Administrerende direktør Vebjørn Barstad i Havfisk viser hvor trålerne til selskapet fisker.Foto: Nils Torsvik
Administrerende direktør Vebjørn Barstad i Havfisk viser hvor trålerne til selskapet fisker.Foto: Nils Torsvik

- SV bommer om pliktsystemet

Leder
4. februar 2019 05:00

Torsdag i forrige uke var det høring på Stortinget om et forslag fra Sosialistisk Venstreparti (SV) som vil ta kvotene fra de leveringspliktige trålerne og fordele dem på kystflåten. Et forslag de trolig bare får støtte fra eget parti på, forståelig nok.

Høringsforslaget til SV går ut på å be regjeringen komme til Stortinget med en sak der torsketrålkonsesjonene med tilbuds-, aktivitets- eller bearbeidingsplikt blir avviklet, og der de tilhørende torsk- og hysekvotene blir omfordelte til kystflåten. Alternativt bør bare tilbuds- og bearbeidingsplikten avvikles, dersom kvoter omfordeles til kyst.

Når det er forståelig at dette forslaget bare får tilslutning fra SVs stortingsrepresentanter, er det fordi det er urealistisk og uhensiktsmessig å foreta en slik omfordeling av kvoter. En avvikling av pliktsystemet for trålerne er det flere som er enig i, men å omfordele kvoter fra hav til kyst er få eller ingen enige i. Unntaket er kystfiskere, som vil være dem som vil tjene på en slik omfordeling, og den delen av industrien som ikke får leveranser fra andre enn kystflåten.

Det er en dårlig idé å omfordele kvoter fra trålere til kystflåten

Vi mener også at det er en dårlig idé å omfordele kvotene fra trålerne til kystflåten. Vi er imidlertid enig i at pliktsystemet ikke fungerer etter hensikten og bør endres. Begrunnelsen for å gi kvoter til trålerne har historisk vært at dette er den beste måten å høste fisk på i tider av året når torsk og hyse ikke er tilgjengelig på kysten. En argumentasjon for en slik omfordeling, at kystfiskebåter nå er blitt så store og effektive at de kan erstatte trålerne, faller på sin urimelighet. Hva gagner det de minste kystfiskebåtene om kvotene blir flyttet til stor kyst som kan fiske dem med snurrevad, istedenfor trålere som fisker med trål?

En flytting av kvoter til stor kyst kan føre mer fisk fersk til lands, men mer ferskfisk fører ikke nødvendigvis til mer bearbeiding. Snurrevad er heller ikke et redskap som gir noe bedre kvalitet på fisken enn trål, noe vi har hørt utallige historier om. Mest fordi det tas for store hal, og fordi fisken ikke blir håndtert på en god måte når den tas om bord etter slike hal. Skånsom tråling er heller ikke mer ødeleggende på bunnforholdene enn snurrevad. Trålingen slik den utføres i dag er langt mer ansvarsfull og regulert nå enn da alt var tillatt.

Stortingets næringskomité gjør derfor rett, om de velger å legge SVs forslag i bunken for hensiktsløse symbolsaker. Høringen fikk imidlertid frem argumenter som kan være med på å bevisstgjøre politikerne om veivalget de skal foreta for pliktsystemet. Lerøy Seafood Group sine lovnader om å la mer enn 50 prosent av trålernes leveranser gå til bearbeiding, bør gjøre det lettere å få flere av plikttrålerne inn på samme spor.

Om SVs forslag skulle være godt for noe, ville det vært å stille noe av kvotene til plikttrålerne til disposisjon for industrien, slik at de kan få bestemme anvendelsen av kvotene. Pliktkvotene er ikke hellige kvoter noen har fått, men unntak for å sikre råstoff til industrien, må vi stadig minne oss på.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00