NEI TIL RAUDÅTEFANGST: Rødt Sortland mener åpningen av kommersielt raudåtefangst er hasardiøs tukling med et sårbart og nøye tilpassa økosystem.Illustrasjonsfoto: Snorre Angell, Calanus AS
NEI TIL RAUDÅTEFANGST: Rødt Sortland mener åpningen av kommersielt raudåtefangst er hasardiøs tukling med et sårbart og nøye tilpassa økosystem.Illustrasjonsfoto: Snorre Angell, Calanus AS

- Stopp planene for raudåtefangst

1.mai-arrangementet på Sortland har dette som en del av parolen og bør få oppslutning. Årsaken er at regjeringa har åpna for fangst av raudåte på 254.000 tonn! Og det, etter vår og mange andres mening, uten forskningsbasert dekning.

Hvorfor bry seg om en liten skapning, raudåte, som mange ikke har hørt om og som har en størrelse på ca 3 millimeter?

Det er to hovedgrunner til det:

  • Raudåta som drivkrafta i økosystemet

Det ene er at raudåta antakelig er den viktigste skapning i økosystemet i våre havområder. Den er et avgjørende bindeledd mellom plantelivet og dyrelivet. Sjøl nærer den seg av planteplankton, mens den igjen blir spist av både store og små dyreorganismer fra fisker på larvestadiet til store sjøpattedyr. Raudåta fins i ufattelige mengder og tonn. Og - naturen er laga slik at bestanden vokser seg enormt stor nettopp da larver fra fisk av ulike slag driver langs kyststrømmene nordover og må ha helt nødvendig tilgang på raudåta for å overleve.

  • Raudåta som profittkilde for kapitalen

Den andre grunnen at den næringsrike, fettrike (omega-3) og det enorme omfanget av raudåta også kan bli en økonomisk gullgruve først og fremst som viktig bidrag til oppdrettsfòr og til mattilsetning for menneskeføde. Det er vel kjent og dokumentert at når sterke kapitalinteresser får snøsen i nye områder for inntjening og myndigheter spiller på lag, blir natur, miljø, bærekraft og «før var» bare pynteord i søknader.

Lite forskning

I liten grad har det vært forska på raudåtas betydning for det marine økosystemet og dernest hvilken betydning et enormt økt uttak vil ha å si. I tillegg er det gjennom de fangstmetodene som hittil er brukt i forsøksfiske - småmaska trål i overflata - sjølsagt avdekka samtidig fangst av fiskelarver. Det gjelder også av rødlista arter som kysttorsk og uer.

Det er ikke utelukket at fangst av raudåta og dermed høsting på et lavt nivå i næringskjeden, kan bli en viktig del av menneskelig aktivitet og næringsgrunnlag både for mennesker og som foringsressurs i framtida. Men da må grunnlaget for slik fangsting være et helt annet enn det som er grunnlaget i dag. Derfor må dagens planer om uttak på 254.000 tonn skrinlegges som ei hasardiøst tukling med et sårbart og nøye tilpassa økosystem. Opplegget til regjeringa kan i sin konsekvens også ramme kystfolkets bærekraftige høsting fra havet.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Vi burde spise mer av fisken

Kommentar
17. september 2019 11:35

Kyst er fortsatt kyst selv om enkelte vil det annerledes

Leserinnlegg
3 kommentarer16. september 2019 17:21

Kvotebonus som stimuleringsverktøy

Kommentar
15. september 2019 13:21

Fakta om lusemidler og reker

Leserinnlegg
14. september 2019 19:26

Jo, unge bryr seg om bærekraft

Leserinnlegg
1 kommentar14. september 2019 15:48

- Tull med tall for Torbjørn Trondsen

Leserinnlegg
2 kommentarer13. september 2019 11:27

Nesvik: - Ribbes kvotegruppen 15-21 meter i kvotemeldingen?

Leserinnlegg
4 kommentarer12. september 2019 12:06
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00