Det melder Havforskninginstituttet i en oppsummering av resultatene fra makrell- og økosystemet.

Seks fartøy har tilsammen kartlagt et område på 2,9 millioner kvadratkilometer for makrell i Norskehavet og tilstøtende hav- og kystområder. I tillegg til det vanlige dekningsområdet, ble 271.173 kvadratkilometer i Nordsjøen kartlagt som en del av toktet.

Mer makrell i år

Forskerne konkluderer med at bestandsindeksen i biomasse og antall individer for makrell i 2019 er mer i samsvar med indeksen fra 2017. I 2017 økte makrellindeksen med 13 prosent i biomasse (altså totalvekt). I fjor fant imidlertid forskerne betydelig mindre makrell enn i 2017, og bestandsindeksen ble redusert med 40 prosent i biomasse og 30 prosent i antall individer.

Instituttet viser til at også fordelingen og tettheten av makrell i 2019 var mer sammenlignbar med 2017 enn 2018, men med en betydelig økning av makrellmengde i nordlige og nordvestlige områder av Norskehavet i 2018 og 2019. Den totale utbredelsen av makrell er ikke særlig endret fra 2018,, men fordeling av makrellen i de ulike områdene har altså endret seg vesentlig.

Nær ingen makrell ved Grønland

I grønlandske farvann i år fant forskerne nær ingen makrell og det har også vært en betydelig reduksjon av makrell i islandske farvann - noe som har vært tendensen siden 2017.

–Nærmere 25 prosent av total estimert makrellmengde ble funnet i Jan Mayen-sonen sommeren 2019, og vi registrerte makrell nord til 77°N, sørvest av Svalbard», skriver HI i sin oppsummering.

Klumpvis fordeling

Med unntak av sørvestlige områder, ble det observert og fanget makrell i størstedelen av det området forskerne kartla.

Usikkerheten i bestandsindeksen for makrell fra toktet er i år større enn i 2018, noe forskerne mener kan skyldes at det i år var en mer klumpvis fordeling av makrellen som gjorde utslag i enkelte veldig store fangster, sammenlignet med fjoråret.

Videre er det indikasjoner på større mengder voksen makrell utenfor dekningsområdet i sørvest i 2018 sammenlignet med 2019.

Forskerne viser til at det er flere sterke årsklasser i makrellbestanden. De mest dominerende makrellårsklassene i toktet var 2011, 2010, 2016, 2014, og 2013 med henholdsvis 16 %, 16 %, 11 %, 11 % og 11 % av biomassen.

Resultatene fra toktet viser at 2017- og spesielt 2016-årsklassene er sterke, mens 2018-årsklassen er svak.

Bedre beiteforhold

Toktundersøkelsene omfatter også kartlegging av temperaturforhold og planktonfordeling.

Den gjennomsnittlige dyreplanktonindeksen ble betydelig redusert i islandske og grønlandske farvann og økte noe i Norskehavet i 2019 sammenlignet med 2018.

Økt mengde dyreplankton kan ha ført til bedre beiteforhold og dermed mer makrell i Norskehavet i 2019 sammenlignet med 2018.