VIKTIG: Debatt om ressursrenten, om rekrutteringsveier og annet i næringen viser at den er seg selv nok. Det er derfor litt betryggende at finansdepartementets fagfolk nå har mulighet til påvirke de forslag til løsninger som vil komme i den nye stortingsmeldinga.Foto: Rune Kvamme
VIKTIG: Debatt om ressursrenten, om rekrutteringsveier og annet i næringen viser at den er seg selv nok. Det er derfor litt betryggende at finansdepartementets fagfolk nå har mulighet til påvirke de forslag til løsninger som vil komme i den nye stortingsmeldinga.Foto: Rune Kvamme

- Hvorfor er ressursrente, viktig, nødvendig og nyttig for fiskeriene?

De synspunkter som kommer fram i reportasjen fra årsmøtet i Fiskbåt overrasker ikke. Påstanden om at ressursrente vil virke til ytterligere konsentrasjon er for enkel.

Leserinnlegg
Skrevet av18. februar 2019 15:19

Det har vært en sterk konsentrasjon på eiersiden innen fiskerinæringen siden 70-tallet, uten ressursrente. De beste vilkår for sterkere konsentrasjon (strukturering på fint) betinges av 

a) begrenset totalkvote, 

b) lukket fiskeri (=adgang kun for en begrenset gruppe), 

c) gratis fisk (råstoff). 

Etter hvert som punkt a og b ble satt i verk, steg verdien på c). Det ga et incitament til å kjøpe og selge kvoter, og ikke minst redusere antallet i punkt b, ved strukturering.

Når det gjelder lovligheten av kjøp og salg av fiskerettigheter (deltakeradgang) finnes ikke regelverk, men har kommet via en akseptert praksis (det vil si ikke forbud). Det er nå noenlunde fritt fram at deltaker-adgang kan den overføres/selges til andre, og det kalles gjerne kvoter. Prisen er spekulativ, men baseres ukjent volum av gratisfisk i et ubestemt antall år, og kjøper blir en lykkelig eier av en kvote, iallfall til renta stiger.

Det er forståelig at store og små fiskebåtredere i nord og sør kjemper for sine interesser. Det er en rett i et samfunn som vårt. Men - det er og viktig at våre myndigheter har en viss kontroll- og styringsrett. Det saken dreier seg om nå er om de i fremtiden må betale for fiskeråstoffet de nå får gratis. I enhver politisk og økonomisk kamp er språket viktig. Det snakkes derfor ikke om råstoffpris, men om skatter og avgifter, og ekstraskatt og det som verre er. Valg av begrep er derfor viktig for fiskebåteieres kamp for å unngå ressursrente.

Etter loven eies fiskeressursene av felleskapet. Derfor burde man forvente at våre folkevalgte tenkte på fellesskapets interesser, og ikke blindt følger fiskebåteredernes synspunkter og argumenter.

Etter loven eies fiskeressursene av felleskapet. Derfor burde man forvente at våre folkevalgte tenkte på fellesskapets interesser, og ikke blindt følger fiskebåteredernes synspunkter og argumenter.

Store og små fiskebåtredere vil at den kommende ressursrente blir en slags kontingent som er lavest mulig. Da blir det som før korrigert for størrelsen på kontingenten. En årlig/sesongvis råstoffpris fra hav til dekk være det eneste som vil fungere som den nødvendige regulator, og vil stoppe den spekulative kvotehandel som rir næringa nå. Om det blir vedtatt volumbasert ressursrente vil den spekulative handel med deltakeradganger (flerårskvoter) opphøre momentant. For - ingen spekulanter vil noensinne risikere å måtte betale mer enn en gang for den samme fisken.

