Jusprofessor Sigrid Eskeland Schütz mener vanndirektivet ble en liten vekker for myndighetene. I EU omfatter vanndirektivet i praksis elver og innsjøer ut til kysten, og for Norges del - fjordene.

– Jeg tror heller ikke EU-politikerne var klar over hvor omfattende direktivet er for Norge, sier Schütz, som er professor ved juridisk fakultet, Universitetet i Bergen.

Ingrid Eskeland Schütz, professor ved juridisk fakultet, Universitetet i Bergen. Foto: Kjersti Sandvik

Naturressurser og miljørett

Schütz tok doktorgraden på krav om konsekvensutredninger (KU) av miljøvirkninger når ny industri skal planlegges. Hun fant at norsk rett ikke oppfylte de strenge EU-kravene. Erfaringen i EU var at miljøutredninger i forbindelser med KU ofte kommer for sent inn i prosessen, og en viktig endring fra 2001 var nye krav til miljøutredninger av planer. Schütz har jobbet med naturressurser og miljørett, et tema som for fullt kom inn i norske rettssaler på 1990 og 2000 tallet.

Vanndirektivet

Vanndirektivet legger rammene for forvaltningen av vann. Det er innlemmet i EØS-avtalen og dermed forpliktende også for Norge. Direktivet omfatter alt ferskvann, overflatevann og grunnvann, samt kystvann ut til en nautisk mil utenfor grunnlinje.

Norge er inndelt i 11 vannregionmyndigheter som har ansvar for 16 vannregioner.

Målet er at alle vannforekomster skal ha god kjemisk og økologisk tilstand. Et eget klassifiseringssystem for ulike vanntyper definerer grensene mellom 5 klasser (svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig).

Utgangspunktet for klassifiseringssystemet er naturtilstanden uten menneskelig påvirkning (svært god tilstand). Systemet fastsetter hvor stort avvik fra naturtilstanden som kan aksepteres.

Da EUs vanndirektiv kom, var det få som ante at det i tillegg til ferskvann også ville omfatte oppdrettsnæringen i fjordene. Vanndirektivet gjelder til en nautisk mil utenfor grunnlinjen, som i utgangspunktet er kystlinjen. Et om lag to kilometer bredt belte langs kysten i EU-land er dermed omfattet av direktivet.

– For fjordlandet Norge ser det annerledes ut. Det er aksept for å trekke grunnlinjene fra ytterste holmer og skjær, med resultat er at store kystområder faller innenfor grunnlinjen, som hele Vestfjorden, sier Schütz.

En vekker

Kravet i vanndirektivet er at det skal være god kjemisk og økologisk tilstand i kystvannet. Vanntilstanden i fersk- og kystvann skal kartlegges, og her er det alt gjennomført et omfattende arbeid.

– På samme måte som en blodprøve av pasienten kan gi et bilde av helsetilstanden, forklarer Schütz, er det mulig å få et bilde av miljøtilstanden i vannet. For å ha god helse, må en person score på hver prøve som tas. For at vanntilstanden skal være god, må vannet score godt på alle måleindikatorer.

– Her gjelder prinsippet «one out – all out». Det hjelper det ikke om nitratmålingene er gode, hvis villfisken i elver scorer dårlig som følge av påvirkning fra lakselus, sier Schütz.

Her gjelder prinsippet «one out – all out». Det hjelper det ikke om nitratmålingene er gode, hvis villfisken i elver scorer dårlig som følge av påvirkning fra lakselus

Sigrid Eskeland Schütz, professor ved juridisk fakultet, Universitetet i Bergen

Må ha plan for tiltak

For kystvann som ikke når målet, må det legges en plan for hvilke tiltak som skal sette i verk for å oppnå god økologisk tilstand. Menneskeskapte negative påvirkninger på for eksempel villfisk i elvene, må om nødvendig fjernes. Og her kommer oppdrettsnæringen inn.

– Lakselus er i utgangspunktet et naturlig fenomen. Men lus blir definert som en menneskeskapt påvirkning der det er oppdrettsnæringen som forsterker luseproblemet. Derfor henger trafikklyssystemet også sammen med vanndirektivet, sier Schütz.

Strengere krav

Er miljøtilstanden i en elv eller fjord dårlig, vil det i utgangspunktet ikke være anledning til vekst eller ny aktivitet som forsterker problemene. Tilførselsområder for vann, elver og tilhørende fjorder ses her i sammenheng. EUs moderne miljøforvaltning kan dermed få konsekvenser for næringer som jordbruk, oppdrett og vannkraftproduksjon.

Når det skal tas hensyn til vill laksefisk i elvene, er sjansene store for at minstevannføringskravene vil bli strengere enn hva vannkraftindustrien har levd med til nå.

Første runde med vannforvaltningsplaner er gjennomført. Nå skal de revideres.

– Arbeidet har vært krevende for forvaltningen, men gitt verdifull erfaring, sier Schütz.

I neste runde skal oppdrettsnæringen for fullt med i planene.

Lus blir definert som en menneskeskapt påvirkning der det er oppdrettsnæringen som forsterker luseproblemet. Derfor henger trafikklyssystemet også sammen med vanndirektivet

Sigrid Eskeland Schütz, professor ved juridisk fakultet, Universitetet i Bergen

Ut mot havet

Oppdrettsnæringen foregår i dag innenfor virkeområdet for vanndirektivet, men systemet med utvikligstillatelser som flyttes lenger ut kan komme til å endre på dette.

– EU har utviklet et tilsvarende direktiv for hav, havrammedirektivet. Det er mindre ambisiøst, men bygger på samme system for kartlegging og måloppnåelse. Dette starter ved grunnlinjene og dekker økonomisk sone, sier Schütz.

På spørsmål om virkningene av dette direktivet for norske utviklingstillatelser, viser hun til at Norge har avvist direktivet under EØS-avtalen.

– Enn så lenge styrer vi dette selv, og vi slipper dermed formelt unna den noe trøblete innblandingen fra EU, sier Schütz.