Deler av forklaringene på dag fem i rettssaken blir ført for lukkede dører, men der pressen får være til stede med referatstilgang. Fiskeribladet velger likevel å ikke gjengi navn og yrkestittel på vitnene under de lukkede forklaringene.

Seksuelle handlinger på hytte

Første person i vitneboksen var politioverbetjent i Kripos, Gunvor Eidsberget Løken.

Løken innledet med å forklare om ei hytte som en av de fornærmede har fortalt at Ludvigsen tok ham med til og der seksuelle handlinger skal ha funnet sted. Hytta ligger i Bardu, og fornærmede hadde på forhånd beskrevet nøye hvordan hytta så ut innvendig, men kunne ikke huske veien dit.

Den fornærmede er samme mann som Ludvigsen i tidligere avhør hevdet han ikke husket.

Men sammen med representanter fra Kripos kjørte den fornærmede rundt i området til han kjente seg igjen. Der fant de også hytta, og fornærmede kunne blant annet vise hvor ytterdørsnøkkelen lå. De låste seg inn og kunne konstatere at fornærmedes beskrivelser av hytta stemte med det inntrykket også de fikk.

Måtte bruke lette ord

Løken forklarte og deler av avhørsprosessen med den fornærmede, som betegnes som lettere psykisk utviklingshemmet. At de tilrettela avhørsprosessen og måtte bruke lette setninger uten vanskelige ord for at han skulle forstå.

Det ble og brukt mye tid på å dokumentere ulike hotellopphold som Ludvigsen har hatt i Oslo, og der seksuelle handlinger mellom ham og de fornærmede angivelig skal ha funnet sted.

Hysterisk

De to neste vitnene var ansatte ved et av omsorgssenterene der den fornærmede har bodd. Det var her han etter hvert skulle få diagnosen lettere psykisk utviklingshemmet.

Særlig den ene omsorgsarbeideren skal den fornærmede ha blitt ekstra tett knyttet til, og det var denne personen den fornærmede hadde tatt kontakt med da han ble innkalt til politiavhør.

– Han ringte meg og var hysterisk. Han forklarte at han var innkalt til politiavhør, men forsto ikke hva det innebar. Det var da han fortalte meg om de seksuelle handlingene han hadde blitt utsatt for av Ludvigsen, og at de blant annet skjedde mens han bodde på omsorgssenteret. Jeg forklarte ham viktigheten av at han forklarte seg nøye om handlingene til advokat, fortalte omsorgsarbeideren fra vitneboksen.

Raus med komplimenter

Vedkommende hadde tidligere bitt seg merke i Ludvigsens besøk til ungdomssenteret, også i hans fritid. Men selv om vedkommende fant det merkelig at fylkesmannen tok seg tid til å besøke ungdommene på fritiden, så vedkommende ikke noe som fattet mistanke om de handlingene som nå er oppe for retten.

– Men under statsborgerseremonien var Ludvigsen veldig tett på ham. Han spiste med oss og ble avbildet med oss. Ludvigsen var raus med komplimenter overfor fornærmede og klappet ham mye på skuldra, forklarte vedkommende fra vitneboksen.

Fornærmede har fortalt til omsorgsarbeideren at Ludvigsen har fortsatt å ta kontakt med ham etter at han flyttet til Oslo. Blant annet med invitasjoner til middag, øl og hotellbesøk. Og at seksuelle handlinger hadde forekommet også i Oslo.

Redd vi hadde sviktet

Også den neste ansatte på ungdomshjemmet som vitnet er blitt oppringt av fornærmede.

– Det var tydelig at han var svært rådvill i hva som ventet ham etter at politiet hadde opprettet sak. Men også jeg var tydelig på at det var advokat og politi han måtte forklare detaljene til. Han fortalte at overgrep hadde funnet sted, blant annet mens han bodde på ungdomshjemmet, men at dette var noe han aldri hadde fortalt til noen.

– Min bekymring var at vi hadde sviktet og ikke tatt signaler han ga oss på alvor. Men fornærmede var tydelig på at han ikke hadde sagt dette til noen, da han var livredd for at Ludvigsen skulle frata ham den norske passet, uttalte den ansatte på ungdomshjemmet.

