DEBATT I STAMPE: Det er kanskje på tide å ta en fot i bakken i sildeuenigheten mellom forskere og fiskere. Her fra gytetokt NVG-sild, februar 2017. Arkivfoto: Rokas Kubilius
DEBATT I STAMPE: Det er kanskje på tide å ta en fot i bakken i sildeuenigheten mellom forskere og fiskere. Her fra gytetokt NVG-sild, februar 2017. Arkivfoto: Rokas Kubilius

Forskere og fiskere står i stampe i sildedebatten

Sildeuenigheten dreier seg som makt, sannhet, penger og prestisje. Og dårlig konflikthåndtering.

Kommentar
Skrevet av3. februar 2018 10:29

Hovedingrediensene i konflikten mellom sildeforskere og sildefiskere er enkelt oppsummert uenighet om hvordan måle hvor mye sild det er i havet på best mulig måte. Havforskningsinstituttets samfunnsmandat er å kartlegge ressursene i havet og komme med anbefalinger om fiskeuttak som sikrer en langsiktig forvaltning av fornybare ressurser. Både forskere og fiskerne har interesse av at mengdemålingen er mest mulig korrekte.

Fiskerne mener det er mer sild i havet enn det forskerne sier. Fiskerne vil gjerne fiske den fisken, men myndighetene som gir kvoter, hører på kvoteråd fra forskerne. Fiskerne har økonomisk interesse av å få fiske mer. Forskerne har sin integritet og troverdighet å ta vare på og står fast på at rådene de gir er gode.

Etter hvert som årene går, dreier denne uenigheten seg om mer enn sonar versus ekkolodd, om sild skremmes av baugbølgen på forskningsfartøyet, om en fart på ti knop over sildestimen skremmer fisken så mye at anslagene blir systematisk feil, og hvilke linjer forskerne går etter under forskningstoktene. Det er også blitt en historie om maktkamp og prestisje, og er et lysende eksempel på mangelfull informasjon og dårlig konflikthåndtering. Det ser også ut til å skorte på vilje til å forstå hverandres roller.

Det er et svært og kostbart apparat som er i sving når forskerne er på havet. En gang i året drar de til København og sammenligner sine data med havforskere fra andre land. Forskerne har sine tidsserier å ivareta for å kunne sammenligne ett år med et annet. De har vært tilbakeholdne med å ta i bruk nye kartleggingsruter, teknikker og måleinstrumenter, fordi det da vil være vanskelig å sammenligne ny data med tidligere innsamlet data. Når teknologien endres, endres litt av forutsetningene for resultatene. 

Her står stolthet og posisjoner for fall. Den som eier sannheten får et overtak, og makt overfor den andre parten

Fiskerne er mye mer på havet enn forskerne, og mener forskerne ikke har det riktige bildet av hvor store sildestimene er. I denne uenigheten har enkelte forskere opptrådt arrogant overfor fiskere, mens andre har vist god evne til samarbeid, men det er dessverre den dårlige oppførselen som blir husket best. 

Gode og mindre gode erfaringer fra samarbeidet mellom fiskere og forskere er med og danner bakteppet for konflikten. Fiskerne blir provosert når forskere opptrer belærende om hvordan de skal utøve sitt yrke. Forskerne blir provosert når fiskerne sier de tar feil. 

Selv om havforskningsdirektøren har reist rundt og trykket fiskerne i hånden og uttrykt ønske om samarbeid fra talerstolen, hjelper det lite hvis dørene lukkes når partene går hver til sitt. Her står stolthet og posisjoner for fall. Den som eier sannheten får et overtak, og makt overfor den andre parten.

Faren er at maktkampen etter hvert blir like viktig som sannheten om hvor mye sild det er i havet. Store interesser står på spill. Det dreier seg om forskningens anseelse og uavhengighet. Det dreier seg om fiskernes yrkesstolthet. Og selv om penger også er en viktig drivkraft, er sildeuenigheten hevet over kampen om økonomiske interesser. 

I store konflikter viser det seg ofte at det skorter på god informasjonsflyt. Det fører til misforståelser og mistenkeliggjøring. Kanskje er det dette som har skjedd i sildesaken? Partene har dannet seg et bilde av den andre, som muligens ikke stemmer. Det er kanskje på tide å ta et steg tilbake, brette opp ermene og forsøke å finne en vei ut av konflikten sammen. Et sted å begynne er på havet. Der burde forskere og fiskere følge opp initiativ om å være mer sammen og lære av hverandre, enten det er for å drive forskning eller på ordinært fiske.  

Relaterte saker: 

Alle skjelett må ut av skapet etter Vendla-toktet

Nå må skippere og fiskere våkne

Sildedebatten som tok av på Gardermoen

Lager ny plattform med fiskerne

Sandberg gir forskerne full støtte

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Fiskebåt driver med avledningsmanøver

Leserinnlegg
20. februar 2020 11:54

Useriøst eller uvitende fra Fiskarlaget Nord

Leserinnlegg
19. februar 2020 11:03

- Stine Akselsens forunderlige verden

Leserinnlegg
18. februar 2020 20:02
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00