KRITISK: Vestland Høyre er kritisk til regjerignens planer om en kvotebank. Her er ringnotbåtene "Elisabeth" og "Krossfjord" på fiske.Foto: Rune Kvamme
KRITISK: Vestland Høyre er kritisk til regjerignens planer om en kvotebank. Her er ringnotbåtene "Elisabeth" og "Krossfjord" på fiske.Foto: Rune Kvamme

Høyre i vest sier nei til kvotebeholdning

Vestland Høyre vil advare sterkt mot forslaget til at staten skal ha en egen kvotebeholdning.

Leserinnlegg
Skrevet av30. september 2019 15:13Oppdatert:
30. september 2019 15:18

Fiskeriene er en allmenning som tilhører alle innbygger i Norge, ikke staten. Det er fiskerne som har rett til å fiske i allmenningen, ikke staten. Landsmøtet i 2019 tok klar avstand fra å innføre grunnrenteskatt i fiskeriene, og dette har form av en grunnrenteskatt på strukturkvoter.

Ideologisk er det ikke rett for Høyre å gå inn for at staten skal overta eierskapet til det som i dag er hele folkets eiendom, forvaltet av private fiskere. Ideologisk er det også galt at en skal innføre en ordning som gjør at staten sakte men sikkert overtar en stadig større del av kvotene, gjennom at litt av kvoten tilfaller staten hver gang kvoter slås sammen.

Prinsipielt er det galt at den som har ansvaret for å forvalte ressursene bærekraftig, gi tillatelser, kontrollere og regulere, også skal være eier og aktør i det markedet den regulerer. 

Vestland Høyre ser det som svært uheldig for bærekraft og regulering at staten skal ha en egeninteresse i kvotemarkedet, og at staten skal ha en direkte økonomisk interesse i høye kvotepriser. De setter forvaltningen i en uheldig dobbeltrolle, som ikke fullt ut kan fjernes gjennom statlig ansvarsfordeling.

zoomTom Georg Indrevik, leder i Vestland Høgre.
Tom Georg Indrevik, leder i Vestland Høgre.

I tillegg bryter dette med det som har vært forståelsen av kvotesystemet fra alle parter, inkludert Høyesterett; at kvotene skal falle tilbake til den fartøygruppen de kom fra. En statlig utleieordning er ikke et slikt tilbakefall, fordi staten beholder kvotene i sitt eie. Dette oppleves som et brudd på norsk forvaltningstradisjon og den forutsigbarhet som kan forventes i forholdet mellom fiskere og reguleringsmyndighet.

Dette virker også som en svært kostbar og ineffektiv måte å skaffe statlige inntekter på. Nok en gang kommer et forslag der kystens folk skal betale en ekstra høy skatt for å skape verdier av våre felles ressurser.

Vestland Høyre sier derfor nei til et statlig kvoteran.

  • Faste kvoteandeler.
  • Markedsplass for kvotehandel.
  • Overgang til reell hjemmelslengde, så fremt det blir overgangsordninger som ivaretar fiskernes mulighet til å anskaffe fartøy tilpasset de kvoter og rettigheter en i dag har.
  • Kvoteutleieordning.
  • Enhetlige avkortninger ved strukturkvoter i hele landet.
( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

- Er hvalsafari bærekraftig?

Leserinnlegg
20. november 2019 10:08

- Regjeringa tar vogntogulukkene på alvor

Leserinnlegg
20. november 2019 10:02

«Mytekalenderen»: Fiskekvoter er ikke privates- men folkets eiendom!

Leserinnlegg
9 kommentarer20. november 2019 08:36

Fiskekjøper: - Føler meg som en naiv fjott i utkantens utkant

Leserinnlegg
2 kommentarer19. november 2019 08:45

- Overgrep mot kystfolket

Leserinnlegg
5 kommentarer18. november 2019 12:09

Kunnskap for et bærekraftig havbruk

Kommentar
1 kommentar16. november 2019 17:10

Kommentar: - Pinlig retrett for Nesvik

Kommentar
8 kommentarer12. november 2019 17:30
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00