– Ludvigsen har gjennom et langt liv vært veldig engasjert og gjort mye for mange, og jeg er litt bekymret for at intensjonene hans kan bli satt i tvil som følge av disse beskyldningene, sier Svein Ludvigsens forsvarer, Kai Roger Vaag til Fiskeribladet.
Svein Ludvigsens maktposisjon overfor de unge asylsøkerne, er ifølge forsvarer av Ludvigsen, ventet å bli det avgjørende skyldspørsmålet i saken.
Siktelsen av Svein Ludvigsen går inn i en rekke av mange og store overgrepssaker i Nord-Norge de siste årene, der den siktedes maktposisjon har vært en faktor.
Siktet for å utnytte maktposisjon
Tirsdag 11. juni starter saken mot den høyprofilerte tidligere topp-politikeren i Nord-Troms tingrett. Han er tiltalt for å ha misbrukt sin stilling som fylkesmann til å skaffe seg seksuell omgang med tre enslige asylsøkere, hvorav en av dem er betegnet som lettere psykisk utviklingshemmet.
Ifølge tiltalen skal den tidligere fylkesmannen og fiskeriminister ha forsøkt å skape et inntrykk av at han kunne gi og frata asylsøkere statsborgerskap, og på den måten tvunget dem til seksuelle handlinger.
Makt og misbruk
En gjennomgåelse av Fiskeribladet viser at det de senere årene har kommet opp flere saker der politiet mener at de siktedes maktposisjon har vært avgjørende for at misbruk over år har kunnet foregå.
– Ludvigsen-saken: Tidligere fiskeriminister og fylkesmann i Troms, Svein Ludvigsen (72), er tiltalt for å ha misbrukt sin tidligere stilling som fylkesmann i Troms til å skaffe seg seksuell omgang med tre enslige unge asylsøkere. En av dem er lettere psykisk utviklingshemmet. Overgrepene skal ha funnet sted i ei hytte ved Sommarøya, i hans bopel på Hillesøya, på ulike hoteller og på Fylkeshuset i Tromsø.
– Tjeldsund-saken: I desember 2017 ble en mann i 60-årene pågrepet og siktet for seksuelle overgrep mot en rekke unge gutter. Over 40 personer er antatt fornærmet i saken som skal ha vart over en 40-års periode i kommunen Tjeldsund i Nordland. Overgrepene ble utført av en profilert bedriftseier i kommunen. (Nettavisen)
– Harstad-saken: En profilert mann i 70-årene er siktet for overgrep mot mer enn 40 personer i Harstad og Midt-Troms fra 1970 tallet og frem til 2000. Siktede har hatt politiske verv i Midt-Troms og hadde verv i et politisk parti i Harstad da siktelsen ble tatt ut. (HT.no)
– Tysfjord-saken: VG avslørte i 2018 en omfattende overgrepssak i de lule-samiske bygdene i Tysfjord i Nordland der politiet avdekket 151 overgrepssaker, med 82 fornærmede og 92 mistenkte i det som fortoner seg som en omfattende overgrepskultur i bygdene. Overgrepene fant sted mellom 1953 og 2017. (VG.no)
– Barnehjemssakene i Finnmark: I 2003 ble det avdekket omfattende overgrepssaker ved fem barnehjem i Finnmark der barn i en periode fra 1952 og frem til 1992 var systematisk utsatt for omfattende overgrep og fysisk avstraffelse fra ansatte ved institusjonene. De navngitte barnehjemsinstitusjonene er Korsfjorden barnehjem og Betania/Furuly barnehjem i Alta, Vårsol barnehjem i Vestre Jakobselv, Tana Guttehjem og Hans Schanhes Minne i Tana. Også ved Finnsnes Barnehjem er det kommet frem beskyldninger om seksuelle overgrep senest i 2006. (Altaposten)
– Internatskolene i Finnmark: Fram til 1940 ble det bygget 50 internatskoler for primært kvenske og samiske barn i Finnmark. På et tidspunkt bodde 35 % av barna, i det tidligere fylket, internert på skoler borte fra familiene sine under skolegangen. På flere av internatene skal det, i senere tid, ha blitt avdekket systematisk fysisk og psykisk mishandling og seksuelle overgrep rettet spesielt mot minoritetsbarna. Det er ventet at den nyopprettede Sannhets- og forsoningskommisjonen for fornorskingsprosessen mot samer og kvener, skal granske de påståtte overgrepene ved enkelte av internatskolene. (NRK Sapmi)
I to uavhengige saker, i henholdsvis Tjeldsund kommune i Nordland (2017) og Harstad kommune i Troms (2018), har de siktedes maktposisjoner i samfunnet ifølge siktelsene vært avgjørende for at misbruk har kunnet forekomme over år.
I en sak fra fra 2017 i Tjeldsund kommune ble en kjent bedriftsleder i 60-årene siktet for å ha misbrukt over 40 gutter over en periode på 40 år. Blant annet i en svømmehall. I en tilsvarende sak i Harstad fra 2018 er en 70-år gammel mann, som i perioden har innehatt politiske maktposisjoner, tiltalt for å ha seksuelt misbrukt over 50 mindreårige gutter i perioden mellom 1970 og frem til år 2000.
Makt i små samfunn
Daglig leder ved Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) i Tromsø, Lene Sivertsen, presiserer at hun uttaler seg generelt om overgrep, og ikke særskilt om Ludvigsen-saken. Hun mener terskelen for å si ifra om overgrep i små samfunn er ekstra høy.
– I små samfunn er terskelen for å si fra langt større. I nær familie er terskelen enda høyere. Har overgriperen i tillegg en sentral rolle i samfunnet kompliseres dette ytterligere i små samfunn, mener Sivertsen.
