STORE FIKK MEST: De største oppdretterne har fått flest tillatelser. Veterinær og forsker Arve Nilsen tror ikke det nødvendigvis er til det beste for miljø og fiskevelferd. Her på AkvaFutures anlegg på Sæterlandet i Velfjord i Brønnøy.Foto: Simon Aldra
STORE FIKK MEST: De største oppdretterne har fått flest tillatelser. Veterinær og forsker Arve Nilsen tror ikke det nødvendigvis er til det beste for miljø og fiskevelferd. Her på AkvaFutures anlegg på Sæterlandet i Velfjord i Brønnøy.Foto: Simon Aldra

- Åpenbart at uviklingstillatelsene er tilpasset de største oppdretterne

Ny teknologi basert på åpne merdsystemer, har fått tildelt 38.750 tonn laks i utviklingstillatelser. Lukka teknologi har fått 8.900 tonn. Er det til beste for miljøet?

Havbruk
Kjersti Sandvik
21. august 2019 10:01Oppdatert:
21. august 2019 10:05

Vil dette bidra til innovasjon som kommer hele næringen til gode og føre den inn i et mer miljøvennlig spor, er spørsmålet Fiskeribladet har spurt veterinær og forsker Arve Nilsen. Han har nylig sendt inn sin doktorgrad på lukkede merdsystemer. 

Sikre seg

- Jeg tror de store oppdretterne, som satt og så på at lønnsomheten deres gikk i været og samtidig manglet muligheter til å få flere konsesjoner i sjø, nærmest satt stand by hos politikere og byråkrater og fortalte dem at de måtte finne på noe for å gi mulighet for ny vekst, sier Nilsen til Fiskeribladet.

Arve Nilsen

Ansatt hos Veterinærinstituttet i Trondheim

Dr.graden er utført ved NMBU, Veterinærhøgskolen i Oslo og i samarbeid med IRIS (NORCE) og NORD Universitet.

Har jobbet tett på et næringslivsprosjekt med utvikling og testing av lukket merdteknologi, lokalisert i Brønnøysund. Firmaene som driver prosjektet er i dag, AkvaDesign as og AkvaFuture as, driver med oppdrett av laks på tre lokaliteter, med to utviklingstillatelser og tre FoU-tillatelser.

Arbeidet med dokumentasjon startet allerede i 2012, men dr.graden ble gjennomført i perioden 2015 til 2019.

Når kriteriene for tildelingsrunden er så godt tilpasset store offshore prosjekter og offshore havbruk, tror han det skyldes de store oppdretternes påvirkning under prosessen. Han synes det er helt naturlig om de største aktørene i oppdrettsnæringen forsøkte å få etablert tildelingsordninger som tjener deres interesser.

Nilsen har jobbet tett med Akva Design og Akva Future i Brønnøysund, som produserer lukka merdsystem og driver med tre FoU tillatelser og to utviklingstillatelser. Siden 2012 har han jobbet med å dokumentere hvordan den lukka merdteknologien fungerer, med hovedvekt på lus, fiskevelferd og dødelighet, styring av vannhastighet og temperatur.

God dyrevelferd bør være mer bestemmende enn ønsket om volumvekst. Arbeidsplasser, barnehager og alt i hop er vel og bra, men husdyrhold og matproduksjon handler om mer enn bedriftsøkonomisk lønnsomhet

Arve Nilsen, forsker og veterinær

Minste felles multiplum

Oppdrettsnæringen har hele tiden selv fått bestemme hvilken teknologi de ønsker å bruke. Som virkemiddel til å styre næringen i en bestemt retning, har myndighetene delt ut nye konsesjoner, men noen ganger har det gått kort tid fra konsesjonen er gitt til et bestemt formål, til den er solgt videre. Hva som har kommet ut av dem faglig, er diffust.

- Hvis vi ser på tidligere ordninger, for eksempel runden med de grønne konsesjonene i 2013, er det vanskelig å finne tilgjengelige dokumenter over hva de har bidratt med. For meg ser det ikke ut til at det er laget gode nok retningslinjer for deling av kunnskapen fra disse prosjektene. Det samme mener jeg kan sies om både FoU-tillatelser og de nye utviklingstillatelsene.

zoomLUKKA ANLEGG: Veterinær Arve Nilsen har forsket på lukka merdsystem. 
LUKKA ANLEGG: Veterinær Arve Nilsen har forsket på lukka merdsystem. 

