I februar sendte Sjømat Norge-direktør Geir Ove Ystmark en tydelig beskjed i retning fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp).
- Skal Japan innhente hvalråd hos oss, må vi forlange markedstilgang fra dem, uttalte Ystmark til Fiskeribladet.
LES SAKEN HER: Sjømat Norge ber myndighetene sette knallharde hval-krav
Vi må få noe igjen
Kravet fra Ystmark kom etter at representanter fra Japan var i Norge for å lære om vår forvaltning og vår kvotesetting.
- Råd skal de selvsagt får, men ikke uten av vi får noe igjen, var den tydelig beskjeden fra Sjømat Norge-direktøren rettet mot fiskeriministeren.
- En handelsavtale med Japan er høyt på min prioriteringsliste, svarte Nesvik.
Fikk spørsmål på Stortinget
Nå er statsråden i Japan. Men like før avreise rakk han å svare skriftlig på et lignende spørsmål fra Jonny Finstad (H) i Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite.
Finstad stilte fiskeriministeren følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:
«Hva vil statsråden gjøre for å realisere Stortingets ønske om å oppnå reell adgang for norske hvalprodukter til det japanske markedet?»
Nesvik svarer
I sitt svar til Finstad skriver Nesvik:
«Norge har siden 2008 hatt noe eksport av hval til Japan. Eksporten nådde en foreløpig topp i 2017, da det ble eksportert 215 tonn hval til en verdi av 13,2 mill. kroner. I 2018 falt eksporten til 148 tonn, til en verdi av 8,4 mill. kroner.
Eksport av hval til Japan er mulig, men eksporten er tidkrevende og kostbar som følge av et komplisert importregime på japansk side. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider for å forenkle rammevilkårene for hval og normalisere handelen. Arbeidet er krevende og tar tid, men vi ser nå framgang på flere områder.
Tar opp Norges forventninger
Jeg vil ta opp våre forventninger til forenklinger i handelen med hval med min japanske motpart når jeg besøker Japan i uke 11.
I 2015 ble Norge, Island og Japan enige om å opprette et trilateralt forum med representasjon på embetsnivå fra alle tre land, med sikte på å drøfte forenklinger i rammevilkårene for import av hval. Det har hittil blitt holdt tre møter, hvorav det siste fant sted i Tokyo 22. februar i år.
Det viktigste resultatet fra møtet var at Japan aksepterte å gå bort fra kravet om å ta DNA-analyser i Japan av importert hval fra og med 2020. Dette er svært positive signaler. Per i dag er importprosedyrene for hval så tidkrevende at det kun er mulig å eksportere fryst hvalkjøtt.
Vi håper at frafall av kravet om DNA-prøver og -analyser på japansk side vil muliggjøre eksport av fersk hval. Dette vil også muliggjøre eksport av "blandede produkter" med opphav fra flere dyr, som f.eks. olje.
Hvilke krav til mattrygghet som skal gjelde, er fremdeles til drøfting. Det gjenstår imidlertid fremdeles et stykke før vi har oppnådd et handelsregime der det er mulig for norsk hvalnæring å øke eksporten.
Japan stiller strenge krav
Japan stiller strenge krav til analyser av PCB, kvikksølv og kimtall (mikrobiologisk analyse av totalt antall bakterier). Også disse kravene er gjenstand for drøftinger i den trilaterale embetsgruppen.
Det er i tillegg opprettet en trilateral ekspertgruppe som drøfter disse spørsmålene i større detalj. Denne gruppen møttes sist i Tokyo 21. februar, i forkant av embetsmøtet. Norge er representert av Havforskningsinstituttet i denne gruppen.
Japan har sagt at de vil starte kommersiell hvalfangst i egne farvann fra og med juli 2019. I den forbindelse vil de måtte utarbeide et nytt regelverk for omsetning av hval på hjemmemarkedet.
Vi må arbeide for at det ikke stilles strengere krav til norske importprodukter enn de japanske. Når det gjelder rammene for fremtidig japansk hvalfangst, så er det etter hva jeg kjenner til, fortsatt et åpent spørsmål hvordan Japan vil ordne dette.
Japan har hatt samtaler med Norge og en rekke andre land, både før og etter utmeldelsen fra IWC, om hvordan forvaltningsregimet utenfor IWC kan og bør være. Denne dialogen vil fortsette, og min målsetting er at vi skal videreutvikle og styrke våre felles mål om en normalisering av hvalfangst og omsetning av hvalprodukter.»