I små samfunn er terskelen for å si fra langt større. I nær familie er terskelen enda høyere. Har overgriperen i tillegg en sentral rolle i samfunnet kompliseres dette ytterligere i små samfunn.
Lene Sivertsen, daglig leder ved Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep i Tromsø
Hun forteller at rundt 30 prosent av dem som henvender seg til senteret i Tromsø, er voksne menn som har opplevd overgrep både som voksen og som barn. Hun tror hvordan samfunnet ser på mannsrollen gjør det særskilt vanskelig å stå frem for menn i voksen alder, om tidligere overgrep.
Mannsrollen i kystsamfunn
– Det handler litt om hvordan man tenker mannsrollen i kystsamfunn, og for en gutt er det kanskje ventet at han skal kunne beskytte seg selv. Så vi vet at der en gutt eller mann er utsatt for overgrep, er det ekstra vanskelig å si fra – noe som kan skjule omfattende overgrep over flere år, forteller Sivertsen.
Sivertsen tror det kan være flere lokalsamfunn der omfattende overgrep har kunnet pågå skjult over år.
– Som samfunn har vi alle et ansvar for å skape et rom der utsatte blir trodd når de forteller om overgrep. Så er det opp til rettssystemet å avgjøre om det er rettslig bevist, mener Sivertsen.
Tegn i tiden
– Det er vel et tegn i tida at seksuelle overgrep nå etterforskes bredt og grundig, kanskje fordi rettsstillingen til barnet er blitt styrket de senere år, sier statsadvokat Tor Børge Nordmo til Fiskeribladet, om de mange overgrepssakene som har kommet opp i Nord-Norge de senere årene.
Han er satt til å lede overgrepssaken, på vegne av staten, mot tidligere fiskeriminister og fylkesmann, Svein Ludvigsen.
Han forteller at det er ventet at Ludvigsen skal forklare seg torsdag 13. juni i Nord-Troms tingrett – på dag tre av rettssaken.
Henlagt første gang
Statsadvokat Nordmo vil ikke uttale seg om det var Ludvigsens maktposisjon som var avgjørende for at en anmeldelse av ham allerede i 2012 ble henlagt uten videre etterforskning.
– Den første anmeldelsen ble henlagt, men da et tilsvarende varsel kom inn, ble saken tatt opp igjen, forteller Nordmo.
Også i saken om bedriftseieren fra Tjeldsund sto en varsler frem allerede i 1999, med ei liste på 14 navn til politiet, som påberopte seg å ha blitt utsatt for overgrep i barndommen av den siktede. Det skulle likevel, ifølge VG, ta 18 år før bedriftseieren ble pågrepet.
Innrømmet trolig samkvem
I et intervju med Nordlys går forsvarer, Kai Roger Vaag, langt i å innrømme at Ludvigsen trolig har innrømmet seksuell omgang i avhør med politiet.
– Det avgjørende for saken er om Ludvigsen har misbrukt tillitsforholdet til de fornærmede. Han vil gi en åpen og fri forklaring om sin kjennskap til de fornærmede, sa Ludvigsens forsvarer.
Misbruk av makt blir sentralt
På spørsmål fra Nordlys om Ludvigsen da vil gå tilbake på sin tidligere forklaring om at han ikke har hatt seksuell omgang med de fornærmede i saken, presiserer forsvarer blant annet følgende:
– Rammen for saken er hvorvidt han har misbrukt et stillingsforhold.
Han ønsker ikke å utdype kommentaren til Fiskeribladet, men presiserer at Ludvigsen enda ikke er dømt.
– Jeg er opptatt av at han blir behandlet som uskyldig inntil saken har fått sin endelige dom, avslutter Vaag.
Svein Ludvigsen (født 18. juli 1946 i Hillesøy i Troms) er en tidligere, norsk banksjef, embetsmann og politiker (H).
Ludvigsen var innvalgt på Stortinget fra Troms 1989–2001, 2. nestleder i Høyre 1990–1991 og fiskeri- og kystminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering 2001–2005.
På Stortinget var han leder i Stortingets næringskomité 1993–1997 og visepresident i Lagtinget 1997–2001. Før han ble innvalgt på Stortinget, var Ludvigsen lokalpolitiker og banksjef i Sparebanken Nord-Norge i Tromsø.
Han ble utnevnt til fylkesmann i Troms den 31. august 2001, men tiltrådte først den 17. januar 2006. Han gikk av sommeren 2014, da han fylte 70 år.
Han er tildelt ordenen Kommandør av St. Olavs Orden 2005.
Ludvigsen er bosatt i Tromsø, er gift og har tre barn.
Ludvigsen: – Uttaler meg ikke
Tirsdag 28. mai skriver Nordlys at forsvarerne til Ludvigsen har stevnet seks personer til sitt forsvar, hvorav fire av navnene er offentliggjort:
- Tidligere kommunikasjonsdirektør i Norsk sjømatråd, Geir Håvard Hanssen.
- Rådgiver i Statens helsetilsyn, Anne Myhr.
- Tidligere NOFIMA-sjef Ørjan Olsvik.
- Kulturkjendis fra Sommarøya, Kjell Ove Hveding.
De er alle ventet å vitne på vegne av Ludvigsen. Statsadvokaten ha stevnet 23 vitner hvis navn enda ikke er offentliggjort.
På sms til Fiskeribladet presiserer Svein Ludvigsen selv at han ikke har uttalt seg til medier til nå i saken.
– Og jeg vil heller ikke gjøre det før rettssaken starter, skriver Ludvigsen i tekstmelding til Fiskeribladet.
Rettssaken mot Svein Ludvigsen starter i Nord-Troms tingrett tirsdag 11. juni. Det er satt av 10 dager til rettssaken. Fiskeribladet blir å følge saken.
