– Det vi vet er at kostnadene for en letebrønn ligger på mellom 500 millioner og en milliard kroner per brønn. I praksis subsidierer staten leteboringen i Barentshavet med milliarder hvert år ved å dekke 78 prosent av leteaktiviteten.
Det sier Berit Kristoffersen til Fiskeribladet.
Hun er energiforsker og førsteamanuensis ved Norge arktiske universitetet i Tromsø og har tidligere forsket på lønnsomhet i petroleumsnæringen. Hun tror leteprogrammet i Barentshavet til nå har vært ulønnsom.
En beregning gjort av Fiskeribladet viser at staten trolig har tapt over 100 milliarder kroner på petroleumsvirksomhet så langt i Barentshavet.
Etablerte iskant nord for årets iskant
I forrige uke ble det klart at Ap, Sp og Frp ville støtte regjeringspartiene i en ny og politisk vedtatt iskant som skal sette den nordlige grensen for petroleumsvirksomhet i Barentshavet.
Den nylig foreslåtte iskanten er et resultat av forhandlinger mellom partiene under behandlingen av den nye forvaltningsplanen for Barentshavet, som energi- og miljøkomiteen på Stortinget hadde til behandling torsdag i forrige uke.
Forvaltningsplanen, som er ventet å legge grunnlaget for hvor langt nord nye lisenser for leteboring i den nordlige delen av Barentshavet kan deles ut, skal stortingsbehandles torsdag denne uken.
Den nye iskantgrensa ligger flere hundre kilometer nord for de områdene miljøfaglige myndigheter har ment at det er forsvarlig å utvikle nye olje- og gassfelt, da områdene i iskantsonen periodevis er dekket av drivis.
Dette ble godt illustrert av snøkrabbebåten «Northeastern» som, i slutten av april, satte seg fast i iskanten 100 kilometer sør for der stortingsflertallet er blitt enig om at den skal ligge.
Iskantsonen er ifølge Polarinstituttet der konsentrasjonen av is på havoverflaten er mellom 15 og 80 prosent. Det betyr at iskantsonen består av alt fra små biter med is og sørpe, til tette, store isflak. Iskanten er den sørlige grensen av denne sonen.
I praksis flytter iskantsonen seg hele tiden, fra Bjørnøya i sør til nord for Spitsbergen på Svalbard. Dette er avhengig av årstidene og vindretningen.
– Finnes ingen teknologi
Kristoffersen mener årets reelle isgrense viser at områdene sør for den nylig foreslåtte iskanten i realiteten er et område det vil bli svært kostbart å drive petroleumsvirksomhet i.
– Det er ikke uvanlig at når det blåser godt nordfra, kan iskanten flytte seg så mye som 100 kilometer sørover på få dager. Det er stor variabilitet i havisen i Barentshavet, ofte forårsaket av vindmønsteret, sier Kristoffersen.
Kristoffersen frykter man har igangsatt et leteprogram som har liten sjanse for å ende i nye og lønnsomme gass- og oljefelt.
– Det finnes det ingen teknologi i verden som kan stå imot slike naturkrefter. Med dagens oljepris på i underkant av 40 dollar, er det urealistisk at det vil være lønnsomhet for petroleumsvirksomhet i disse områdene i uoverskuelig fremtid. Til det er forholdene for å bygge infrastruktur og de økte produksjonskostnadene ved å produsere olje og gass i slike områder for høye, sier Kristoffersen.
Norsk Olje og Gass: - Vi ønsker ikke å drive oljevirksomhet i iskanten
Informasjonsrådgiver i Norsk Olje og Gass, William Johnsen sier til Fiskeribladet, at det ikke er aktuelt for petroleumsnæringa å drive petroleumsaktivitet i iskantsonen.
– Iskantsonen er i kontinuerlig bevegelse. Med dagens teknologi kan vi overvåke isutbredelsen, og sikre at petroleumsaktivitet ikke kommer for nær iskantsonen. Iskantsonen er et sårbart og viktig biologisk område, og oljenæringen ønsker derfor ikke å drive med oljevirksomhet i området.
Les hele tilsvaret fra Norsk Olje og Gass her.
– Må tørre
Kristoffersen frykter at de eneste som sitter igjen med en reell gevinst av å åpne nye områder så nært isgrensen er leteselskapene, og peker på at de få drivverdige funnene som allerede er gjort i Barentshavet, i tillegg til Goliat og Snøhvit, så langt ikke har endt opp i realisering.
– Jeg tror vi må tørre å spørre oss selv om hvor lenge skal vi egentlig holde på med dette?
Fiskeribladets egen undersøkelse viser at staten trolig har brukt rundt 140 milliarder kroner på leting og utvikling av nye felt i Barentshavet siden 1980. Samtidig har statens inntekter fra Snøhvit-utbyggingen, som eneste inntektsbringende felt, vært på om lag 35 milliarder kroner fra 2007 og frem til i dag.
Ap: – Lite sannsynlig for produksjon
Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide (Ap) har denne uka ledet forhandlingene på vegne av sitt parti, om forvaltningsplanen for Barentshavet, i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Han sier til Fiskeribladet at han også tror det blir vanskelig å drive petroleumsvirksomhet i et område med periodevis drivis.
