Et forskerteam på Havforskningsinstituttet la nylig frem en forskningsrapport der de konkluderer med at det trolig var overfiske på steinbitbestanden som førte til at tareskogen forsvant langs deler av kysten av Norge fra slutten av 1970-tallet. Dette fisket startet på 1960-tallet.

Hele Norges matmor

Det var også «hele Norges matmor», Ingrid Espelid Hovig, som for alvor ga nordmenn appetitt på den steinbiten. Hun kan dermed ha bidratt til å skape en etterspørsel etter den tidligere ufisken, som i verste fall har ført til omfattende skade på den viktige tareskogen langs kysten.

– Alle som har en rolle med å promotere sjømat må tenke på at man også er med på å skape en etterspørsel etter de arter som løftes frem, også når man lager oppskrifter på dem. Det er derfor ekstremt viktig at vi ikke promoterer fiske etter arter som sliter i naturen, sier Fredrik Myhre, som er seniorrådgiver for fiskeri og havmiljø i WWF Verdens naturfond.

STORSPISERE AV TARESKOG: En eksplosjon i kråkebollebestanden på begynnelsen av 1980-tallet var årsaken til at tareskogene langs kysten av Norge forsvant i mange områder. Foto: Janne Kim Gitmark, NIVA

Kråkebollene liker tang og tare

Det ble tidlig klart at det var en eksplosjon i kråkebollebestanden på begynnelsen av 1980-tallet, som var årsaken til at tareskogene langs kysten av Norge forsvant i mange områder.

En forskningsrapport fra Fiskeridirektoratet i 2002, som skulle finne årsaken til forørkningen, mente prosessen hadde startet allerede på midten av 1970-tallet. I 1980 var nedbeitingen, som startet langs Trøndelagskysten, nådd Vega utenfor Helgeland. Det førte til en omfattende tilbakegang i heimfiske utenom skreisesongen, ifølge rapporten.

Fakta om nedbeiting av tareskog
  • De siste 40 årene har store mengder kråkeboller herjet kysten av Nord-Norge og spist opp betydelige deler av tareskogen i fjordene fra Nord-Trøndelag og nordover til russergrensen.
  • Tareskogen er helt avgjørende for biologisk mangfold. Den regnes som en av verdens mest produktive naturtyper.
  • Produksjonen av fjordfisk som kysttorsk, rødspette og steinbit blir rammet når tareskogen forsvinner.
  • Forskerne har anslått at 2.000 kvadratkilometer frodig og artsrik tareskog er beitet ned og erstattet av ørkenaktig, uproduktiv, naken steinbunn.

Kilde: NTB

I 1983 var nedbeitingen kommet til Vestfjorden og gjennom hele 1980-tallet ble fjord etter fjord lagt brakk helt inn til russegrensa. Forskerne pekte mot den kjente Drøbak-kråkebollen, som den store synderen og som sto bak nedbeitingen av tareskogene.

Nedbeitingen var allerede da et globalt problem, som også var blitt observert i havområdene langs hele den nordlige havkule, fra Newfoundland vest for Norge, til Beringstredet i øst.

Fra 1990-tallet tok en gjenvekst av tareskog til i Trøndelag, men tareskogen har aldri helt kommet tilbake i Nord-Norge.

STEINBIT LIKER KRÅKEBOLLER: Det viser seg å være en sterk sammenheng mellom fiske på steinbit og utviklingen av lokale kråkebollebestander. Foto: Kåre Telnes/Seawater.no

Steinbiten liker kråkeboller

Even Moland ved Havforskningsinstituttet er en av forskerne bak den nylig publiserte forskningsrapporten, som først ble omtalt av NRK Nordland.

Forskningsrapporten peker på sammenhengen mellom overfiske på steinbit, kysttorsk og hyse og forørkningen av tareskogen langs kysten av Midt- og Nord-Norge på 1970-tallet. Den viser at den viktigste årsaken til at kråkebolle-bestanden fikk så gode kår langs kysten av Norge på denne tiden, trolig var overfiske på steinbit og andre nøkkelarter i økosystemet.

