Stor postsmolt når ikke alltid slaktestørrelse før en liten smolt, viser nye forsøk i Nofima og CtrlAQUA.Foto: Terje Aamodt/Nofima
Stor postsmolt når ikke alltid slaktestørrelse før en liten smolt, viser nye forsøk i Nofima og CtrlAQUA.Foto: Terje Aamodt/Nofima

Størst er ikke alltid best i oppdretten

Forskning
4. mars 2018 13:58

Det finnes mange måter å oppdrette en laks på, bekrefter forskning fra Nofima.

Forskere i CtrlAQUA-senteret jobber utfra en hypotese om at en utvidet fase i resirkuleringsanlegg på land, vil forbedre fiskens vekst og velferd i sjø.

I tillegg vil lengre tid i landanlegg gi kortere produksjonstid i sjø, og det er gunstig for å redusere risiko for lus og rømming.

Forskere har tidligere vist at stor smolt som har levd under gode miljøbetingelser på land har betydelig lavere dødelighet i sjø enn fisk som er overført til sjø som liten.

Resultatene av nye forsøk med utsett av fisk ved ulik størrelse i sjø, viser at størst ikke nødvendigvis alltid er best.

? Spørsmålet er om det viktigste er at tiden laksen er i sjøen minimeres, eller om produksjon totalt sett er mest mulig effektiv, sier Trine Ytrestøyl, prosjektleder for forsøkene.

Forsøk med lys, brakkvann og ulike størrelser

Forsøket startet med 30 grams lakseyngel i kar med resirkulert vann på Nofimas forskningsstasjon på Sunndalsøra. Kontrollgruppen ble smoltifisert med lysstyring (vintersignal) og ble satt i sjø som 100 grams smolt i august. De andre gruppene gikk enten på 24 timer lys i hele landfasen, eller de fikk et vintersignal med kort dag i 6 uker som kontrollfisken. Begge lysregimene ble testet både i ferskvann og i brakkvann, og fisken ble satt ut i sjø ved om lag 200 gram i oktober eller 600 gram i desember. Fisken ble slaktet i slutten av november året etter, da var de rundt fire og en halv kilo.

Fisken vokste forskjellig

Fisken som hadde best vekst totalt sett gjennom livet, var fisken som ble satt ut på 100 gram etter å ha gjennomgått en smoltifisering på tradisjonelt vis. Dårligst vekst hadde fisken som var 600 gram ved utsett. Selv om det var vekstforskjeller mellom gruppene, hadde alle gruppene god vekst sammenlignet med ytelse i kommersielt oppdrett.

Det som kanskje var mest overraskende var at fisken i alle produksjonsregimene tålte overgang til sjøvann, selv om ikke alle var smoltifisert på tradisjonelt vis med lysstyring. Overlevelsen i sjøfasen var på 93%, og det var ingen forskjeller mellom gruppene.

- Det ser ut til at laksen er ganske fleksibel med tanke på tidspunkt for overføring til sjøvann, og det gir mulighet for flere ulike produksjonsstrategier sier Ytrestøyl.

Hva med kjønnsmodning?

Tidlig kjønnsmodning hos hanfisk er et problem i landbasert lakseproduksjon. Kjønnsmodning påvirkes av lysregime og temperatur som styrer veksthastighet.

? Vi så en klar tendens til mer kjønnsmodning hos hanfisken i resirkuleringsanlegget når de var blitt 600 gram sammenlignet med når fisken var 100 og 200 g. Men vi fant ingen klar sammenheng mellom lysregime eller salintet i resirkuleringsanlegget og kjønnsmodning, sier Ytrestøyl. 

Det finnes flere gode produksjonsregimer

Konklusjonen til forskerne er at flere produksjonsstrategier i resirkuleringsanlegg kan benyttes for produksjon av settefisk av laks. Forsøket viste at de mest effektive produksjonsregimene i resirkuleringssystem på land, gir ikke nødvendigvis best vekst i sjøfasen. Men for en oppdretter kan det være viktigst å minimere tiden i sjø.

? Dette er faktorer som påvirker vekstmønsteret hos laksen, og derfor må vi være forsiktige med å trekke konklusjoner om hvilke produksjonsregimer i resirkuleringsanlegg som er best med tanke på vekst i sjø. Men ut fra resultatene i dette forsøket, så var en tradisjonell smolt på 100 gram den mest effektive strategien, sier Ytrestøyl.

Ytrestøyl presiserer at for å redusere rømmingsrisiko og lusepress, er det hensiktsmessig å forkorte tiden laksen er i sjø, og det er viktige hensyn å ta. Dette illustrerer at det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål om hvordan stor postsmolt bør produseres, og hvordan årstid ved utsett påvirker prestasjon i sjøfasen. Det forskes det videre på i CtrlAQUA.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00