SKULLE FORSVINNE: Fangene i «Nacht-und-Nebel»-leirene skulle forsvinne, og de etterlatte hadde liten eller ingen kontakt med dem som havnet i disse leirene. I år er det 75 år siden fisker og fiskebåtreder Jan Martin Lerøy mistet livet i leiren.Foto: Christian Hellevang
SKULLE FORSVINNE: Fangene i «Nacht-und-Nebel»-leirene skulle forsvinne, og de etterlatte hadde liten eller ingen kontakt med dem som havnet i disse leirene. I år er det 75 år siden fisker og fiskebåtreder Jan Martin Lerøy mistet livet i leiren.Foto: Christian Hellevang

Fiskeren og motstandsmannen som måtte bøte med livet

I år er det 75 år siden fiskebåtreder Jan Martin Lerøy døde i konsentrasjonsleiren Natzweiler utenfor Strasbourg i Frankrike. Til daglig drev han med fiskehandel i Bergen, men i det skjulte var han sentral i det illegale arbeidet i byen.

Kultur
Christian Hellevang
21. april 2019 21:00Oppdatert:
24. april 2019 13:40

Jan Martin Lerøy var en av eierne av brønnbåten MK «Blia», som gikk ned under overfart med agenter og flyktninger fra Norge til Shetland 11. november 1941. Hele 42 mennesker omkom. 

Tragedien i 1941

MK «Blia» ble brukt av Shetlangsgjengen til å transportere flyktninger og kurerer mellom Norge og Shetland under annen verdenskrig. Den første turen med fartøyet ble utført 15. mars 1941 fra Glesvær på Sotra.

zoom75 ÅR SIDEN: Fiskebåtreder Jan Martin Lerøy døde som «Nacht-und-Nebel»-fange (NN-fange) for 75 år siden.
75 ÅR SIDEN: Fiskebåtreder Jan Martin Lerøy døde som «Nacht-und-Nebel»-fange (NN-fange) for 75 år siden.

Ulykken et halvt år senere i november 1941 var det største enkelttapet av menneskeliv i Shetlandsgjengens virksomhet under hele annen verdenskrig. Syv av de omkomne var tilknyttet Shetlandsgjengen, blant dem var SIS-agentene Billy Forthum og Bernhard Haavardsholm, mens resten var norske sivile. 

Kapteinen om bord var Ingvald Karsten Lerøy (21 år) fra Lerøyna i Sund kommune, som også var medeier i båten. Ingvald Lerøy gjorde tjeneste i Kompani Linge og Shetlandsgjengen. Han var også nevø av Jan Martin Lerøy.

- Tragedien var et hardt slag for mange familier, sa Åshild Lerøy til Bergens Tidende i 2016. 

Det var hennes far, handelsmann og motstandsmann Jan Lerøy, som eide «Blia» sammen med broren sin Ingebrigt Lerøy og Brødrene Strusshamn.

Under den samme stormen seilte kutteren «Arthur» med Leif Larsen som skipper fra Lunna til Shetland etter endt oppdrag, hvor sjømann Karsten Sangolt ble skyllet over bord og omkom.

Illegal lederskikkelse

Jan Martin Lerøy var en aktiv motstandsmann, og en av lederne for det illegale motstandsarbeidet i Bergen. I 1943 ble han arrestert av tyskerne. Da jobbet han som disponent for Lerøy og Strudshavn, selv om han kun hadde folkeskole og kystskippereksamen.

- Hans kunnskap om motorer var stor, forteller datteren.

Han jobbet i Bergen, der han tok imot fisk som kom med brønnbåtene til byen. Fisken ble losset i merder og kummer på Bryggen i Bergen, før den ble solgt videre til bergenserne. «Blia» ble blant annet brukt til slik fisketransport. Helt frem til midten av 1950-tallet ble disse kummene brukt til oppbevaring av fisk.

zoomFORSVANT: Jan Martin Lerøy var «Nacht-und-Nebel»-fange (NN-fange) under annen verdenskrig. Han kom aldri hjem igjen til familien.
FORSVANT: Jan Martin Lerøy var «Nacht-und-Nebel»-fange (NN-fange) under annen verdenskrig. Han kom aldri hjem igjen til familien.

Lerøy ble tatt av tyskerne tidlig om morgen den 13. mai 1943, brakt så til Gestapos hovedkvarter i Bergen for avhør. 

- Jeg prøvde å få kontakt med far på Gestapohuset, men jeg fikk beskjed om å vente. Etter hvert fikk jeg en pakke i hånden, som var fars klær som jeg skulle ta hjem til mor. I kretsfengselet så vi han senere en gang, forteller datteren Åshild Lerøy i et intervju med Bergen Bibliotek i 2017.

- Da han ble arrestert fikk han lov til å sende brev, to brev i måneden. Jeg har de brevene ennå. Han var veldig opptatt av meg, og spurte i det ene brevet hva jeg holdt på med. Hva jeg ville. Så jeg antar at dersom han hadde levd, så ville det ikke vært husmorskolen jeg hadde begynt på etter artium, forteller hun.