– Jeg tror heller ikke per i dag at det er stor sannsynlighet for at det vil bli petroleumsvirksomhet i dette området. Til det er prisene i markedet for lave, infrastrukturen mangler og avstanden til markedet for lang. Derfor må åpningen av nye områder nord mot den nye grensen være basert på kunnskap. Det må da gjøres en selvstendig vurdering om man skal tillate leteboring i nye områder, sier Barth Eide.
Ap enig i at området har lite potensial
Barth Eide er enig med Kristoffersen i at virksomheten i Barentshavet ikke har stått til forventningen så langt.
– Det er ikke noe bare jeg sier, men også noe oljeselskapene sier til oss. Geologene hadde en viss tro på disse områdene fordi de lignet på andre områder som hadde både gass og olje – men det viser seg at de porøse grunnforholdene i Barentshavet trolig har ført til at den oljen og gassen som var der, for lengst har lekket ut.
Barth Eide innser derfor at det kan tyde på at det vil bli lite aktivitet i dette området.
– Det blir uansett ikke åpnet nye områder av forvaltningsplanen alene – og det er oljeselskapene som må vurdere om områdene er drivverdige eller ikke, presiserer Barth Eide.
Ga oljebransjen ytterligere skattelette
Samtidig som partiene ble enig om en ny isgrense, ble de enige om en krisepakke til petroleumsindustrien. Den består blant annet av en likviditetspakke til oljeselskapene på 100 milliarder kroner ved utsatt skattekrav. I tillegg kuttes friinntektene, som gjør at statens andel av inntektene fra produksjonen vil bli mindre.
Friinntekt på 24 prosent er langt høyere enn regjeringspartienes opprinnelige forslag på 10 prosent.
Håpet er at krisepakken skal berge oljebransjen og leverandørindustrien gjennom den internasjonale økonomiske krisen i kjølvannet av Covid19-pandemien og fallet i olje- og gassprisene, og sørge for at sysselsettingen ikke faller.
– Subsidierer ulønnsom olje- og gassvirksomhet
Berit Kristoffersen frykter politikerne fører seg selv bak lyset om den reelle lønnsomheten i å drive med petroleumsvirksomhet i Barentshavet.
– Slik det ser ut nå subsidierer staten trolig ulønnsom olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. Den nylige vedtatte krisepakka til oljebransjen forverrer trolig situasjonen, sier hun.
Både Barth Eide og resten av Aps stortingsgruppe har høstet sterkt kritikk fra sin egen ungdomspolitiske organisasjon AUF, for at partiet har gått sammen med regjeringspartiene for å sikre en iskantgrense lengre nord for det miljøfaglige myndigheter har ment er forsvarlig, og de nye skattelettelsene som petroleumsindustrien har bedt om.
Liten økonomisk risiko ved leting
Problemet, ifølge Kristoffersen, oppstår fordi staten dekker 78 prosent av leteutgiftene til leteselskapene, slik at risikoen blir minimal for selskapene som leter etter olje og gass uavhengig av om det finnes potensial for produksjon.
– Da de små leteselskapene ble etablert på midten av 2000-tallet på grunn av endringer i skattesystemet, sørget man samtidig at man kunne leve av å bare lete etter olje. Jo mer staten dekker av leteutgiftene, jo mindre risiko løper disse selskapene, og dermed risikerer man at det øses milliarder ut av statskassen på leting i områder uten egentlig potensial for lønnsom drivverdig olje- og gassvirksomhet, sier Kristoffersen og føyer til:
– De har leita i mange år og borer gjerne mellom 10 og 15 brønner hvert år på statens regning, uten å ha gjort drivverdige funn i disse områdene, avslutter Kristoffersen.
William Rasmussen i Norsk Olje og Gass mener leteprogrammet tvert imot er lønnsom, i følge Oljedirektoratets beregninger.
– Det siste estimatet (fra 2017) viser at Snøhvit er forventet å skape en netto inntekt på mellom 150 og 200 milliarder kroner over en 40-års periode. Dette estimatet er basert på en snittpris for perioden, og er derfor også gyldig i dag, sier Johansen
Barth Eide: – Handler også om sysselsetting
– Er dere bekymret for at den lave økonomiske risikoen for leteselskapene, som den nye krisepakken også forsterker, skal resultere i prøveboring på statens regning i områder det kanskje ikke er lønnsomt å drive?
– Nå betyr ikke den nye krisepakka til oljebransjen at det åpnes for nye letelisenser, men gjelder kun for de allerede eksisterende områdene. Men når staten først har gitt en lisens, må logikken være at staten tar de store kostnadene for leting. Denne pakken handler også om å opprettholde sysselsettingen i industrien, svarer Barth Eide.
Aps energi- og miljøpolitiske talsperson mener like fullt at Arbeiderpartiet også ser utfordringene med å drive petroleumsvirksomhet i de periodevise islagte områdene:
– Vi har veldig tydelig tatt inn over oss at iskantsonen i hele dette området har periodevis drivis, og vi skal være ærlig på at denne nye iskantgrensen er noe annet enn den naturvitenskapelig drivisgrensa, avslutter Barth Eide.
