RENNA: Her er en av storfangstene til Arild Pedersen fra renna midtfjords i Båtsfjord som hadde krabber til minst et femtitalls båtkvoter uten at det så ut til å minke.Foto: Privat
RENNA: Her er en av storfangstene til Arild Pedersen fra renna midtfjords i Båtsfjord som hadde krabber til minst et femtitalls båtkvoter uten at det så ut til å minke.Foto: Privat

Fiskerne fant krabbe-eldorado, Båtsfjord renner full av kongekrabbe

På nøyaktig samme sted - i ei renne på bunnen midtfjords i Båtsfjord, har et 50-talls små båter fisket sine kongekrabbekvoter.

Fangst
Einar Lindbæk
Telefon 70 15 57 69
Mobil 932 56 323
16. august 2019 19:30

Fjorden renner bokstavelig talt full av krabber år etter år og fenomenet er allment kjent blant kongekrabbefiskerne som benytter området som sin egen lille gullgruve.

- Jeg kan bekrefte denne historien fordi jeg har selv fisket der. Det må være voldsomme mengder med krabber som finner veien til renna, sier fisker Arild Pedersen fra Båtsfjord.

Han fisket selv sin hele kongekrabbekvote på å dragninger med 11 teiner i renna. Han har full kvote på 1940 kilo og hadde ingen problemer med å ta kvoten.

Krabbe overalt

- Den aktuelle renna er på 60 favners dybde. Mitt inntrykk er at det blir mer og mer krabbe i sjøen. Man får krabben enten man fisker oppe i fjæra eller nede på leira, sier Pedersen som også er veldig fornøyd med prisen på 200 kroner kiloet med levering til Lerøy i Båtsfjord.

Kongekrabberettigheter

I dag er området øst for 26 lengdegrad kvoteregulert når det gjelder kongekrabbefiske.

Vest for 26. lengdegrad er det «utryddingsfiske» etter kongekrabbe.

Fiskere fra Måsøy og østover kan i dag delta i det kvotebelagte området.

Nå foreslår fiskeriminister Harald T. Nesvik i et forslag som han sendte på høring 9. juli at også fiskere i kommunene Alta, Loppa, Hasvik, Hammerfest og Kvalsund skal få delta i kongekrabbefisket i øst.

I år er det ifølge Fiskeridirektoratet 693 fartøy som deler på kongekrabbekvoten.

Det er potensielt 179 fartøy i de fem kommunene i vest som kan oppfylle vilkårene for å delta i dette fisket øst for 26. lengdegrad.

Det betyr at totalkvoten vil bli delt på flere båter.

Andre skal ha fått 220 kroner kiloet, begge priser godt over minsteprisen. Det betyr at Pedersens fulle kongekrabbekvote på 1940 kilo hadde en fangst verdi på nær 400.000 kroner.

- Kongekrabbefisket er lettjente penger. Kvaliteten på krabben er like god om sommeren som om høsten. I Båtsfjord har de fleste allerede fisket årets kvote, sier Pedersen til Fiskeribladet.

Barnebarna hjalp til

Fiskeren tok kvoten sin i juli med barnebarna som mannskap.

- Bare synd det ikke ble skikkelig sommer i Båtsfjord i år. Da hadde fangstingen blitt den rene idyllen, sier han. 

 Pedersen måtte skifte ut sin større sjark med en mindre for å få kongekrabbekvote fra 2014. Driftsgrunnlaget ellers er torskekvoten i Åpen gruppe som gir fordeler til fiskere fra i Finnmark og noen andre kommuner med innslag av samisk befolkning.

20 millioner til Båtsfjord

I Båtsfjord er det 48 båter under 11 meter som utgjør hovedtyngden i kongekrabbeflåten. Selv om det er noen båter med halv kvote, er det grunn til å anslå at sjarkflåten i Båtsfjord i år kan fiske kongekrabber for 20 millioner kroner. Med de gode prisene som har vært i sommer, har det ikke vært noen grunn til å vente med å fiske til høsten. Særlig når fjorden renner full av store og attraktive kongekrabber.

Historien om stormfiske av krabber i Båtsfjord er ikke enestående. En sjark skal ha tatt hele sin kongekrabbekvote i et sjøvær i Syltefjord. Det har ikke lyktes Fiskeribladet å komme i kontakt med eieren av denne båten for å få bekreftet historien.

zoomUKJENT: De enorme kongekrabbefangstene utenfor Båtsfjord kommer overraskende på krabbeforsker Jan H. Sundet.
UKJENT: De enorme kongekrabbefangstene utenfor Båtsfjord kommer overraskende på krabbeforsker Jan H. Sundet.

Forsker ikke i Båtsfjord

Krabbeforsker Jan H. Sundet ved Havforskningsinstituttet var ikke klar over de store fangstene av kongekrabber som ble tatt på samme sted i Båtsfjord da Fiskeribladet kontaktet han.

- Vi har ikke forsket i Båtsfjord, bare på «yttersida», men der har det vært problematisk å drive med kongekrabbetråling i hele Østhavet på grunn av redskapen er blitt ødelagt. Nå håper vi at en ny type utstyr som vi skal ta i bruk i år, skal løse dette problemet.

Sundet sier at HI hadde teinestasjoner i flere fjorder inklusiv Båtsfjord, men at det på mange år ikke har vært forskning der.

- Problemet med slike hull og renner fulle av krabber, er at de ikke sier så mye om bestanden, bare at de står tett i et mindre område. Når vi skal ta målinger som gir en ideks på krabbebestandens størrelse, er vi avhengig av å forske på «hele» området, sier Sundet. 

Tåler dagens uttaksnivå

 - Dere satte ned kongekrabbekvoten i år, kan ikke observasjonene fra fiskerne tyde på at bestanden er i vekst, særlig når det fanges så mye stor krabbe? 

 - Vi mener at bestanden tåler et uttak på 1000-1500 tonn årlig. I år ligger vi på 1450 tonn. Vi har vært oppe i 2000 tonnfor tre-fire år siden og måtte deretter sette ned årskvoten fordi uttaket hadde vært for stort. Det er en mer robust bestand enn vi hadde forestilt oss, men vi står fast på at et uttak på nivå med det vi har i år er forsvarlig ut fra de resultater som vi har fra forskningen, sier Sundet.

Havforskningsinstituttet skal gjennomføre sitt årlige kongekrabbetokt i perioden 2.-21. september.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.