OMSTRIDT: Diskusjonen om hvor stor bestandene er på makrell og NVG-sild, debatteres heftig. Her ser vi et trålhal med NVG-sild fotografert på makrelltoktet 2017.Arkivfoto: Leif Nøttestad/ Havforskningsinstituttet
OMSTRIDT: Diskusjonen om hvor stor bestandene er på makrell og NVG-sild, debatteres heftig. Her ser vi et trålhal med NVG-sild fotografert på makrelltoktet 2017.Arkivfoto: Leif Nøttestad/ Havforskningsinstituttet

Viktige kvoter er avtalt

Havforskningsinstituttet er ferdig med de fleste av sine bestandsråd for fiske i 2018. Den norsk-russiske fiskerikommisjon og makrellforhandlingene er i havn, og dermed er viktige kvoter avtalt for neste år.

Kommentar
Skrevet av25. oktober 2017 20:45Oppdatert:
26. oktober 2017 12:27

Havforskningsinstituttet (HI) er mye på havet for å mengdemåle bestander. Vi har også stor innsats på å hente prøver fra fiskeriene og å foreta bestandsberegninger. Det meste av dette arbeidet er koordinert av ICES (Det internasjonale havforskningsrådet), som også gir ut rådene. Det er forståelig at fiskerne, som er avhengige av rådene og tett på bestandene på havet, kan bli misfornøyd dersom de opplever at rådene går på tvers av den oppfatningen de selv har av bestandene.

zoomBilde
Geir Huse, forskningsdirektør Havforskningsinstituttet

Nedgangen i makrellrådet kan virke overraskende når vi tidligere i år rapporterte at trålindeksen fra makrelltoktet var gått opp med 13 prosent sammenlignet med fjoråret. Men på det samme toktet er det registrert en nedgang i antall makrell fanget, vi fanget altså større, men færre makreller. Makrellrådet baserer seg på totalt fire toktserier: tråltoktet, en rekrutteringsindeks fra Nordsjøen, eggtoktet og merkedata. Det er derfor ikke tilstrekkelig å bare se på én av seriene når vi skal gjøre opp status. Alle dataene må dessuten ses i sammenheng i SAM-modellen.

Nedgangen i makrellrådet kan virke overraskende

Denne modellen vekter inputdataene etter hvor konsistente de er. Konsistensen påvirkes blant annet av hvor godt dataene fanger opp årsklassenes utvikling over tid. Så når modellen beregner den mest sannsynlige bestandsutviklingen, er det konsistensen i fangst- og toktdataene som bestemmer hvor stor vekt modellen legger på disse dataene. I årets bestandsvurdering av makrell var det litt motstridende trender i toktdataene, og det gir derfor en økt usikkerhet. De viktigste inngangsdataene i SAM-modellen er likevel fiskeridataene på totalt antall fisk fanget per aldersgruppe. Havforskningsinstituttet har stor innsats på merking av makrell og på tråltoktet, som blir viktige i bestandsvurderingene i årene fremover.

NVG-sild er en annen bestand som stadig diskuteres. Her hevdes det tidvis, blant annet i denne avis, at forskerne ble «presset» til å endre rådgivningen. Dette er feil. HI arbeider ikke på den måten. Det som er tilfelle, er at dette er et godt eksempel på en konstruktiv dialog mellom fiskerinæring og forskning. Næringen var en pådriver for og sikret finansiering for å få gjenetablert gytetoktet på NVG-sild som ble avsluttet i 2008. Gytetoktet startet opp igjen i 2015, og resultatene gir en noe større sildebestand enn dataene fra maitoktet, som har vært hovedtoktet for silda. Dette har ført til en liten oppjustering av nivået på bestanden, og dermed på bestandsrådene. Men det er viktig å bemerke at trenden for bestanden er nedadgående. Både maitoktet og gytetoktet hadde en nedgang i toktindeks på 23 prosent fra i fjor til i år.

Som rapportert i forrige uke ble det funnet en feil i bestandsberegningen av NVG-sild på grunn av feil i en programkode. Slike feil er selvsagt veldig beklagelige. Den ble oppdaget som en del av kvalitetssikringsarbeidet vårt, og vi jobber med å styrke dette arbeidet ytterligere. Revidert silderåd kommer mot slutten av uken.

Til slutt vil jeg også nevne lodda som igjen er tallrik nok i Barentshavet til at det åpnes for fiskeri neste år. Lodda varierer betydelig i mengde over tid på grunn av at den er kortlivet og dør etter gyting. Dette gjør bestanden utsatt for kollaps dersom rekrutteringen svikter i perioder. Silda er kjent for å beite på loddelarvene og forårsake loddekollapsene. Den foregående perioden med sviktende silderekruttering ga en relativt stabil loddebestand - på tross av et høyt beitepress fra torsken. Det er mulig at den relativt sterke 2013-årsklassen av silda har medvirket til den siste kollapsen. Så vil tiden vise om vi nå får flere år med loddefiske eller om det kommer påfyll av ungsild i Barentshavet fulgt av en loddekollaps.

Les også: Er alle idioter?

Kvoterådet viser behov for mer forskning

Hjelp til å sette ny makrellbestand

Frykter overfiske etter makrellbrudd

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Kommentar: - Pinlig retrett for Nesvik

Kommentar
8 kommentarer12. november 2019 17:30

Krav fra Fiskarlaget Nord: - Dagens kvotesystem må forenkles

Leserinnlegg
1 kommentar12. november 2019 08:17

Senterpartiets ansvarlige politikk

Leserinnlegg
10. november 2019 20:02

Nye trefninger i «krabbekrigen»

Kronikk
10. november 2019 19:19

Trafikklys og offentlighet

Kommentar
10. november 2019 10:48

Lesbar og lettfattelig fra Berge

Kommentar
10. november 2019 10:16

Kvotemeldingen og elefanten i rommet

Kommentar
9. november 2019 17:35
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00