FANGET: De unge er fanget i en verden basert på verdier om stadig vekst. Nå kan det se ut som de vil ut av dette tankesettet, mener marinbiolog Jan Helge Fosså.Foto: Kjersti Sandvik
FANGET: De unge er fanget i en verden basert på verdier om stadig vekst. Nå kan det se ut som de vil ut av dette tankesettet, mener marinbiolog Jan Helge Fosså.Foto: Kjersti Sandvik

Marinbiolog med klar tale: - Jeg er en miljøhykler

Erkjennelsen kommer fra Jan Helge Fosså, marinbiolog, pensjonist, tidligere ansatt på Havforskningsinstituttet.

Miljø
Kjersti Sandvik
19. mars 2019 05:00Oppdatert:
19. mars 2019 10:25

Han er ikke alene om å være hykler. Journalisten som intervjuer ham innser raskt at også hun havner i kategorien hykler, sammen med alle andre som har erkjent at det er stor effekt av CO2 utslipp, men som lever videre som vanlig. 

Folk kan puttes i fire ulike kategorier. Fosså siterer filosof David Vogt.

  • Fornekteren: snakker ikke om politikk, bidrar ikke politisk. Lever uten ønske om å begrense eget klimaavtrykk.
  • Hykleren: snakker om klima, forstår at utslippene er skadelige, men gjør lite for å få ned eget klimaavtrykk.
  • Asketen: Har et akseptabelt klimaavtrykk, men holder det for seg selv.
  • Etikeren: Snakker om klima, bidrar politisk til å få ned klimaavtrykk og har et privat akseptabelt klimaavtrykk.

Gruvesakene

Dette intervjuet begynte med en telefon fra en oppgitt Fosså. Han var blant annet oppgitt over miljømyndighetenes tillatelse til å utvinne kobber i Kvalsund kommune i Finnmark. 

I den forbindelse uttalte næringsministeren at «vi er trygge på at deponeringen ikke vil skje med uakseptable virkninger for miljøet og sjømatnæringen». Tillatelse til å dumpe avfall fra gruven i Repparfjorden var klar fra Miljødirektoratet og Klima- og miljøverndepartementet allerede for tre år siden.

I et leserbrev i Aftenposten belærer næringsministeren marinbiologen om at deponiet er bærekraftig og miljøsikkert. Det begrunner han med at Miljødirektoratet har vurdert at et deponi ikke utgjør fare for vesentlig skade på plankton og økosystemet i Repparfjorden.

Konsekvensutredningen viser noe annet, forklarer Fosså. Gruveavfallet kan inneholde opptil fire ganger mer kobber enn grensen for «svært dårlig» miljøtilstand. Porevannet vil bli akutt giftig for smådyr som lever på og i fjordbunnen.

- En rekke bunndyr spiser sediment i jakten på mat, eller de filtrerer sjøvannet rett over bunnen for å fange plankton og andre matpartikler. I tillegg kommer usikkerheten med spredning av partikler til større deler av fjorden. 

- Selvsagt skjønner jeg at vi må ha gruvedrift, men det må foregå på en måte som er basert på reell bærekraft. Hvis alle andre alternativ er verre enn å dumpe gruveavfall i havet, burde de heller la være inntil de fant en bedre metode, sier Fosså.

zoomBilde

Men i dag vil han snakke litt overordnet. Om hele situasjonen vi er kommet i på denne mishandlede planeten: Forurensning, utryddelse av arter, alt fra pattedyr til insekter, ødeleggelse og forbruk av natur, til dels irreversibelt. Effekter av CO2 utslipp på klima og havkjemi, (havforsuring), misbruk av begrepene grønt skifte og bærekraft, og politikernes, uvitenhet eller kynisme overfor problemene. Ved å reorganisere departement og direktorat er ansvaret blitt pulverisert.

Reorganiseringen ser ut til å være en strategi for å la miljøet telle mindre, mener Fosså.

- Fiskeridepartementet er blitt et underbruk av Næringsdepartementet og det er næringsministeren som uttaler seg om sjødeponi. Tidligere kunne Direktoratet for naturforvaltning (DN) gi gode naturfaglige råd. Nå er DN og tidligere Klima og forurensingsdirektoratet slått sammen. Resultatet er at vurderinger av miljøkonsekvenser sauses sammen med argumenter om samfunnshensyn i en såkalt helhetlig vurdering. Det gjør at politikerne kan gjemme seg bak at de følger faglige råd fra Miljødirektoratet.

zoomRIMER IKKE: Argumenter om at mer forurensning og ødelagt natur skal gi mindre forurensning og ødelagt natur, får ikke marinbiolog Jan Helge Fosså helt til å stemme.
RIMER IKKE: Argumenter om at mer forurensning og ødelagt natur skal gi mindre forurensning og ødelagt natur, får ikke marinbiolog Jan Helge Fosså helt til å stemme.

Nok er nok

Bakteppet for Fossås uro for klodens framtid for klima og engasjementet for miljøsaker, er at det går nedover med antall arter og antall individer fra insekter og planter til større dyr. Bortsett fra menneskene, de øker i antall.

- Menneskene påvirker og former kloden så mye at mange mener det er på tide å kalle vår periode for antropocen. Barn tar dette alvorlig, men ikke politikerne, selv om de sier de gjør det, sier Fosså.

