Det var fiskebåtene «Eros», «Kings Bay» og «Vendla» som var innleid for å gjennomføre gytetoktet i perioden 14.-26 februar fra Møre til Nordvestbanken.

I en oppdatering på HIs nettsider vises det til at på tross av utfordrende værforhold, ble toktet gjennomført som planlagt med god kvalitet på de akustiske og biologiske dataene.

- Positivt for framtiden

HI viser til at størrelsen på gytebestanden i tonn ble beregnet til å være 24 prosent lavere enn på toktet i fjor, og omtrent identisk med målingen i 2018.

Instituttet opplyser at de dominerende årsklassene er 2013 og 2016.

«Det at 2016-årsklassen bidrar så sterkt allerede som 4-åringer er positivt for framtiden. 2016-årsklassen er estimert til å være mer enn tre ganger så tallrik som 2013-årsklassen var som 4-åringer i 2017-toktet», vises det til i en artikkel på instituttets nettside.

Store og gamle i sør

Videre vises det til at de høyeste registreringene av sild ble som vanlig gjort nær kysten fra Smøla til Træna og langs kanten av bankene utenfor Lofoten og Vesterålen.

«Sildemengden var relativt jevnt fordelt i år, med mer sild i de nordlige områdene sammenlignet med i fjor. I likhet med tidligere år så var silda i de sørligste områdene store og gamle, mens ungsilda dominerte i nord. 2016-årsklassen ikke er forventet å være fullt rekruttert til gytetoktet før i 2021, så første mulighet til få et riktig bilde av styrken på denne årsklassen vil bli det internasjonale økosystemtoktet i mai i år», skriver instituttet.

HI viser videre til at estimert biomasse og antall sild i dette toktet blir betraktet som relative, altså som indekser. Absoluttnivået på bestanden blir beregnet i bestandsvurderingen til ICES i september. Gytetoktet inngår som en av datakildene, sammen med fangstdata og data fra økosystemtoktet i mai.