Fra og med 2020 er fiskeflåtens tidligere refusjonsordning for innbetalt CO2-avgift avviklet.
For å lette omstillingen for næringen ble ordningen erstattet av en kompensasjonsordning, som trappes ned over tid. Det innebærer at mineralske produkter til fiske og fangst i nære farvann er ilagt CO2-avgift på generelt nivå på utslipp av klimagasser, som tilsvarer om lag 544 kroner per tonn CO2-ekvivalent.
- Da EU innførte sitt kvotesystem i 2005 ga det økte strømpriser i Norge og i Europa. Dette innebar en konkurransefordel for kraftkrevende industri utenfor Europa, som ikke hadde like strenge klimakrav og høye energipriser.
- For å motvirke at kraftkrevende industri flytter ut av Europa til land med mindre restriktiv klimapolitikk (karbonlekkasje), har EU gitt adgang for å kompensere for økte kraftpriser (CO2-kompensasjon).
- Retningslinjene for CO2-kompensasjon utløp i 2020.
- For fiskeflåten betyr det at en ordning de hadde med kompensasjon for fartøy som fisket i nære farvann forsvinner. De fikk hele grunnavgiften refundert etter søknad til Garantikassen for fiskere (GFF)
- Fiskeflåten bruker cirka 210 mill. i liter drivstoff til fiske i nære farvann og cirka 330 mill. liter totalt
Regjeringen foreslår at kompensasjonsordningen for CO2-avgift for fiskeflåten trappes gradvis ned i perioden 2021–2024, slik at den vil være avviklet i 2025.
Kompensasjonen for det enkelte år utbetales i påfølgende år i henhold til vedtatte føringer for ordningen. Garantikassen for fiskere står for forvaltningen av ordningen.
Det foreslås en bevilgning på 255 millioner kroner i 2021, med en påfølgende nedtrapping med 51 millioner kroner årlig.
Norges Fiskarlag sier følgende om nedtrappingen i en uttalelse:
«Fiskarlagets foreløpige merknad til dette forslaget er at en årlig nedtrapping med 51 millioner kroner årlig fra og med 2022 er et brudd på næringens forutsetninger for enigheten om innføring av avgiften, og kompensasjonsordningen».
