TIDEN GÅR FORT: Det haster med å få ned verdens karbonavtrykk.Illustrasjonsfoto: Jeff Gilbert
TIDEN GÅR FORT: Det haster med å få ned verdens karbonavtrykk.Illustrasjonsfoto: Jeff Gilbert

Tid for tøffe beslutninger

Ulike nettsider presenterer det man kaller for «Karbon nedtellings klokke» - tikk takk...

Kronikk

Hva mange av disse nettsteder presenterer er den tid vi har igjen før man når et bestemt nivå av CO 2 i atmosfæren der den globale temperaturen kommer til å øke med 2 oC sammenlignet med tiden før vi mennesker begynte å øke CO 2 innholdet i atmosfæren. 

zoomTrond M. Dokken Konserndirektør i Norce Klima
Trond M. Dokken Konserndirektør i Norce Klima

Bildet under er et utklipp av en nettside som gir nedtelling til når 2 oC målet er nådd. Her ser vi at når dette ble skrevet, så hadde vi 17 år, 227dager, 7 timer, 57minutter og 17 sekunder igjen - tikk takk. 

Hvis noen velger å sjekke ut ulike nettsider om dette, så vil dere se at antall år og dager vi har igjen før 2 oC temperatur økning er nådd vil variere en del. Kanskje fra 15 til 27 år. Avviket skyldes at de legger til grunn litt ulike utslippsrater av CO 2 over de neste 15-30 år. Noen er litt mer optimistiske, og andre litt mer pessimistiske, men beregningene bak er vitenskapelig holdbare. Hva som er sikkert så langt er at vi fortsetter å øke innholdet av CO 2 i atmosfæren - tikk takk.

zoomNEDTELLING: Karbonklokke slik The Guardian presenterer den på nett.
NEDTELLING: Karbonklokke slik The Guardian presenterer den på nett.

Link til The Guardians karbonklokke finner du her.

Et felles besluttet mål

Hvorfor er 2 oC blitt et mål? Dette ble bestemt på et FN-toppmøte i Paris 12. desember 2015, der ledere fra 196 nasjoner ble enige om at man skal tilstrebe å holde temperaturøkningen globalt til under 2 oC sammenlignet med før-industriell tid, og aller helst til 1,5 oC (Paris-avtalen). Dersom temperaturen globalt øker med mer enn 2 oC, så mener man at verden står ovenfor betydelig risiko for kollaps av økosystemer, økt fare for kritiske vær-hendelser, redusert fiskeri for å nevne noen (IPCC, 2014).

Det er også grunn til å legge til ytterligere et perspektiv i dette. Det er nemlig slik at temperaturøkningen ikke kommer til å fordele seg likt over breddegradene. Økningen i temperatur kommer til å bli langt høyere mot høye breddegrader (arktis), og vesentlig mindre mot tropene. Med andre ord, dette kan bli vår (Norges) utfordring. 

Får konsekvenser for havet

Og når vi først er inne på en del konsekvenser av økt CO 2 i atmosfæren, så har dette også konsekvenser for havet. Havet fanger opp mye av den CO 2 som slippes ut i atmosfæren. Hadde ikke det skjedd, så ville CO 2 i atmosfæren vært vesentlig høyere. Omtrent 30 prosent av all CO 2 som slipper ut i atmosfæren tas opp i havet. 

Det er sannsynlig at vi står ovenfor et endret fiskeri i fremtiden

Takk og lov kan vi si om det, men det får dessverre andre konsekvenser. Havet blir surere. Derfor hører man om korallrev som ikke lengre er i balanse. Havet begynner å tære på karbonat. Det finnes utrolige mengder med levende planter og organismer i havet som beskytter sitt organiske vev ved å bygge et skall av karbonat rundt seg. Dette er organismer som holder fotosyntesen i gang, og bidrar til å ta CO 2 ut av omløp. Og ikke minst så er de mat for andre arter. Selv om dette ofte dreier seg om mikroskopiske organismer, så utgjør disse en stor del av biomassen i havet, men disse står i fare for å kunne bli betydelig redusert på grunn av karbonatoppløsning i havet. 

Fisket vil endre seg

Tar man ut deler av bio-massen, så får dette konsekvenser i hele næringskjeden. Det bør bekymre folk innen fiskerinæringen, både hva gjelder tradisjonelt fiskeri, og de som bruker havrommet for oppdrett. Jeg sier ikke at våre fiskeriområder vil bli tomme for fisk, men det er sannsynlig at vi står ovenfor et endret fiskeri i fremtiden.

Nå kan man velge og tro på det som beskrives over, som forøvrig er allment akseptert innen forskning, og også signert ut av verdensledere verden over. Og velger man å tro, så bør det resultere i handling. Tiden vi har, jmf. Karbon-klokken over, er kort. Vi vil enda i et par tiår trenge en miks av energikilder, der olje og gass fremdeles er en del av løsningen, men denne energikilden må gradvis fases ut. Dette gjelder selvfølgelig også kull og andre fossile kilder. Konklusjonen er klar, andre og mer fornybare energikilder må på banen.

Sol-, vind-, vann og hydrogen kan være løsningen, men vi trenger mye energi, og vi trenger det raskt. Energibehovet i verden går ikke ned, men er voldsomt økende. Norge kan spille en stor rolle, i å legge til rette for mer fornybar energi på markedet. Dette kan bli vårt nye «lykkeland». 

Sett et hårete mål

Hva om vi setter oss et mål om at vi om 30-50 år skal bidra til like mye i fornybar energi som det vi sender ut på markedet knyttet opp mot olje og gass? Det ville vært et hårete mål. Vi må legge til rette for en utbygging av infrastruktur som kan sammenlignes med Norges utbygging av olje og gass. Vi klarer å distribuere olje og gass til hele verden, vi har ledningsnett til Europa som forsyner deler av Europa med gass. Vi har bygget infrastruktur for å ta opp olje og gass i store kvanta. Hvorfor skal vi tenke annerledes knyttet til infrastruktur rundt fornybare energikilder?

Dessverre har vi dårlig tid, og jeg mener at både områder på land og til havs må utnyttes. Fornybar-eventyret har startet. Det produseres i dag allerede masse fornybar kraft i verden, men dessverre ikke så mye mer enn økningen i kraftbehov verden over. Det som er tilfelle hva gjelder utbygging av fornybar kraft, er at dette er noe som i prinsippet alle i hele verden kan gjøre. Så her må vi ta marked. 

Tid for beslutninger

Vi har mange fortrinn som andre ikke har. Vi har areal både til land og til havs som kan tas i bruk for storstilt utbygging uten at dette fortrenger folk. Vi har nedbør, vind, og til og med sol. Vi har kompetanse og industri som kan omstilles til nettopp dette. Det trenger ikke å være i konflikt med annen næringsvirksomhet, det forurenser ikke, men det berører folks ønske om å bevare uberørt natur. Det forstår jeg, og jeg har respekt for dette synet. Men jeg tror at det som kanskje møter oss hva gjelder klimaendringer og endringer i biomangfold om 20 år, 50 år, kanskje 100 år, kan være langt mer katastrofalt enn om vi tillater et betydelig fotavtrykk i naturen. 

Den utbygging får stå der som et monument på at vi faktisk handlet mens det enda var tid. Det er tid for tøffe beslutninger! Tikk takk - tikk takk.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.