SKAPER DEBATT: Sjømat Norge mener de har store deler av næringen med seg når de sier at aktørene har hatt god nok tid til å innfase de nye reglene om at alle mobile mottak skal godkjennes av Mattilsynet. Foto: Eskild Johansen
SKAPER DEBATT: Sjømat Norge mener de har store deler av næringen med seg når de sier at aktørene har hatt god nok tid til å innfase de nye reglene om at alle mobile mottak skal godkjennes av Mattilsynet. Foto: Eskild Johansen

- Kongekrabben - en suksesshistorie vi må ta vare på

Sjelden har en større plage blitt til en større suksess. Kongekrabben har gått en lang vei fra å være uønsket og utskjelt til å bli et av sjømatnæringens ypperste produkter.

Leserinnlegg
1. juli 2019 14:11Oppdatert:
1. juli 2019 15:35

Innlegget er skrevet av Kristin Alnes (Sjømat Norge) Bjørn Ronald Olsen (Cape Fish) Ørjan Nergård (Lerøy Norway Seafoods), Svein Ruud (Norway King Crab), Frank Kristiansen (Båtsfjordbruket), Sverre Søraa (Coast Seafood) og Bård-Thomas Østvang (Norwegian Fish Company).

Mye er gjort rett i håndteringen av krabben. Myndighetene har sørget for en god forvaltning av bestanden. Reguleringene har gitt en nødvendig profesjonalisering av næringen, med yrkesfiskere som har fartøy og kunnskap til å ivareta god kvalitet og stabile leveranser. Landindustrien har utviklet produkt, logistikkløsninger og marked. En omfattende produksjons- og markedsomlegging fra fryst produksjon til levende krabbe har løftet kongekrabben til eventyrlige verdier.

I en nasjonal debatt om verdiskaping av det norske råstoffet, helårlige lønnsomme arbeidsplasser og aktivitet langs kysten kan kongekrabben med fordel løftes frem.

Men suksesshistorien har også en bakside. Den høye verdien på kongekrabbe har skapt grobunn for et svart marked. Sjømat Norge har lenge vært bekymret for at dagens forvaltningsregime og markedssuksess undergraves av et tilnærmet systematisk ulovlig fiske. Næringen selv har derfor tatt initiativ til og støtter helhjertet opp om de grep som myndighetene har iverksatt for å redusere muligheten til ulovlig omsetning av kongekrabbe. Dette gjelder både bruken av mobile kjøpsstasjoner, bruken av samleteiner og individmerking av krabbene. 

Dette er målrettede tiltak som vil redusere omfanget av ulovlig fiske og forenkle kontrollen for myndighetene. I oppbyggingen av næringen var mottaksstrukturen mer spredt og mobile kjøp hadde en praktisk funksjon for flåten. I dag har vi mottak på fjord og nes nær sagt i hele Finnmark, og lang gangtid fra fiskefeltene er ikke et gyldig argument. Resultatet blir ofte at mobile kjøp foretas i umiddelbar nærhet til faste mottak.

Næringen registrerer at fiskeriministeren ønsker å utsette håndhevingen av Mattilsynets regelverk for godkjennelse av mobile kjøpsstasjoner til 1. januar 2020. Dette er det ingen grunn til.

Sjømat Norge og våre medlemsbedrifter ønsket primært et generelt forbud mot mobile kjøpestasjoner for kongekrabbe. Vi mener imidlertid at departementets beslutning om å kreve at kjøretøy som brukes for mobile kjøp skal være godkjent av Mattilsynet er et godt tiltak. Dette sikrer lik praktisering av et regelverk som gjelder både for faste mottak (anlegg) og mobile stasjoner. I tillegg til at det vil ha positiv effekt for å begrense ulovlig omsetning vil det også være med å sikre like konkurransevilkår.

Vi er overrasket over at fiskeriministeren, som har gått høyt på banen mot ulovlig fiske, legger opp til å forlenge en praksis både næringen selv og tilsynsmyndighetene har advart mot. Kravet om at mobile kjøp av kongekrabbe må skje i tråd med Mattilsynets regelverk må derfor innføres med det samme.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00