Antropocen kan oversettes med menneskets tidsalder. Bakgrunnen for forslaget er at menneskene preger alt liv på jorden i så stor grad at det setter tydelige geologiske spor.

Vi sitter i en av studentkantinene til Universitetet i Bergen. Det summer av stemmer og klirres i kaffekopper. Her sitter de som skal bli framtidens eksperter. Unge mennesker som sikkert allerede har begynt å bevege seg inn i en av de fire definerte gruppene: Fornekteren, Hykleren, Asketen, Etikeren.

Vurderinger av miljøkonsekvenser sauses sammen med argumenter om samfunnshensyn i en såkalt helhetlig vurdering. Det gjør at politikerne kan gjemme seg bak at de følger faglige råd fra Miljødirektoratet

Så hvis det stemmer dette, at de fleste av oss går rundt i en gruppe av hyklere. Hvordan kan vi komme oss ut av uføret? Politikerne må vise lederskap samtidig som hver enkelt av oss må forsøke å gjøre det rette, mener Fosså. La flybillettene bli så dyre at vi ikke flyr på ferier flere ganger i året. Få på plass internasjonale avtaler som følges opp. 

zoomSKOLESTREIK: Barn og unge i Bergen er blant mange engasjerte skoleelever for klima rundt om i verden. 
SKOLESTREIK: Barn og unge i Bergen er blant mange engasjerte skoleelever for klima rundt om i verden. 

Anklaget for å være aktør

Noen vil huske Fosså som en av forskerne som sa ifra om at et sjødeponi vil påvirke livet i fjordene våre i mange, mange år, og sannsynligvis ikke bare rett under deponiet. Han ble kritisert for å delta i debatter om sjødeponi og da han jobbet som forsker på Havforskningsinstituttet ble det reist innsigelse mot hans habilitet. Justisdepartementets lovavdeling konkluderte med at han var habil.

- Som bevis på at jeg var en part i saken, ble det henvist til et bilde hvor jeg sto i samtale med noen fra en miljøorganisasjon, men alle de gangene jeg snakket med ordfører som var for deponi, og direktører i gruveselskapene var det ingen som tok bilder og klaget.

Fosså var ikke alene om å si ifra hvilke konsekvenser gruvedeponi vil få på det marine miljøet.

- Som forskere har vi en plikt til å si ifra. Når det foregår store debatter mellom miljøsiden og politikere, bør spesialistene stille opp. Men mange forskere gjemmer seg bak at dette er politikk og vil ikke delta i offentlige debatter. Myndighetenes og industriens motdebattanter er ofte er meget godt skolerte nettopp i biologi og økologi, og de er ofte fagfolk. 

zoomSTORT OPPMØTE: Rundt 3.500 barn og ungdom i Bergen deltok nylig i streik for bedre klima. 
STORT OPPMØTE: Rundt 3.500 barn og ungdom i Bergen deltok nylig i streik for bedre klima. 

Noe av det som provoserer Fosså ekstra mye er når tilhengere av konsekvensutredning for Lofoten-Vesterålen sier at motstanderne bygger på følelser, mens de selv bygger på fakta. 

- Det er ikke lite frekt og er en billig hersketeknikk. I den saken bygger motstanderne på et solid fundament av kunnskap. Det finnes kilovis med dokumentasjon på konsekvensene av oljeleting i Lofoten og Vesterålen, sier Fosså.

zoomBilde

Pollution eller solution

Tilfeldighetene gjorde at dette intervjuet ble avtalt samme dag som Natur og Ungdom arrangerte skolestreik for miljø i Bergen. Der foreldregenerasjonen går rundt handlingslammet, uten tro på at det er noe de kan gjøre, gjør den yngre generasjonen nettopp det - noe. De går i demonstrasjonstog og holder paroler for å vise verden at de har fått nok av foreldregenerasjonens hyklerske livsstil. 

- De industriene som er en del av det store globale problemet, for eksempel oljeindustrien, gruveindustrien og vindmølleparker i fjellheimen, forteller oss at nettopp deres aktivitet må øke for at det «grønne skiftet» skal bli mulig. Realitetene er ofte at de forurenser, forbruker og ødelegger natur. Det rimer ikke at mer forurensning og ødelagt natur skal gi mindre forurensning og ødelagt natur. Det henger ikke på greip, og det har ungdommen skjønt.

zoomGraf vindkraftproduksjon i NOrge siste 15 år Kay Åge Strøm-Grøtan
Graf vindkraftproduksjon i NOrge siste 15 år Kay Åge Strøm-Grøtan

Fra høyden der universitetet ligger, går vi ned mot sentrum der flere tusen barn og skoleungdom har møtt opp for miljøet. Summingen og kamprop fra høyttalere høres lang vei. Rake hender med vaiende plakater strekkes opp mot himmelen for å bli sett: «Vi krever handling - ikke bare ord», «Kødder du med kloden, Kødder du med oss», «Oljefritt Arktis», «Vi er avhengig av naturen. Nå er den avhengig av oss», «Be part of the solution, Not the pollution».

Vi går stille rundt og observerer. Det kjennes at det skjer noe. Flere tusen ungdom, ungdom som så ofte er blitt beskrevet som så streite og greie, har funnet ut at tiden er overmoden for å si ifra.

- Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve at så mange skoleungdom ville samle seg og være med på denne streiken for klima, sier Fosså. Han vender blikket mot folkemassen. - Det er rørende. - Er det håp? 

- Ja, det er håp. 

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00