Rådet har identifisert de største truslene sjøørreten står ovenfor, og hvilke påvirkninger som må håndteres for å klare å beholde sjøørretbestander med et høstbart overskudd.

- Det er godt over 1200 bestander av sjøørret i Norge. I rapporten vår har vi vurdert sjøørret i vassdrag som også har laks, altså de største vassdragene. Vi starter nå arbeidet med å klassifisere de andre bestandene som finnes i mindre elver og bekker, sier Torbjørn Forseth, leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Mer negativt

– Lakselus er den klart største negative faktoren, og det ser ut til at lakselus har en sterkere negativ påvirkning på sjøørret enn på laks, sier Forseth.

I tillegg til lakselus har landbruk, vannkraftregulering, veibygging og overfiske på enkelte bestander stor negativ effekt. Dette kommer i tillegg til dårligere overlevelse i sjø.

Trafikklyssystemet

– Jeg har ikke lest hele rapporten ennå, men at sjøørreten sliter er noe vi har sett de siste 30 årene. Spesielt på Vestlandet og i Hardangerfjorden, sier Sven Helge Pedersen, leder i Hardanger Villfisklag.

Sven Helge Pedersen i Hardanger Villfisklag. Foto: Kjersti Sandvik

Han mener sjøørreten burde kommet inn som en indikator-art i trafikklyssystemet.

– I enkelte elver i Hardanger er bestandene veldig nedpinte av lus. Det er noen forandringer innad i fjordsystemet og mellom vassdrag, men vi ser at i elver i nærheten av midtre del av Hardanger, hvor det er mest oppdrettsvirksomhet, står det dårligst til.

Mye lus også i år

Ifølge Havforskningsinstituttets årlige lusetellinger viste at det var mindre lus i Hardangerfjordbassenget under årets smoltutvandring. Men ifølge Pedersen kom lusetrykket litt senere på sommeren.

– Fra 1. juli så vi veldig mye sjøørret som sto på avlusning i elvene. Lus er absolutt ikke noen tilbakelagt utfordring i Hardangerfjorden. Vi ser det på fisken vi håndterer at lus herjer fortsatt og derfor bør også ørreten med når påvirkning på villfisk fra laksenæringen skal vurderes, sier Pedersen.