Rapporten viser at steinbiten er en sårbar art som ikke tåler høsting og fiske særlig bra:

– Det er godt kjent at steinbiten har en særs viktig rolle i økosystemet. Og siden den blir ganske gammel før den reproduserer seg og får få egg som hannen vokter, tåler den fangsting ganske dårlig, mener Moland.

FORSKER PÅ STEINBIT: Even Moland er forsker ved Havforskningsinstituttet. Foto: HI

Hyse og kysttorsk likte også kråkebolle

I forskningsrapporten fremheves at det ikke bare er steinbiten som har en nøkkelfunksjon med å holde kråkebollebestanden i sjakk. Kommersielt fiske på lokale kysttorsk-bestander og hyse kan også hatt en sammenheng med at kråkebollen slapp laus på tareskogene langs kysten.

Moland mener disse tre artene i sum hadde en funksjonell overlapp i økosystemet, og da alle tre artene ble redusert med kommersielt fiske, fikk kråkebollene spre seg uhindret.

– Både storvokst hyse, kysttorsk og steinbit er alle glupske spisere av kråkeboller. Da alle artene ble svekket av lokalt fiske utover 1960-tallet, ble døra satt på vidt gap for suksessen til kråkebollene, sier Moland.

FRÅTSER I TANG OG TARE: Kråkebollen har en glupsk appetitt på de viktigste taretypene. Foto: Pernilla Carlsson

Ingrid Espelid Hovig fikk smaken på steinbit

Starten på det kommersielle fisket etter steinbit langs kysten av Nord-Norge, hadde en klar sammenheng med at den østerrikske kokken Sepp Perger kom til Tromsø på slutten av 60-tallet og begynte å utvikle matretter på byens restauranter.

Spesielt populær ble rettene basert på det som til da hadde vært ansett som ufisk i landsdelen.

Det lokale kommersielle fiske langs kysten skjøt for alvor fart da Perger startet samarbeidet med TV-kokk og kjendisen Ingrid Espelid Hovig mot slutten av 70-tallet. Sammen laget de fjernsynskjøkken-programmet: «Fra ufisk til festfisk» i 1979 og både Perger og Hovig skrev etterhvert bøker der steinbiten som festmåltid ble sentral.

I en artikkel fra 2005, skriver Kyst.no om det etterhvert velkjente samarbeidet med Ingrid Espelid Hovig og restaurantkokken – som også satte Tromsø på kartet som restaurant-by:

«Dette var starten på den gastronomiske utviklingen for blant andre flekksteinbiten. I dag ansees flekksteinbiten for å være en av de bedre fiskene å ha på menyen.»

Moland trekker frem at TV-kokkenes promotering av steinbiten bidrog til at kystfisket av steinbit tok seg opp.

– I rapporten har vi brukt landinger fra norske fartøy fra 50-tallet, men også internasjonale trålere som opererte utenfor 4-milssona frem til 1970 bidro til et omfattende overfiske, forteller Moland.

FRA UFISK TIL FESTFISK: I 1979 laget Ingrid Espelid Hovig matprogrammet «Fra ufisk til matfisk» og startet med det en gastronomisk revolusjon på norske kjøkken og restauranter, der steinbiten ble hedersgjest. Foto: Are Kvistad

Se programmet her

Ingrid Espelid Hovig – hele Norges matmor:
  • Ingrid Espelid Hovig ble født 3. juni 1924 på Askøy, og døde 3. august 2018
  • Hun var en norsk TV-programleder, husstellærer og forfatter.
  • Hun var programleder for over 300 episoder av programserien Fjernsynskjøkkenet i løpet av 34 år, noe som gjorde henne til en av landets mest kjente TV-personligheter samt innflytelsesrike formidlere av kostholds- og matkultur.
  • Hun var forfatter, redaktør, tilrettelegger eller promotør for et femtitalls kokebøker som har solgt flere hundre tusen eksemplarer.
  • Hovig mottok en rekke priser i Norge og internasjonalt for folkeopplysning for mat og ernæring og ble i 1994 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Kilde: Wikipedia

Moland: – Vi hadde ingen forvaltning

Moland mener at det var uvitenhet om mekanismene i økosystemene som gjorde at ingen ropte varsku mot det omfattende steinbitfisket som utviklet seg langs kysten fra 1970-tallet og utover 80-tallet.