Deretter ble Jan Martin Lerøy ført til straffeleiren Ulven, utenfor Os. Siste gangen Åshild så sin far var på hans 50-års dag da han satt på Ulven. Siden ble han transportert til Grini, og så med transportskipet «Donau» til fangeleiren Natzweiler i Frankrike. 

Omtrent samtidig tok tyskere også huset til familien på Lerøy utenfor Bergen. I løpet av krigen måtte familien derfor flytte en rekke ganger.

Tyskerne var nådeløse

Skjebnen til Jan Martin Lerøy var nådeløs. Han ble såkalt «Nacht-und-Nebel»-fange (NN-fange). Dette var fanger som skulle forsvinne i «natt og tåke» ved å isoleres i spesielle leirer uten kontakt med omverdenen. 

Etter krigen fikk mor tilsendt en liten pakke fra Tyskland, og det var fars ur og fars giftering

Åshild Lerøy, datter av Jan Martin Lerøy

Det var ingen kontakt mellom familien og Jan Martin Lerøy deretter.

- Vi fikk ikke flere livstegn fra han, forteller Åshild Lerøy.

Natzweiler var en beryktet leir, av de om lag 500 norske Natzweiler-fangene omkom nærmere halvparten. Jan Martin Lerøy døde i denne leiren 16. juni 1944.

- Etter krigen fikk mor tilsendt en liten pakke fra Tyskland, og det var fars ur og fars giftering, forteller datteren. 

Den 9. mai 1945 fikk familien telegram om at Lerøy døde i leiren. I ettertid var familien med på en rekke minnemarkeringer for Lerøy og de andre omkomne.

250 norske døde

Av de vel 500 norske Natzweiler-fangene omkom halvparten. Blant kjente norske fanger i Natzweiler-Struthof var Trygve BratteliTorvald Fiskå og Kristian Ottosen.

Leiren var i bruk fra 1941 til begynnelsen av september 1944. Leiren ble frigjort av amerikanske styrker 23. november 1944. Totalt var det de tre årene leiren var i drift internert cirka 40 000 fanger med opprinnelse fra mange land. 

zoomBLIR MINNET: Det legges ned kranser for å minne de norske som mistet livet i fangeleiren Natzweiler i Frankrike.
BLIR MINNET: Det legges ned kranser for å minne de norske som mistet livet i fangeleiren Natzweiler i Frankrike.

Fangene var ofte fra motstandsbevegelsen i de okkuperte landene. Meningen var at fangene skulle gå under på grunn av hardt arbeid og dårlige forhold, uten at slektninger eller andre fikk rede på deres skjebne. Dette var i hovedsak en arbeidsleir, men det var også gasskammer og krematorium i drift i leiren, selv om disse ikke ble brukt til massedrap.

Hardt arbeid, mangelfull ernæring og mishandling av SS-vaktene resulterte i at rundt 25.000 omkom i leiren.

Det er laget flere utstillinger i leiren, så man får muligheten til å se gasskammer, galgen, kremasjonsovnen, fengslet, sykehuset og brakkene som fangene bodde i.

Jan Lerøy

Jan Lerøy (født 27. juli 1893 på Lerøy, død 16. juni 1944). Jan Lerøy var kjøpmann og fiskeeksportør.

Han var også en av eierne av båten MK Blia, en av båtene som ble brukt til å transportere flyktninger og kurerer mellom Norge og Shetland under annen verdenskrig.

Lerøy var motstandsmann knyttet til Export West og Årstad/Brun-gruppen, i 1943 ble han arrestert.

Han endte opp som NN-fange i den tyske konsentrasjonsleiren Natzweiler som ligger i Alsace, cirka 50 km sørvest for Strasbourg. Han døde i tysk fangenskap.

Reiser for å lære

Konsentrasjonsleiren Natzweiler er i dag en leir som svært mange unge mennesker fra Frankrike og Tyskland reiser til for å lære om hva det som skjedde der under annen verdenskrig.

For de fleste gjør det et sterkt inntrykk å besøke Natzweiler. 

Forfatteren besøkte selv konsentrasjonsleiren Natzweiler sommeren for å se leiren Jan Martin Lerøy døde i. Selv om det var midt på sommeren, var det kaldt og fuktig i leiren, og man fikk fort et inntrykk av at dette hadde vært et sted det må ha vært umenneskelig tøft å være i. 

For dem som ønsker å vite mer, så arrangerer den norske Natzweiler- og Dachaukomiteen en egen tur til konsentrasjonsleiren Natzweiler den 12.-16. september 2019 med kransenedleggelse i leiren, denne turen er et samarbeid med en tilsvarende forening i Nederland.

Forfatter Christian Hellevang er bosatt på Ås i Akershus og har et slektskap til Lerøy-familien. Han mener det er viktig at unge mennesker får besøke konsentrasjonsleirer og at vi fortsatt husker dem som ga sitt liv for oss.

 

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00