FISKE RUNDT MERDENE: Brønnbåten «Ro-North» på Lovundlaks
FISKE RUNDT MERDENE: Brønnbåten «Ro-North» på Lovundlaks' lokalitet Kveitholmen, i Nesna kommune på Helgelandskysten i Nordland. Øya Tomma i bakgrunnen. Bør det åpnes opp for fiske rundt merdene? spør en gruppe forskere.Foto: Frode Johansen

Skal vi begynne å fiske rundt oppdrettsmerdene?

Leder
1. februar 2019 19:02

Er det mulig å kombinere oppdrett med fiskeri rundt merdene? Det skal forskere finne ut, og oppdretter Jacob Palmer Meland på Lovund er sterk i troen på at det er mulig. I en ideell verden burde det være det, men samtidig har vi en rekke skrekkeksempler på fisk proppfull av pellets ingen av oss vil spise. Kanskje er det større gevinst å utnytte områdene rundt anleggene til oppdrett av andre arter.

I dag er det ikke lov å fiske nærmere enn 100 meter rundt merdene. En av årsakene til dette er redselen for rømming. Samtidig vet vi at en rekke fiskeslag trekker mot anleggene, og spiser både fôrrester og andre organismer. Det er dette Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) skal finne ut av. Målet er at skal det fiskes innenfor forbudssonene, og både oppdretterne og forskerne har tro på dette.

Vi er på riktig vei dersom oppdrett og fiskeri kan leve sammen

Det skal sjekkes villfiskens reaksjon på lys og fôring, sjekk av fangstmetoder, måle mengde fisk, kvalitet og om slikt fiske utgjør en fare for mer rømming. Ideen er god, men spørsmålet vi stiller oss er om villfisken rundt disse merdene har kvalitet god nok. Kanskje er det enda viktigere å tenke nytt, og heller se hvilke ringvirkninger slike laksemerder kan skape.

I det perspektivet er det spennende å følge utviklingen av Ocean Forrest, et samarbeidsprosjekt mellom Bellona og Lerøy Seafood. Målet er blant annet å utnytte merdenes til å produsere andre arter, som tang og tare. Dessuten bidra til å fjerne CO2.

Ocean Forest startet i 2015. I 2016 høstet selskapet 16.000 kg med sukkertare, og året etter var volumene nær 40.000 kg. Målet er 100.000 tonn. Dette er et eksempel til etterfølgelse, og kan også ses opp mot ønsket om å satse på nye arter. Å utnytte disse mulighetene bør være vel så viktig å få på plass, som muligheten av å fiske nær merdene.

Samtidig er det viktig, som forskningsprosjektet til FHF har som mål, å skape bedre sameksistens mellom oppdrettere og fiskere. Konkurransen om kystsonen er tøff, og vil trolig bare hardne til i årene som kommer. Å skape mer synergi, samt bedre sameksistens, mellom de to næringene kan bli en vinn-vinn situasjon for begge bransjer.  


Torsk i utenrikspolitikken

Dersom Parisavtalen ikke overholdes vil temperaturøkning og havforsuring medføre at torsken blir drevet nordover for å finne optimale gyteforhold på 3-7 grader, konkluderes det med i en vitenskapelig artikkel. Dette kan ifølge forskerne også medføre at bestandene blir dramatisk redusert. Dersom det blir mindre av den, og de flytter seg ut av norsk sone, kan kampen med russerne om ressursene bli av helt annen dimensjon enn det som er tilfellet i dag. I praksis betyr dette at torsken kommer til å bli enda viktigere i norsk utenrikspolitikk fremover.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00