– Vi har ikke tillit til politikere som ikke kan se at vi er i ferd med å få en kollaps i økosystemet på grunn av oppdrett, sa fisker Paul Jensen under oppdrettsseminaret som Tromsø Arbeiderparti arrangerte før helgen, i samarbeid med Naturvernforbundet i Troms.
12 punkter
Tromsø kommunes næringsavdeling har i forkant av førstkommende onsdagens kommunestyremøte, konkretisert i 12 punkter om hvordan kommunen skal nå målet om at all vekst i oppdrettssektoren skal skje i lukkede anlegg.
21. november i fjor vedtok Tromsø kommunestyre følgende: «Tromsø kommune tillater ikke flere oppdrettskonsesjoner og eksisterende konsesjoner forlenges ikke uten at det drives i lukkede anlegg».
Nå kritiseres Tromsø kommune for å forsøke å vanne ut det omdiskuterte oppdrettsvedtaket fra kommunestyret i Tromsø i november 2018, da de i klima-, miljø- og energiplanen vedtok at all vekst i havbruksnæringen skulle skje i lukkede anlegg.
– Fiskernes kunnskap ignoreres
Jon-Erik Henriksen, daglig leder i Fiskarlaget Nord, var representert på innspillsseminaret sammen med rådgiver i Fiskarlag Nord, Eli-Kristine Lund. Henriksen mener fiskernes erfaringskunnskap er blitt ignorert av havbruksnæringen og forvaltningen i for lang tid.
– Det er viktig å ikke ende i en slik situasjon at fiskernes kunnskaper blir undervurdert i disse sakene, mener Henriksen, som er positiv til at Tromsø kommunes forslag innebærer å ta hvitfisknæringen i større grad med på råd i spørsmål om nye arealer skal tas i bruk til oppdrettsnæringen.
Eli- Kristine Lund forteller at Fiskarlaget Nord har fått mange meldinger fra sine medlemmer som opplever at fangstene går tilbake etter at havbrukslokaliteter tas i bruk.
– Det synes å være fiskerne som må bære bevisbyrden i disse sakene, selv om det er andre næringer som fortrenger fiskerne, fortalte Lund til de fremmøtte politikerne under seminaret fredag.
– Fullt mulig å sette krav
Peter Ørebech er professor i rettsvitenskap og holdt sluttinnlegget på seminaret. Der tok han opp spørsmålet om en kommune i det hele tatt kan sette spesifikke miljømessige eller andre krav til aktører som skal benytte seg av havbrukslokaliteter som legges ut i kommunale kystsoneplaner.
– Så lenge det er saklig begrunnet er det fullt mulig ifølge plan- og bygningsloven å gi egne dispensasjoner for bruk av arealer som innebærer egne vilkår, fortalte professoren til de fremmøtte på seminaret.
– Helt klart utvanning
Barbara Vögele er gruppeleder og ordførerkandidat for Miljøpartiet De Grønne i Tromsø og mener det nye forslaget fra Tromsø kommune er en utvanning av det opprinnelige forslaget i klima-, miljø- og energiplanen, som hun selv sto bak.
Noen av i alt 12 konkrete forslag for å utvikle havbruksnæringen i Tromsø
Tromsø kommune:
1. Ønsker en vekst i havbruksnæringen og forutsetter at den skal skje på en miljømessig,
sosial og økonomisk bærekraftig måte, med særlig fokus på næringens klima- og
miljøavtrykk.
2. Presiserer at Klima, miljø- og energiplanens vedtak om lukkede anlegg er et mål om
havbruksanlegg uten rømming eller negativ lusepåvirkning på omgivelsene, som ikke
slipper ut forurensende stoffer og som bidrar til ressursgjenvinning, uavhengig av valg
av teknisk løsning.
3. Venter at det i produksjonen skal benyttes den til enhver tid beste miljømessige og
tilgjengelige løsning for å hindre utslipp, lus og rømming.
4. Fremholder behovet for en kunnskap- og dialog basert tilnærming for en fortsatt
bærekraftig vekst i havbruksnæringen i sambruk med fiskere og andre aktører.
