Forskningstoktet avsluttes offisielt i disse dager.
– Hovedhensikten var å kartlegge krillbiomassen i et stort havområde sammen med flere andre skip fra andre nasjoner. Vi gikk sammen med båtene og dekket hvert vårt område, sier Krafft.
18 år siden sist
Det nye forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» dro på toktet til Antarktis i november i fjor.
– Det er første gangen vi har hatt et så stort og omfattende tokt i området med et norsk fartøy, sier toktleder og forsker ved Havforskningsinstituttet, Bjørn Krafft til Tekfisk.
Krilltoktet varte i 46 dager, og dekket over 4600 nautiske mil og cirka 70 prøvestasjoner.
Et tilsvarende tokt ble gjort i samme område i 2000, og forskerne vil blant annet få svar på endringer som har skjedd siden den tid.
– Vi jobber nå med å gå gjennom dataene, og komme med et nytt estimat på hvor mye krill som finnes i området. Norge er største krillnasjon i området, og må bidra med mest forvaltningskunnskap, sier Krafft.
60,3 millioner tonn
De foreløpige resultatene viser at utbredelsen av krill i området ikke har endret seg drastisk siden 2000.
– Det ser ganske likt ut. Men vi vet at populasjonen endrer seg fra år til år. Vi har årlige tokt i mye mindre skala, og ser at det går i bølger som med alt vilt dyreliv, sier toktlederen.
Forrige store tokt for 18 år siden målte 60,3 millioner tonn krill i området. Denne gangen har forskerne sett at fordelingen av krill ligner det som ble observert da, men svaret på hvor mye krill som er i området nå kommer ikke før utpå høsten.
– Noe av det vi skal jobbe med fremover i sommer er å få en enighet i hvordan vi skal regne ut biomasseestimering. Det er ikke rett frem hvordan det skal gjøres, og er noe vi må komme til enighet i fellesskap i organisasjonen, sier Krafft.
Han viser da til den internasjonale kommisjonen CCAMLR, som forvalter de levende ressursene i Sørishavet. Resultatene fra toktet skal legges frem for kommisjonen når de er klare.
– I løpet av høsten skal vi til Australia for å legge frem biomasseestimatet for i år, sier toktlederen.
Satte ut seilbøye og rigger
Forskerne har også brukt toktet til å finne ut mer om selv krillen.
– Vi har blant annet sett på hvordan stoffskiftet fungerer. I tillegg har vi tatt vannprøver, og skal analysere det genetiske materialet som er i vannet. Gjennom det kan vi si noe om hvilke dyr som er der og i hvor store mengder, sier Krafft.
Metoden han viser til er ganske ny, og heter e-DNA (environmental DNA) eller miljø-DNA på norsk, og går ut på å finne ut hvilke arvestoff som finnes i vannmassene.
«Kronprins Haakon» hadde også med seg en seilbøye for å lete etter krill, og har satt igjen rigger på havbunnen som står og logger data til forskerne kommer tilbake i området. Dataene kan lastes ned via satellitt.
– Det mye ny teknologi om bord i «Kronprins Haakon», instrumentene om bord er «top of the line», sier Krafft.
Forskerne har også talt hvaler på toktet i Antarktis. Tre av dem ble merket.
– Gode arbeidsforhold
Da krilltoktet i regi av Havforskningsinstituttet var over, tok Polarinstituttet over med sitt tokt over Astridryggen. Her kartla de havbunnen, blant annet med videoopptak tatt med fjernstyrt undervannsfarkost (ROV).
Bjørn Krafft er svært fornøyd med hvordan den 100 meter lange isbryteren har fungert.
– Det er en fantastisk arbeidsbåt, med veldig gode arbeidsforhold om bord. Den har gode fasiliteter både for lab, lugar, spising og trening, sier Krafft.
Noen «barnesykdommer» har de likevel møtt på underveis.
– Sånt må du regne med med en ny båt. Det er mye teknologi om bord som er veldig avansert. Det skjer noen svikter slik at man ikke får brukt utstyret, da blir det mye tid på feilsøking, og så man kanskje gjøre det manuelt likevel. Det var også noen lekkasjer på laboratorier, men det er som sagt sånt vi må regne med, sier toktlederen.
Minst fire år til neste gang
Båten er nå på vei til et av Vards verft for å rette opp feilene. Så skal «Kronprins Haakon» til Arktis på tokt for det store forskningsprosjektet Arven etter Nansen. Om fire eller fem år er den klar for tur til Sørishavet igjen.
– Vi er en betydelig fiskeriaktør i Sørishavet, og hvis vi skal fange krill, må vi forvalte den godt slik at det ikke blir overfiske. Derfor må vi bidra med kunnskap og data som gjør at fisket er bærekraftig, sier Krafft.