Det vil løse langt flere problem enn det vil skape. Det ekstremt risikable og spekulative element som i dag kalles kvotehandel blir borte. Kjøp av en årskvote eller sesongkvote for en kjent mengde er nær risikofri, for prisen er kjent og handelen gjøres opp når oppfisket kvantum er kjent. Det som i dag brukes ved omsetning gjennom salgslagene anvendes til å løse oppgaver med avregning av oppgjøret til ressurseierne. For eksempel vil det være mulig å prise oppgjøret til ressurseierne etter leveringssted, hvor det kan gis premie for områder som skal prioriteres av bosettingshensyn. Dèt er politikk, men politikk er jo ikke noe nytt i næringa.

Kjefting om leveringsplikt er borte - og noen kan bruke tiden sin til noe annet nyttig, enn å krangle om noe som alle er enige om ikke har fungert. Om man beregner prisen som fast på usortert råstoff, vil de som leverer kvalitetsfisk til høyere pris i markedet få mer netto enn de som ikke gjør det. Det er i grunnen bare fantasien som begrenser mulighetene.

Det er uunngåelig at prisen på fiskefartøy vil justeres i en slik prosess. Over relativ kort tid vil prisen på fiskefartøy være justert til fartøyets verdi, det spekulative element kvoteprisen er skrellet bort. Selv etter mer enn ett halvt århundre og uendelige strukturtiltak i næringa, så er overkapasiteten i nær sagt alle flåtegrupper større enn noensinne. Overkapasitet er dyrt og må betales, og innen fiskeri er det rimelig klart at mesteparten av den finansieres via gratisfisken.

Det må bemerkes at overkapasitet har sine fordeler for noen (særlig de med en sunn balanse), for uten restriksjoner på eierskap vil konsentrasjon kunne oppstå. Dagens fiskerilovgivning hindrer fri etablering i næringa. Det er ett (av mange) utfall av dagens lovgivning. Påstanden om at «- En ytterligere beskatning av fiskeriene og havbruk vil føre til en ytterligere konsentrasjon i disse næringen» vil være korrekt under slike vilkår. Aversjon mot å betale for råstoffet er greit og begripelig, men å hevde at økt skattetrykk vil føre til ytterligere eierkonsentrasjon blir upresis og feil. Det er helt andre faktorer som har styrt og styrer det, i ei næring som har drevet forvaltning av privilegier i mer enn et halvt århundre.

Her i landet er vi vant til at fagdepartementer ivaretar interessene i sine sektorer. Fiskeriene har sitt eget departement og direktorat, som har stått for forvaltningen, og stått bak næringens interesser. Det er blitt så nær vi kommer et korporativt system, som vil beskytte seg selv. 

Debatt om ressursrenten, om rekrutteringsveier og annet i næringen viser at den er seg selv nok. Det er derfor litt betryggende at finansdepartementets fagfolk nå har mulighet til påvirke de forslag til løsninger som vil komme i den nye stortingsmeldinga. Det departementet har både erfaring og innsikt til å ivareta fellesskapets interesser, og ikke opptre som kollaboratør for særinteresser.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Kvotebonus som stimuleringsverktøy

Kommentar
15. september 2019 13:21

Fakta om lusemidler og reker

Leserinnlegg
14. september 2019 19:26

Jo, unge bryr seg om bærekraft

Leserinnlegg
1 kommentar14. september 2019 15:48

- Tull med tall for Torbjørn Trondsen

Leserinnlegg
2 kommentarer13. september 2019 11:27

Nesvik: - Ribbes kvotegruppen 15-21 meter i kvotemeldingen?

Leserinnlegg
4 kommentarer12. september 2019 12:06

- Valutaeffekt gir gode priser nå i makrellsesongen

Leserinnlegg
10. september 2019 05:00

- Misvisende om investeringer i havbruk fra Ørebech

Leserinnlegg
9. september 2019 20:22

- Mangler fiskarlagslederen ryggrad?

Leserinnlegg
1 kommentar9. september 2019 15:36

Nå må vi hive oss rundt!

Kommentar
8. september 2019 14:22

Kampen om fiskeressursene

Kronikk
8. september 2019 09:37
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00