5. Etterlyser mer forskning på havbruksnæringens påvirkning på omgivelsene.
Hele forslaget og utredningen kan lastes ned her
Vedtatt i kommunestyret i Tromsø 27. mars 2019.
– Flere av de 12 forslagene i den nye presiseringen begynner med ord som er ikke er forpliktende hverken for næringen eller kommunen, mener Vögele.
Hun mener også at forslaget bærer preg av at Tromsø kommune har valgt å saksbehandle vedtaket uten miljøfaglig kompetanse men gitt oppdraget til næringsavdelingen og at det derfor ikke ivaretar godt nok den opprinnelige intensjonen i forslaget hennes – om at eventuelt nye områder for havbruksnæringen skal være i anlegg med nullutslipp.
– Miljøpartiet vil kreve at saken behandles på nytt av miljøfaglig kompetent rådgiver eller at det eventuelt lages en tilleggssak som presiserer de miljøfaglige kravene Tromsø kommune stiller til oppdrettsnæringen, presiserer Vögele.
Ordførerkandidat: Jeg tror på fiskerne
Pål Julius Skogholt er ordførerkandidat for SV i Tromsø og deltok på seminaret fredag. Han mener at det ikke er noe grunn til å trekke i tvil hva fiskerne observerer av nedgang i fangster på havet der oppdrettsnæringen har gjort sitt inntog.
Skogholt mener i motsetning til MDG at forslaget ivaretar godt nok intensjonen om nullutslipp fra havbruksnæringen i vekstområder, men at forslaget trenger å presiserer hvilke handlingsrom i plan- og bygningsloven kommunen har til å sette krav til havbruksnæringens bruk av arealer.
– Jeg tror vi har langt større muligheter i plan- og bygningsloven for å få til gjennomført kravet om nullutslipp i nye områder, mener Skogholt.
– Trenger balanse mellom miljø og næring
Jarle Heitmann er gruppeleder for Tromsø Arbeiderparti og sto ansvarlig for fredagens seminar. Han mener kritikken fra Paul Jensen om at fiskerne begynner å miste tillit til politikere i kommunen, ikke tar hensyn til at politikerne må ta flere hensyn enn bare fiskernes.
– Det skal være en balanse mellom miljø og næring i et slikt vedtak for at det skal være politisk mulig å gjennomføre, mener Heitmann.
Han mener kommunen har nok mulighetsrom til å sette miljøkrav i kystsoneplanen og at vedtaket vil bidra til å bringe havbruksnæringen i en mer bærekraftig retning.
Dialog mellom kommunen og næringen
Marti Bærøe er regionsjef for Nord-Norge i Sjømat Norge og forteller at bransjeorganisasjonen for havbruk har hatt veldig god dialog både med Arbeiderpartiet i Tromsø og Tromsø kommune i etterkant av november-vedtaket i kommunestyret i Tromsø. målet har vært å gjøre innstillingen, ifølge Bærøe, mer forvaltningsmessig gjennomførbart.
– Vi kjenner godt til de på næringsavdelingen som jobber med disse spørsmålene og fikk komme med innspill tidlig i prosessen frem mot innstillingen ble laget,sier Bærøe til Fiskeribladet.
Til selve forslaget som skal behandles i kommunestyret onsdag mener hun at det viktigste for næringen er at man får forutsigbare rammer for å investere og utvikle seg i Tromsø. Hun frykter også at spesifikke krav på arealbruken vil kunne føre til at oppdrettselskaper velger Tromsø bort på lengre sikt.
– Hvorfor skal du etablere deg i Tromsø der særkravene fører til at det blir langt mindre lønnsomt å drive, når andre kommuner i nærheten stiller arealer tilgjengelig? – spør Bærøe retorisk.
–Er det for stor miljøpåvirkning fra oppdrettsnæringen i norske fjorder og særskilt på kystrekebestanden?
–Vi har respekt for at fiskerne sitter med erfaringer og observasjoner om at havbruk har innvirkning på rekebestand, men det er forskerne som må finne ut om det er en sammenheng med oppdrett og nedgang i kystrekebestandene, mener Bærøe.
