Makrellevering: Kvalitet er også et viktig moment i prisingen av makrell, men som det er vanskelig å prise inn i auksjonen, skriver dagens gjest i sin kommentar.Arkivfoto: Einar Lindbæk
Makrellevering: Kvalitet er også et viktig moment i prisingen av makrell, men som det er vanskelig å prise inn i auksjonen, skriver dagens gjest i sin kommentar.Arkivfoto: Einar Lindbæk

Auksjoner kan hente maksimalt av industrien. Og kanskje litt til

En auksjon er i utgangspunktet det nærmeste man kommer et perfekt marked.

Leserinnlegg
Skrevet av19. juni 2018 10:04

Med et tilstrekkelig antall interesserte gir en auksjon sterk konkurranse om det som selges, og høyest mulig pris til selger. Auksjoner er da som oftest også utformet av selger, nettopp med det mål å hente best mulig priser ut av markedet. Men fungerer det slik i norske auksjoner?

Vi har nylig (med Geir Sogn-Grundvåg som prosjektleder) studert auksjonsmarkeder for både makrell og fryst torsk. Hovedfunnene er at auksjonsmarkedene fungerer godt, men som ofte ellers: selv om konkurransen er sterk, er det ikke et fullkomment marked.

En viktig indikasjon på om et auksjonsmarked fungerer optimalt er om det er kjøpergrupper som får bedre priser enn andre. Et tydelig funn fra studien av makrellauksjonene er at store kjøpere betaler mindre enn små kjøpere. Det første våre utenlandske kolleger pekte på, med god støtte i litteraturen, er at her er det noen som utøver markedsmakt. For oss som kjenner norsk pelagisk sektor, og ser fortjenestemarginene i flåte og industri, så er ikke markedsmakt for kjøperne en god forklaring. Men det er likevel interessant at store kjøpere betaler mindre enn små. Hvordan klarer de det i et rimelig velfungerende marked? En mulig forklaring er at de har bedre oversikt over markedet, for eksempel at er flinkere til å orientere seg i auksjonsmarkedet, og i større grad enn andre kan bruke informasjonen som ligger i auksjonssystemet til å forutsi hvem som har ledig kapasitet og hvor langt ned det er mulig å gå i pris på ulike auksjoner. Det er også en mulig forklaring at de med størst kapasitet kan få kjøpt en del fangster, etter at de andre har fått dekket sin kapasitet, til lavere priser.

Et tydelig funn fra studien av makrellauksjonene er at store kjøpere betaler mindre enn små kjøpere

Analysen viste også at store fangster kunne få noe lavere priser, men også at «rabatten» for større fangster var minst hos de største kjøperne. Dette kan forklares med at de største kjøperne har størst kapasitet, og er mer villig til å by på store fangster. De største betaler altså jevnt over mindre enn de små, men de gir jevnt over også minst «trekk» til som leverer store fangster.

Kvalitet er også et viktig moment i prisingen av makrell, men som det er vanskelig å prise inn i auksjonen. Selv om man gjerne vil by mer for den beste makrellen, er det gjerne slik at tilbud og etterspørsel, først og fremst antall båter på auksjon, gjør større utslag på prisen enn kvalitet. I tillegg er det slik at auksjonssystemet i liten grad forteller noe om kvalitet på fangsten. Kjøperne får oppgitt en verdi på åteinnhold, men denne gir i praksis lite informasjon om kvaliteten. I realiteten er kjøperne prisgitt båtens omdømme og sine egne erfaringer med båt, skipper og fangstområde.

zoomAudun Iversen, forsker ved Nofima.
Audun Iversen, forsker ved Nofima.

Selv om vi finner tegn på at auksjonen ikke gir fullkommen konkurranse, så viser fortjenestemarginene i henholdsvis flåten og industrien at auksjonen er rimelig velegnet til å hente ut av industrien det maksimale den kan tåle. Og kanskje litt til .

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.