Rekkefølgen maten ligger i ved buffet-bordet kan i stor grad påvirke hva vi forsyner oss av.Illustrasjonsfoto: Prinsotel Hotels / www.flickr.com

Enkle gratistiltak kan øke sjømatkonsumet

AvAnders Furuset

Forsøk viser at «nudge», som endret rekkefølge på buffeten eller små skilt med «Eat smart», kan føre til dramatiske endringer i matkonsumet.

HELSE19. mars 2018

«Nudge» er i ferd med å bli et såkalt buzzord. Konseptet går ut på at vi mennesker ikke er rasjonelle i våre valg, og at små «dytt» kan hjelpe oss til å ta «riktige» beslutninger. Boken «Think, fast and slow» av Daniel Kahneman er et eksempel på populærvitenskap om teamet. Fagfeltet får stadig større oppmerksomhet i akademia, og flere nylige vinnere av «Nobelprisen i økonomi» (egentlig Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel) har jobbet med nettopp dette.

Under lanseringen av Norges sjømatråds nye kampanje «3 i uka» mandag tok Knut Ivar Karevold en gjennomgang av erfaringer fra forsøk som omfatter titusenvis nordiske konsumenter. Karevold er utdannet psykolog og jobber nå som direktør i GreeNudge, en organisasjon som har en rekke oppdragsgivere som Norgesgruppen, Gjensidige Stiftelsen og Nordic Choice.

- Feil kosthold er rangert som et av de tre største problemene i verden. Det, sammen med tobakk og krig, er store grunner til at folk dør for tidlig, sa Karevold.

Han mener derfor at det er viktig å «hjelpe folk til å ta riktige valg». For å få til det, må en forstå hva som skjer «inne i hodene deres» idet de foretar valg om hva de skal spise.

- Å jobbe med situasjonen hvor maten presenteres, er avgjørende. Det samme gjelder barn - vi må jobbe med tilgjengelig og attraktivitet.

700 studier

Noe av det de i GreeNudge har gjort, er å gå gjennom rundt 700 vitenskapelige studier om hva som påvirker folk i beslutningsgrunnlag de tar. Det er særlig fire faktorer:

  • Plassering: Avstand, rekkefølge og utvalg
  • Merking: Informasjon og symboler
  • Pris: Hva er prisen og hva koster alternativene
  • Porsjonering: Handler særlig om emballasje

Egne forsøk på hoteller og i kantiner

GreeNudge har også gjort flere egne forsøk i samarbeid med oppdragsgivere som kantineoperatøren Fazer Food Service og hotellkjeden Nordic Choice.

Hos Nordic Choice gjorde de et meget lite grep - de satt små skilt med testen «Eat Smart» på fisk og salaten (både til lunsj og middag). Testene omfatter flere hoteller over flere dager, og mer enn 16.000 gjester.

- Utgangspunktet var at 6 av 10 tar kjøtt til lunsj, 3 av 10 tar fisk mens resten spiser vegetabilsk.

Skiltene med «Eat Smart» økte populariteten til fisk med 9 prosent sammenlignet med kontrollgruppen.

- Men vi gjorde en meget interessant observasjon. Effekten var absolutt best i starten av uken, mandager og tirsdager.

Tilsvarende økte konsumet av salater merket «Eat Smart» med 25 prosent.

Rekkefølgen betyr noe

Selskapet Fazer Food Service driver rundt 1.400 kantiner i Norden. Sammen med GreeNudge gjorde de forsøk med oppsettet av buffetene sine. Det samme har noen av hotellene i Nordic Choice gjort.

- Plassering i buffeten er det sterkeste virkemiddelet vi har. I Finland er oppsettet typisk at kjøtt er det første du kommer til. Så er det kylling og fisk, mens grønnsakene er til slutt. Vi gjorde en rekke interessante observasjoner, som at konsumet av kjøtt alltid falt når det ble satt sist, og at grønnsaker først førte til mer konsum av fisk.

Ved å flytte tomater fra start til slutt falt konsumet med 50 prosent.

- Satte vi fisk først økte konsumet med 46 prosent, mens om vi satte den sist falt det med 18 prosent. Noe annet som var svært kraftfullt var at forbruket av vann økte med hele 50 prosent ved at vi serverte det fra dispensere med frukt og/eller bær i vannet.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.