NYE TANKER: Mesopelagisk fisk og andre organismer på lavere trofiske nivåer har et stort potensial både som mat direkte, som ingredienser og som råvarer til fôr til intensivt oppdrett, påminner dagens gjesteskribent. Her et glimt fra et tokt med ringnotsnurperen og tråleren «Birkeland» i forsøksfiske etter mesopelagisk fisk.Arkivfoto: Leif Grimsmo/Sintef Ocean
NYE TANKER: Mesopelagisk fisk og andre organismer på lavere trofiske nivåer har et stort potensial både som mat direkte, som ingredienser og som råvarer til fôr til intensivt oppdrett, påminner dagens gjesteskribent. Her et glimt fra et tokt med ringnotsnurperen og tråleren «Birkeland» i forsøksfiske etter mesopelagisk fisk.Arkivfoto: Leif Grimsmo/Sintef Ocean

Nå må vi hive oss rundt!

Fisk og andre marine matvarer kan bidra til et sunnere klima.

Kommentar
Skrevet av8. september 2019 14:22

I juli traff en hetebølge oss og på en dag i august smeltet over ti milliarder tonn is på Grønland på én dag. I disse dager har vi ekstremnedbør flere steder i landet, og det er ikke første gangen i år.

Forskerne er enige om at disse hendelsene er konsekvenser av menneskeskapte klimaendringer. Men situasjonen er mer alvorlig enn disse eksemplene tyder på. Ifølge en rapport som FNs klimapanel nylig la fram, kan klimaendringene få store konsekvenser for verdens matproduksjon. Den slår samtidig fast at maten vi spiser er en del av løsningen. Vi må produsere maten uten å ødelegge landområdene og vi må legge om kostholdet. Om lag en fjerdedel av klimagassutslippene i verden kommer fra jordbruk, skogbruk og annet landbruk. Reduser kjøttforbruket og gå over til mer plantebasert mat, sier panelet, og kast ikke så mye mat! 

Men fisk og andre marine matvarer nevnes ikke som en del av løsningen. Her har kanskje klimapanelet oversett noe? For havet og det marine miljøet kan være en del av løsningen, også når det gjelder produksjon av mat. Som vi vet er det store uutnyttede muligheter til å produsere mer mat i havet, basert på havets egne råstoffer. Mesopelagisk fisk og andre organismer på lavere trofiske nivåer har et stort potensial både som mat direkte, som ingredienser og som råvarer til fôr til intensivt oppdrett. Men det har også tang, tare og andre alger som vi kan dyrke i havet.

Vi må utvikle nye løsninger som ingen har sett ennå - og vi må gjøre det nå!

Skal vi unngå adskillig større globale og lokale konsekvenser enn de jeg nevnte innledningsvis, må vi sette inn effektive tiltak og vi må sette dem inn nå. Dessverre så er det ikke nok å bare endre matvanene våre. Alle har sikkert fått med seg at vi må redusere klimagassutslippene kraftig. Skal vi klare å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, så må vi halvere de globale utslippene innen 2030. Innen 2050 så kan vi bare slippe ut en brøkdel av den CO2 som vi slipper ut i dag. Vi må altså meget raskt se en effekt, det er bare 11 år til 2030! Det er ikke vanskelig å se at det er krevende.

Så er det også slik at det er helt nødvendig å fjerne CO2 fra atmosfæren, både CO2 som allerede er sluppet ut og CO2 som vil bli sluppet ut. Uten det vil vi ikke klare å holde temperaturen under 1,5 grader. Slike negative utslipp, eller kanskje vi skal kalle dem for klimapositive tiltak, ser ut til å gå under radaren for de fleste beslutningstakere. Og kanskje for de fleste av oss andre også? Utfordringene står i kø, også her. Det er ingen lettvinte løsninger å finne. Det er store mengder CO2 som må fanges, vi må finne egnede lagringssteder og løsningene vi trenger for å fange CO2 er stort sett ikke utviklet ennå. Et annet poeng er at CO2 og andre klimagasser må lagres i lang tid for at det skal ha noen effekt. Det finnes ingen fasit på hvor lang tid det må være, men 500 år en nevnt som en mulighet. Kan havet brukes der også? Hvis vi produserer store mengder tare som da tar opp CO2 fra havet, og så omdanner den til en form som ikke brytes ned raskt, vil det da bli akseptert å deponere den på store havdyp slik at den «forsvinner» i mange hundre år?

Konklusjonen er at det er mange diskusjoner vi må ta, vi må utvikle nye løsninger som ingen har sett ennå - og vi må gjøre det nå! For jo lengre vi venter, jo vanskeligere blir det.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Bli slank, smart og lev lenge

Kommentar
19. september 2020 12:59

Digitalisering øker kvaliteten på forsøk

Kommentar
19. september 2020 10:33

Kjære delegat, pust med magen

Leserinnlegg
18. september 2020 08:36

Det marine økosystemet i nord er i endring

Kommentar
17. september 2020 19:22
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.