SJØMATEN PÅ KARTET: Tidligere fiskeriminister Per Sandberg (FrP) og administrerende direktør i Sjømatrådet, Renate Larsen, avduket det nye opphavsmerket til Sjømatrådet på Brusselmessa 2017.Foto: Agnar Berg
SJØMATEN PÅ KARTET: Tidligere fiskeriminister Per Sandberg (FrP) og administrerende direktør i Sjømatrådet, Renate Larsen, avduket det nye opphavsmerket til Sjømatrådet på Brusselmessa 2017.Foto: Agnar Berg

- Mer av den gode kommunikasjonen

Kommunikasjon er ett av Sjømatrådets fem virksomhetsområder, og et eget, viktig fagfelt.

Leserinnlegg

Fredag 10. mai hadde journalist i Fiskeribladet, Ole Erik Klokeide, på trykk en kommentar om Sjømatrådets ressursbruk. Det skulle vi gjerne ha svart på tidligere, men som helt fersk kommunikasjonsdirektør har det vært mye å sette seg inn i.

La oss først få avklart organiseringen. Etter omstillingsprosessen i Sjømatrådet ble byråstrukturen endret. Antall byrå og konsulentselskap ble redusert fra over 40. Nå har vi fem byråer, hvor ett jobber innen PR - ikke fire, som Klokeide skriver. Vi har også ryddet opp i vår egen nettside, slik at det skal være tydelig for alle hvordan Norges sjømatråd er organisert for å løse oppgavene best mulig.

zoomChris Guldberg, kommunikasjonsdirektør i Norges sjømatråd
Chris Guldberg, kommunikasjonsdirektør i Norges sjømatråd

Økt kunnskap og preferanse

 Sjømatrådets overordnede oppdrag er å øke kunnskapen om og etterspørselen etter norsk sjømat. Vi vet at de som har kunnskap om sjømaten vår også har en preferanse for den, og kunnskap bygges gjennom tydelig og effektivt kommunikasjonsarbeid - tuftet på markedsarbeid, analyse og innsikt.

Kommunikasjon er ett av Sjømatrådets fem virksomhetsområder, og et eget, viktig fagfelt. Når vi vet at 36 prosent av den norske befolkningen har lite eller svært liten kunnskap om sjømatnæringen, nasjonens viktigste framtidsnæring, understreker det vårt poeng.

Sjømat = Norge

 Vi har en tydelig plan for hvordan vi benytter ressursene våre, også innenfor kommunikasjonsfeltet.

Det handler om å fortelle historien om norsk sjømat hjemme og ute. Som Klokeide helt riktig skriver, har Sjømatrådet sammen med de ulike bransjene i næringen utviklet ni artsstrategier som er førende for alle markedsplaner.

Dette handler for eksempel om at norsk laks skal være foretrukket i 23 land, at klippfisken vår skal være den best likte i Portugal og Brasil og at vi skal forsterke den norske makrellens posisjon i Japan og Sør-Korea.

Ute i verden gjør folk koblingen mellom pizza og Italia, burger og USA - og på samme måte kobles sjømat og Norge. Assosiasjonene og kjennskapen til Norge som sjømatnasjon er i verdenstoppen, og de siste fem årene har assosiasjonene til Norge som sjømatnasjon økt med 40 prosent.

Norsk sjømats sterke posisjon ute i verden er et resultat av godt kommunikasjonshåndverk over lang tid, og det skal jeg med stolthet bidra til å videreføre og videreutvikle.

Kampen mot fake news

 Internasjonalt ble én av fem saker om norsk sjømat skapt av Sjømatrådet i 2018, og de totalt 2.704 medieklippene ga verdifull eksponering i våre største markeder. Samtidig er kanskje vårt viktigste arbeid det som ikke vises:

Den største TV-kanalen i Sør-Korea var nylig i ferd med å publisere en reportasje basert på det som viste seg å være fake news. Dette ble avverget fordi vi koblet journalistene med riktige opplysninger og troverdige kilder.

I Italia samarbeidet vi tett med ekspertinstanser i Norge og utlandet for å korrigere en kritisk sak basert på feilaktig informasjon. Med korrekt informasjon ble den snudd til en positiv sak for norsk sjømat. I Sverige måtte statskanalen nylig beklage en svært unyansert framstilling av norsk havbruk.

Åpent og godt samspill med mediene

 Dette er kommunikasjonsarbeid som både tar tid og krefter, men som er viktig. Samspillet med mediene er sentralt. Sammen bidrar vi til åpenhet og sørger for å formidle balansert, korrekt informasjon i et stadig mer polarisert mediebilde.

Vår tilnærming til oppdraget vi har på vegne av norsk sjømatnæring er enkel: Det gjøres mye godt arbeid i næringen, både for å løse utfordringer og ta nye steg. Problemet er at hvis ingen vet om innsatsen, mister den mye av sin verdi. Derfor er kommunikasjon viktig, også for fiskeri- og havbruksnæringen.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Togskammen i nord

Leserinnlegg
15. juli 2019 09:07

Bærekraftig havbruk

Kommentar
14. juli 2019 09:19

Forby turister å ta fisk over grensen

Kommentar
4 kommentarer13. juli 2019 19:52

Levendelagret torsk kan bli en suksess i USA

Kommentar
1 kommentar13. juli 2019 09:15

- Vår grådighet er blitt måkenes sult

Leserinnlegg
2 kommentarer10. juli 2019 12:40

Økt bearbeiding?

Kommentar
7. juli 2019 20:26

Fortsetter det amerikanske eventyret?

Kronikk
1 kommentar7. juli 2019 15:06

Unik innsikt i sjømatvaner

Kommentar
7. juli 2019 08:52

ICES er i endring. Skal Noreg vere med?

Leserinnlegg
6. juli 2019 14:54

Svarte kongekrabber

Kommentar
1 kommentar6. juli 2019 12:54

Vindkraft til havs

Leserinnlegg
3 kommentarer5. juli 2019 20:25
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00