Vedkommende var og tydelig på at, til tross for hans diagnose, fremstår han som troverdig da homoseksuelle handlinger i hans kultur er strengt forbudt.

Formidlet kontakt med overgrepsenter

Neste vitne i den lukkede prosessen er en sosialkonsulent i Oslo. Også dette en person som fornærmede hadde tatt kontakt med etter at politi hadde innkalt ham til avhør.

– Han var veldig rådvill og ville bli forklart hva det innebar å bli politiavhørt. Han fortalte meg at han var blitt seksuelt misbrukt av Ludvigsen og at politiet ville snakke med ham om det. Han viste meg deretter noen tekstmeldinger mellom de to. Han var sterkt preget av situasjonen og i den tro at han kunne bli fratatt statsborgerskapet. Jeg hjalp ham med å komme i kontakt med Senter for seksuelt misbrukte menn, og var sammen med ham da han gikk i samtaler dit. Der gjenfortalte han historiene han hadde fortalt meg, forklarte hun for retten.

- Både litt rart, men også litt stas

Fjerde vitne i den lukkede prosessen var miljøarbeider på et av de øvrige ungdomshjemmene fornærmede har bodd på.

Vedkommende var på jobb ved to anledninger da Ludvigsen kom på uanmeldt besøk etter normal arbeidstid.

– Man visste jo godt hvem han var, så det var både litt rart, men også litt stas at han ville avlegge oss besøk. Selv om han ikke var i embeds medfør, som han selv påpekte. Ludvigsen ville treffe to navngitte gutter, der én av de fornærmede var én av disse. Vi drakk alle kaffe sammen, og møtene fortonte seg som normalt trivelige. Blant annet snakket Ludvigsen om at han ønsket å invitere guttene på hyttetur, forklarte miljøarbeideren.

Fikk alltid nye klær

Neste vitne var nok en omsorgsarbeider på et av de stedene fornærmede har bodd som enslig mindreårig asylsøker.

- Han slet psykisk, men var en veldig snill gutt som ikke forårsaket noen problemer for oss, fikk retten forklart.

I likhet med de tidligere vitnene, hadde også denne omsorgsarbeideren reagert på at Svein Ludvigsen kom på uanmeldte besøk og tok med seg fornærmede.

- Han ble hentet fredag og levert tilbake søndag. Alltid da fornærmede kom tilbake var han iført nye klær, var nyklipt og generelt velstelt. Men han var alltid rask å kle av seg nyklærne etter hjemkomst, fortalte vedkommende.

Denne omsorgsarbeideren konfronterte Ludvigsen med at han ikke kunne hente ungdommer uten at de ansatte på hjemmet ble informert først, noe Ludvigsen lovet å etterfølge.

- Ludvigsen var ikke verge for den fornærmede, men likevel hadde han mer tid til å pleie kontakt med ham enn andre ungdommer som hadde verge opplevde med sine verger, ble retten forklart.

Ludvigsen var impulsiv

Neste vitne er Geir Håvard Hansen. Tidligere kommunikasjonssjef i Troms fylkeskommune da Svein Ludvigsen var fylkesmann.

- Ludvigsen var en utadrettet mann. Han ønsket å være ute i samfunnet og møte folk. Han ville ikke sitte bak skrivebordspulten og var mye på reise. Flere var jeg selv sammen med ham på. Ludvigsen kom alltid lett i prat med folk.

- Var alle møtene avtalt, ville forsvaret vite.

- Ja, de aller fleste møtene var avtalt, men Svein er en impulsiv fyr så jeg kan ikke utelukke at han gjorde andre besøk i tillegg, svarte Hansen.

Hansen ble og spurt om statsborgerskapsseremoniene i regi av fylkeskommunen, og der Hansen forklarte at Ludvigsen var veldig sosial og snakket med «alle» som var til stede. Han hadde inntrykk av at folk satte pris på Ludvigsens engasjement på seremoniene.

Hansen har senere vært kommunikasjonssjef hos Norges Sjømatråd, men arbeider i dag i SpareBank1 Nord-Norge.