– Vi har respekt for at fiskerne sitter med erfaringer og observasjoner om at havbruk har innvirkning på rekebestand, men det er forskerne som må finne ut om det er en sammenheng mellom oppdrett og nedgang i kystrekebestandene, mener Marit Bærøe som er regionsjef Havbruk i Sjømat Norge
Sammen med Are Kvistad som er kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, har hun fulgt oppdrettsdebatten i Tromsø tett fra november-vedtaket i Tromsø kommunestyret, der et benkeforslag fikk flertall for å kreve at all oppdrettsanlegg skal inn i lukkede anlegg.
– Vi må ha som utgangspunkt at havbruksnæringen har utslippstillatelse til å bruke disse stoffene fra veterinærmyndigheter, sier Kvistad til Fiskeribladet.
Nedgang i rekefangstene
Fangsttall for kystreker i Troms-området, spesielt Lyngen og Ullsfjord, viser at det har vært en dramatisk nedgang i fangstene fra 2012 til 2018.
Ferske tall fra Norges Råfisklag viser at rekefangstene har gått ned med 90 prosent i Ullsfjorden fra 2012 til 2018. For Lyngen er tilsvarende tall en nedgang på 85 prosent.
– Vi hadde møte med blant annet kystfiskerne, rekefiskerne og Havforskningsinstituttet rett før jul, der kom det frem andre mulige forklaringsmønstre; at temperaturøkning i fjordene kan ha ført til nedgang i oksygeninnholdet i vannet, og at dette også kunne forklare nedgang i rekebestandene, forteller Bærøe.
Likevel innser både Kvistad og Bærøe at lusemidler kan en negativ effekt på reker og raudåte, som en laboratorie-studie gjennomført i 2018 av Akvaplan Niva og Havforskningsinstituttet har påvist.
– Det overrasker oss ikke at lusemiddel vil ha en effekt på skallskiftet til rekene, noe Akvaplan Nivas labforsøk har vist oss. Hadde det ikke hatt en effekt, så ville tross alt ikke lusemidlene har noe effekt på lakselus heller, sier Bærøe.
Hun understreker at selv om det er påvist en effekt i laboratorieforsøk, så er det noe annet om dette har en reell effekt på rekebestandene i fjordene, når man tar hensyn til uttynningsgrad, halveringstid for stoffene og strøm og værforhold.
Malangen også tilbake
I 2012 så var Malangen en av de største rekefjordene i Troms ifølge fiskeoppkjøper Karl Alberth Hansen.
– Da hadde vi 150 tonn i rekefangster. I fjor så var de vel 35 tonn rekerfangstet på Malangen. I 2017 hadde vi en båt som trålte i Ytre Malangen og de hadde ikke nok til å ha på brødskiva, forteller Hansen.
Han tror ikke temperaturøkninger er årsaken til at kystrekebestandene går så mye tilbake.
– Hadde temperaturøkninger hatt noe effekt på rekebestanden så burde vi hatt ringvirkninger på andre arter enn bare på reker, mener Hansen.
Han mener havbruksnæringen ikke ønsker å ta inn over seg at laboratorieforskning viser en sammenheng mellom bruk av lusemidler og rekedød.
– Dette er noe vi oppleve og ser inne på fjordene der jeg har mottakene mine, forteller Hansen og spør retorisk:
– Hva om ikke havbruksnæringen kunne strekket ut en hånd til fiskerne og tatt lusemiddel-vannet på land? Det hadde vært interessant å se responsen til det første oppdrettsselskapet som valgte å vise oss at de var villig til å gjøre noe med dette, spør Hansen.
Ønsker bedre sameksistens
Kvistad forteller at Sjømat Norge har både medlemmer som driver med laks, reker og torsk og ønsker også at disse næringene skal kunne eksistere side om side.
– Men om det er en sammenheng, så skal ikke vår næringsvirksomhet gå ut over andre næringer, mener Are Kvistad som er kommunikasjonssjef for Sjømat Norge.
