- Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap om kystens helsetilstand og bunnfaunaen, skriver Jan Ingvald Markussen i et debattinnlegg.Foto: Aleksander Nordahl
- Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap om kystens helsetilstand og bunnfaunaen, skriver Jan Ingvald Markussen i et debattinnlegg.Foto: Aleksander Nordahl

Matproduksjon og fotavtrykk

Kjære Erna, ta en god pustepause og klargjør grunnlaget for at vi blir ledende på miljøvennlig havbruk.

Leserinnlegg
Skrevet av4. februar 2019 10:57

Under meninger i Fiskeribladet mandag 28. januar skriver Ragnar Tveterås, professor i økonomi ved Universitetet Stavanger, om FN-vedtatte mål, deriblant havbruk. Han har et utsagn som jeg er delvis enig i: «Vi skal ikke skjemmes av å holde på med en næring som er krevende og har fotavtrykk» Han burde tilført; «Som ikke går på naturens premisser»

Vi bidrar alle til klimaforandringer som påvirker naturens produksjonsevne for mat og ingen kan vel motsi det! Jeg vil imidlertid ta for meg havbruk (oppdrettsnæringen) som i all støyen om klima har gått under radaren og er den største trusselen til biologisk mangfold nederst i næringskjeden langs kysten vår. Der finner vi mikroorganismer som danner grunnlaget for en fantastisk rikdom og et stort mangfold av arter som er grunnlaget og mat til toppen av næringskjeden. Matproduksjon i havet er som kjent flere ganger mer produktiv enn tilsvarende areal i jordsmonnet på land.

Har vi tilstrekkelig kunnskap om kystens helsetilstand og bunnfaunaen gjennom de siste 65 år med prøver fra faste stasjoner? Svaret er nei. Når en negativ utvikling av artsmangfold i næringskjeden foregår over lang tid, oppfattes dagens situasjon som normal for mange. Den er derimot skremmende unormal for oss som startet vår fiskeriaktivitet i lettbåten sammen med basen som fjortenåringer. Da hang notbåtene fremdeles i daviten på hovedfartøyet i slutten av 50-tallet. Vi opplevde kystens utrolige rikdom inntil havforsker Devolds anbefaling medførte at hele feit-sildstammen som småsild ble kokt opp i sildoljefabrikkene.

Mange av oss fiskeskippere fikk i Gravdal 1966 meget verdifulle kunnskaper fra en dyktig rektor om viktigheten av det som skaper grunnlaget for hele næringskjeden i havet og samspillet mellom klima og naturressurser. Ragnar Tveterås gikk den samme fiskeskipperlinjen i 1979, men var ikke så heldig som oss til å ha en biologiprofessor til å forklare grunnlaget i næringskjeden.

Siden vi ikke har dokumenterbare forskningsresultater fra stasjoner langs kysten over lang tid om kystens helsetilstand, må jeg bruke erfaringskunnskap og dokumenterbart kunnskap for å skape en god forståelse av de utfordringer vi står ovenfor. En oppdrettskonsesjon for laks utgjorde et volum på 12.000 kubikk og ble estimert til samlet utslipp av næringssalter som tilsvarte en by med 48.000 innbyggere i sin tid.

Har vi tilstrekkelig kunnskap om kystens helsetilstand og bunnfaunaen gjennom de siste 65 år med prøver fra faste stasjoner? Svaret er nei.

Finnmark og Troms kan ha inntil 945 tonn laks i en tillatelse, men det er ingenting veien for at den ene tillatelsen kan produsere det dobbelte i løpet av et år så lenge det ikke overstiger 945 tonn laks hver gang. Det er 53 lokaliteter for oppdrett i sør Troms og hver lokalitet kan ha flere konsesjoner. Jeg tar utgangspunkt i 53 konsesjoner og ganger med 48000 og kommer frem det ligger en by i sør Troms med 2.544.000 innbyggere som slipper all kloakk urenset ut. Mange husker Oslofjordens store forurensingsproblem og fortvilelse over at den engang fiskerike fjorden var livløs. Det førte til milliardinvesteringer i renseanlegg og etter noen år var torsken tilbake. Jeg er undrende og lurer på om kystens fjorder er mindre verd enn Oslofjorden.

Store laksemerder av notlin må vedlikeholdes og vaskes. De blir impregnert med giftstoffer og tungmetaller for å unngå hurtig tilgroing som begrenser vanngjennomstrømning. Andenes har et av mange slike anlegg og vaskevannet slippes urenset ut i havmiljøet som skal være vår fremtid.

Kjære Erna, ta en god pustepause og klargjør grunnlaget for at vi blir ledende på miljøvennlig havbruk. 

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Seafood from Nowhere

Kommentar
18. april 2019 18:15

- Samspill gjør oss gode!

Kommentar
18. april 2019 12:14

Tekfisk har bursdag!

Kommentar
18. april 2019 09:00

Here Be Monsters! Trusler mot havets helse

Kommentar
17. april 2019 11:30

Sjømat Norge: Klart vi kan vokse

Leserinnlegg
16. april 2019 16:08

- De største snurrevadbåtene soper med seg alt som kommer i veien

Leserinnlegg
8 kommentarer15. april 2019 15:27

De unges LoVeSeier

Kommentar
13. april 2019 11:06
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00