

Tunge år i motbakke for å klare å holde mottakssituasjonen gående for de rundt 30 fiskefartøyene som anleggene betjener, begynner å tære på kreftene.

- Vi tar livet av oss sjøl med all jobbinga. Til og med på natten jobber man, når man ligger i sengen og lurer på hva man skal gjøre for å få dette til å gå rundt. Det er ei trasig utvikling, men jeg forventer ikke noe forståelse for det fra dem som skal ta avgjørelsene i dette landet, til det er de for langt unna Træna til at de er i stand til å lytte til oss, avslutter Sjøset. 

- Næringa må finansiere ordninga

Høyres fiskeripolitiske talsmann, Tom-Christer Nilsen, presiserer at ingen mener at føringstilskuddet skal bort

- Spørsmålet er om det er staten eller fiskesalgslagene som skal betale for ordninga, påpeker Nilsen. 

zoomNÆRINGEN MÅ DELE: Tom-Christer Nilsen (H) er fiskeripolitisk talsmann og mener det er salgslagene som må finansiere disse ordningene i fremtiden. 
NÆRINGEN MÅ DELE: Tom-Christer Nilsen (H) er fiskeripolitisk talsmann og mener det er salgslagene som må finansiere disse ordningene i fremtiden. 

Han presiserer at han er klar over at en del av mottaksstrukturen er avhengig av tilskuddet, men mener at tilskuddet alene ikke er avgjørende for at de er kommet i en slik situasjon. 

- Selv med dette tilskuddet vil mange selskap i slike områder være sårbare, spesielt på grunn svingninger i markedssituasjonen og råstofftilgangen, sier Nilsen til Fiskeribladet. 

Råfisklaget med penger på bok

Nilsen mener det i utgangspunktet bør være næringene selv som finansierer sine egne transportkostnader. Han peker blant annet på at Norges Råfisklag har inndratte midler på bok, tatt i fangstbeslag fra fiskere som har overfisket kvota si. 

- Hvorfor skal inndratte midler fra ulovlig aktiviteter brukes til transportutjevning for fiskemottak? 

- Disse midlene er et resultat av at Norges Råfisklag trer inn som myndighetsutøver på vegne av staten, og det var aldri meningen at de skulle stå og hope seg opp på bok, svarer Nilsen. 

Store konsern med føringstilskudd

Blant selskaper som mottar føringsstilskudd finner vi blant annet Lerøy Norway Seafood AS med 2,3 millioner kroner og Nergård-konsernet med i underkant av èn million kroner i tilskudd. 

- Er det riktig at konsern som omsetter for milliarder, slik som Lerøy- og Nergård-konsernet, mottar slike midler? 

- Om de har mottatt midlene så er det fordi de har oppfylt kriteriene, så slik sett har ingen gjort noe feil. Likevel var det ikke transport mellom egne prosesseringsanlegg for store konsern ordningen var ment for, påpeker Nilsen. 

Han mener derfor man må se på hvordan tildelingskriteriet for fremtiden kan bli mer målrettet.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00