PROBLEM: Lakserømmingen er egentlig et større problem for oppdrettsnæringen enn omgivelsene. Det meste av fisken som rømmer dør, slik at kostnadene i forhold fremtidige inntekter og ødelagt omdømme er større enn faren for villaksen.Foto: Ivar Johnsen/Nordlaks
PROBLEM: Lakserømmingen er egentlig et større problem for oppdrettsnæringen enn omgivelsene. Det meste av fisken som rømmer dør, slik at kostnadene i forhold fremtidige inntekter og ødelagt omdømme er større enn faren for villaksen.Foto: Ivar Johnsen/Nordlaks

- Rømming koster penger og går utover omdømme

Leder
30. september 2019 05:00

Hittil i år har det rømt i underkant av 300.000 laks, noe som gjør 2019 til et svært dårlig år for oppdrettsnæringen. Det er ikke bra at disse tallene har skutt i været, men samtidig er det viktig å påpeke at svært mye av den rømte fisken ikke er så farlig for omgivelsene som mange vil ha det til. Svært mye liten fisk er rømt, og sjansen for at den vil overleve er marginal. Likevel er det ikke bra for næringen at tallene skyter i været - hverken økonomisk eller for omdømmet. 

Laksenæringen har de siste årene jobbet intenst med å få ned rømmetallene. Dette har de også lyktes med, og skal ha honnør for den jobben de har gjort. Etter verstingåret 2006, da det rømte 1,2 millioner fisk, har det gått riktig vei. Næringen tok grep og satte rømming høyt på dagsordenen, og i 2017 var det knapt noe rømming i det hele tatt. I 2018 og i år har imidlertid tallene økt igjen, noe som bør få næringen til å slå på varsellampene. Dette er en trend som må snus.

Når vi i tillegg til rømming vet at det dør svært mye fisk i merdene, har bransjen en jobb å gjøre. I 2017 døde det eksempelvis 53 millioner oppdrettsfisk i anleggene, noe som ville hatt en salgsverdi på 13 milliarder kroner. Selv om den rømte fisken utgjør en svært liten del sammenlignet med disse tallene, koster også rømmingen næringen dyrt. Det bør være motivasjon nok til å få stoppet problemet. 

Av årets registrerte rømming på 280.000 individ var 77 prosent (217.000) lakseyngel. Dette er fisk som ikke kommer til å overleve i sjøen, og utgjør derfor en veldig liten trussel for andre bestander. Også flere av de andre rømningene dreier seg om liten fisk, som i realiteten ikke vil kunne leve lenge. Det betyr at denne fisken på ingen måte er et så stort problem for villaksen som de ivrigste kritikerne mener.

Årets rømninger et større problem for yngel- og lakseprodusentene enn for omgivelsene.

Det er større fisk som truer villaksen om den kommer opp i elvene. En av årets rømninger er av slik karakter (17.000 rømt fisk i Sognefjorden). Mengdene stor fisk er likevel ikke større enn at det kan defineres som nokså udramatisk. 

Dette er også noe tidligere NSL-topp Frode Reppe påpekte i forrige uke. Det hadde vært langt verre om det rømte slakteklar kjønnsmoden laks om sommeren. Han etterlyser derfor en gjennomarbeidet trusselvurdering, opp mot hvilken fare den rømte fisken er. 

Slik vi ser det er derfor årets lakserømninger et langt større problem for yngel- og lakseprodusentene enn for omgivelsene. Selskapene vil gå glipp av store fremtidige inntekter, og hver eneste slik rømming er med på å ødelegge omdømmet til en hel næring. Det hjelper heller ikke på at det kan virke som om rømningene skyldes slurv og menneskelige feil. Næringen er nå blitt så voksen at slike barnesykdommer burde vært luket bort.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00