Dårlig dyrevelferd

Nilsen mener næringen ofte leter etter minimumsstandarder. Hvor tett kan fisken stå, før vannkvaliteten blir for dårlig? Hvor lav vanngjennomstrømming må laksen ha før, det blir for lite? Summen av mange forhold som er akkurat bra nok, blir ikke nødvendigvis bra nok for fisken. Han mener forskere, næring og opinion heller bør være mer opptatt av hvordan gjøre det best mulig for dyrene.

- Laksen er laget for å svømme. Det er viktig at det er god nok plass til å svømme i merdene, at fisken får nok oksygen og at den er godt skjermet mot skadelige svingninger i temperatur eller vannkvalitet, sier Nilsen. 

Han mener dagens metoder for å fjerne lus, både rensefisk og lusespylere, er under sterk kritikk på grunn av problemene med dårlig fiskevelferd.

zoomUtviklingskonsesjoner status per juni 2019. 85 søkere har fått avslag. Noen av disse er under klagebehandling.
Utviklingskonsesjoner status per juni 2019. 85 søkere har fått avslag. Noen av disse er under klagebehandling.

Betydelig investering

I lukkede merdsystemer unngår man påslag av lus og dermed også skadelige lusebehandlinger. Mulighetene for å styre vannhastighet og oksygenverdier kan også gi fordeler for både vekst og velferd, sammenlignet med drift i åpne merder.

Nilsen synes det er for tidlig å si noe om konsekvensene av utviklingstillatelsene. Resultatene ligger fram i tid. Likevel er det fristende å gi noen kommentarer.

- Å bygge kostbare eller kompliserte systemer, eller å flytte store anlegg langt til sjøs, vil ikke nødvendigvis gi bedre fiskevelferd eller et mer miljøvennlig oppdrett, sier Nilsen

Ved siden av kravet om betydelige investeringer ligger også en gulrot om betydelige gevinster. Utviklingstillatelsene kan konverteres til vanlige konsesjoner for ti millioner kroner. I det åpne markedet er verdien av en konsesjon opp mot 200 millioner kroner, regnet ut fra hvor mye næringen er villig til å betale for vekst.

- Investeringene de legger inn går for break-even når de kan få kjøpe konsesjonene til langt under minstepris.

Å bygge kostbare eller kompliserte systemer, eller å flytte store anlegg langt til sjøs, vil ikke nødvendigvis gi bedre fiskevelferd eller et mer miljøvennlig oppdrett

Arve Nilsen, forsker og veterinær

zoomFISKEVELFERD: Veterinær Arve Nilsen i Velfjord i Brønnøy. Hvis han skulle få bestemme utviklingen i oppdrettsnæringen, ville han prioritert bedre fiskevelferd.
FISKEVELFERD: Veterinær Arve Nilsen i Velfjord i Brønnøy. Hvis han skulle få bestemme utviklingen i oppdrettsnæringen, ville han prioritert bedre fiskevelferd.

Bedre prioritering

Hvordan kunne så ordningen med utviklingstillatelser vært gjort? 

Nilsen mener at hvis ønsket var å gi en gulrot til ny teknologi, og ikke bare til de store enkeltaktører, kunne man for eksempel hatt en pre-kvalifiseringsrunde der det ble stilt spesifikke målekriterier. I målekriteriet for vekst kunne det vært lagt inn krav om 100 prosent sikring mot lus, systemer for oppsamling av avfall, og integrerte krav til miljø og fiskevelferd.

Hvis han skulle få bestemme utviklingen i oppdrettsnæringen, ville han prioritert bedre fiskevelferd.

- Vi må ha høyere standard for hvordan vi driver matproduksjon enn vi har i dag. God dyrevelferd bør være mer bestemmende enn ønsket om volumvekst. Arbeidsplasser, barnehager og alt i hop er vel og bra, men husdyrhold og matproduksjon handler om mer enn bedriftsøkonomisk lønnsomhet. En liten tenkepause for å finne ut hvordan et husdyrhold med strengere krav til dyrevelferd og miljø skal være, hadde vært på sin plass, avslutter Nilsen.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00