RUSSLAND: På Dorgomilovsky-markedet i Moskva er det langt mellom de norske laksestykkene. Markedet er kjent for sine råvarer av kjøtt, fisk og grønt.Foto: Aleksander Nordahl
RUSSLAND: På Dorgomilovsky-markedet i Moskva er det langt mellom de norske laksestykkene. Markedet er kjent for sine råvarer av kjøtt, fisk og grønt.Foto: Aleksander Nordahl

- Hva er status fem år etter at Russland stengte dørene for norsk sjømat?

Russland var Norges største enkeltmarked for laksefisk. Men hvordan har det gått med oss, hvordan har det gått med Russland?

Kronikk

For oss kan vi nå konkludere med at den globale etterspørselsveksten «spiste opp» effekten av bortfallet av Russland i løpet av kort tid. Allerede før det hadde gått tre måneder passerte prisen for fersk laks nivået før utestengelsen. I august året etter var den norske eksportprisen for fersk laks 20 prosent høyere enn i august 2014, samtidig som det globale utbudet av atlantisk laks økte med 3 prosent.

Ørret ble hardest rammet

Utestengelsen gikk hardest ut over ørreten. Russland var mottagerland for over 40 prosent av den norske ørreteksporten, så derfor ble det innført tiltak for å gi næringen tid til å utvikle nye markeder. I dag har USA blitt det største markedet for ørret. Før 2014 ble det ikke ble eksport ørret til USA. Sammenligner vi utviklingen de siste 12 månedene med tilsvarende periode i 2014, så økte verdien av ørreteksporten med 30 prosent, mens for laks er veksten på hele 60 prosent. Samtidig er volumet av ørret, omregnet i rund vekt, redusert med 3 prosent, mens for laks er volumet økt med 7 prosent. Det har altså vært en betydelig prisvekst på laks som følge av økt global etterspørsel.

Til tross for at vi fant nye markeder, har bortfallet av det russiske markedet medført et tap for Norge

zoomSjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd
Sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd

Fra ferskt til fryst i Russland

Hva så med det russiske markedet? Det har naturlig nok blitt mindre. Fra et konsum på omkring 70 tusen tonn importert ørret 2013, noe som tilsvarer en knapp halvkilo ørret per innbygger, ligger importen nå på vel 20 tusen tonn. For atlantisk laks har volumet gått fra 170 tusen tonn til cirka 90 tusen tonn rund vekt. Fra å være et marked dominert av fersk laks, er markedet nå dominert av fryst laks. Årsaken er at Færøyene, som fortsatt har tilgang til markedet, har en mye lavere produksjon enn Norge og en dyrere logistikk. Chile, som er verdens nest største produsentnasjon av atlantisk laks, leverer kun fryst laks og ørret til Russland.

På grunn av svekkelsen av rubler har russiske konsumenter fått en ekstra økning i prisen. For eksempel økte konsumentprisen for fersk laks i gjennomsnitt med 88 prosent fra august 2014 til august 2015. Til sammenligning økte prisen i Frankrike med 10 prosent den samme perioden.

Problemer med egenproduksjonen

Produksjonsmessige utfordringer i Russland førte til fall i egenproduksjonen av atlantisk laks, fra om lag 12 tusen tonn i 2014 til 6 tusen tonn i 2018. I 2019 er produksjonen forventet å øke til om lag samme nivå som i 2014. For stor marin ørret er det forventet en produksjon på 6000 tonn i år. I 2014 ble det ikke produsert marin ørret i Russland. Selv om det er et offisielt uttalt ønske om å øke selvforsyningen av sjømat, har egenproduksjonen ikke vært tilstrekkelig til å demme opp for redusert import. Ifølge offisielle tall har det totale sjømatkonsumet i Russland falt fra 20-21 kg per innbygger i 2013 til 15-16 kg i 2018.

Utestengelsen har ført til tap

Til tross for at vi fant nye markeder, har bortfallet av det russiske markedet medført et tap for Norge. Etterspørselsveksten globalt ville ha vært større med en normal markedsadgang til

Russland. I den sammenheng er det interessant å sammenligne dagens situasjon med hva som kunne ha vært situasjonen dersom Russland hadde fortsatt markedsutviklingen i samme trend som før august 2014. Sammen med analyseselskapet Capia har vi i Sjømatrådet utviklet en global laksemodell, der vi har tallfestet sammenhengene i laksemarkedet, basert på historiske data. Her har vi forsøkt å estimere hva bortfallet av det russiske markedet har betydd i kroner og øre.

Hvis vi legger til grunn at den russiske etterspørselsveksten ville vært på 10 prosent, noe som var gjennomsnittsveksten før 2014, viser modellen at norsk laksenæring har tapt over 20 milliarder kroner på manglende tilgang til Russland i perioden 2015 til 2018.

Så hva vil en gjenåpning av Russland bety i kroner og øre? Dersom vi hadde fått full tilgang til Russland, og legger til grunn en rask vekst i etterspørselen tilbake til et forventet nivå, upåvirket av importrestriksjonen, ville det gjort at prisen på norsk laks ville gå opp med om lag 1 krone og 50 øre, hvilket vil gi en merverdi på totalt 1,7 milliarder kroner i 2019.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Når sverting forkles som debatt

Leserinnlegg
1. april 2020 20:33

Selfangst uten inspektører må stoppes

Leserinnlegg
1. april 2020 11:43

Fisken må komme Nord-Norge til gode

Leserinnlegg
31. mars 2020 12:08

LoVe Lofoten

Kommentar
29. mars 2020 10:12

Snytt for 1,5 mrd. kr og 2000 arbeidsplasser

Leserinnlegg
28. mars 2020 14:41
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00