Han minner om at Norge i realiteten ikke hadde noe fiskeriforvaltning før kvotesystemet ble innført langs kysten i 1989, etter flere år med sammenbrudd i fiskebestandene.

– Dette er et eksempel på at våre forgjengere, både innenfor forskning og forvaltning, ikke hadde forutsetning for å kunne forutsi hva et slikt fiske på nøkkelarter kunne føre med seg, mener Moland.

Kråkeboller liker heldigvis ikke varme

Kjell Magnus Norderhaug, som har ledet arbeidet med forskningsrapporten, er ekspert på tareskogen langs kysten og sier tareskogen nå er på full fart tilbake også i Nord-Norge.

Dessverre er det et annet fenomen som nå holder kråkebollebestanden i sjakk i Sør-Norge, enn steinbit og andre predatorer: den globale oppvarmingen av havet.

– Fra 1990-tallet begynte tareskogen å vokse opp igjen i Midt-Norge. Etterhvert som havtemperaturene øker, blir det stadig vanskeligere for kaldtvannsarter som kråkebollene å formere seg, og dermed blir det mindre av dem i naturen, sier Norderhaug om den viktigste årsaken til tareskogens tilbakekomst.

Han mener både taskekrabben fra sør, og kongekrabben fra nordøst, kan ha utnyttet en nisje i økosystemet da kysttorsk, lokal hyse og steinbitbestandene ble fisket ned langs kysten.

– Med tareskogen på tur tilbake, kommer også livet tilbake til kysten. I de mest bølgeeksponerte områdene har det vært tareskog hele tiden. Det som skjer nå er at tareskogen trekker innover i fjordsystemene.

OPPTATT AV HAV OG MILJØ: Fredrik Myhre er seniorrådgiver i WWF – Verdens naturfond i Norge. Foto: Monica Larsen

Kan vi likevel like Ingrid Espelid Hovig?

Fredrik Myhre mener at selv om Ingrid Espelid Hovigs status som hele Norges matmor er uten sidestykke i norsk formidlingshistorie, så kan fenomenet om Hovig og steinbiten gi oss en viktig lærepenge om hvor viktig kunnskap om mekanismene i havet er.

– Det er veldig flott at man oppfordres til å spise mat fra havet, men det er samtidig viktig at vår bruk av havets ressurser gjøres på en miljømessig forsvarlig måte, mener Myhre.

Selv om kunnskapen om hvordan de forskjellige artene påvirker hverandre ikke er fullt ut kjent, mener Myhre at overfiske, som startet på 1960-tallet i Barentshavet og fortsatte langs kysten av Norge utover 1970-tallet, nå kan identifiseres som en av hovedårsakene til forørkningen av tareskogen. En forørkning som igjen førte til delvise kollapset i mange økosystemer langs kysten i tiden som fulgte.

– Det er nettopp fordi det er mange faktorer som påvirker hverandre at vi må ha helhetlige forvaltningsplaner for havområdene, både langs kysten og ute i havet. Og politikken som legges med bakgrunn i disse forvaltningsplanene må følge det den miljøfaglige kunnskapen, sier Myhre.

Forskere liker penger til grunnforskning

I tillegg til steinbit, er også kysttorsken på historisk lavt nivå. Havforskernes viktigste forslag til tiltak for gjenoppbygging av kysttorskbestander har så langt ikke blitt tatt til følge

– Kysttorsken blir stadig fisket opp i for store antall som iblanding under skreifiske. Når enkeltarter og bestander sliter, kan dette også få effekt på hele økosystemet langs kysten. Vi trenger altså mer kunnskap om hvordan dette henger sammen, og myndighetene må følge de rådene som kommer fra havforskerne, mener Myhre.

WWF har derfor bedt om at regjeringen stiller mer penger til institusjoner som Havforskningsinstituttet og andre institusjoner som forsøker å finne ut av disse årsakssammenhengene.

Bare gjennom å forstå hvordan artene i naturen påvirker hverandre, hvordan de påvirkes av sine leveområder og ikke minst hvordan vi mennesker påvirker naturen rundt oss, kan vi forstå naturen, sier Myhre.