– Vedtaket som ble gjort i Tromsø kommunestyre i høst har skapt en debatt om en mer bærekraftig havbruksnæring som vi skal bruke for hva det er verdt, sier Gunnar Wilhelmsen, som er Aps ordførerkandidat i Tromsø.
Vedtaket han sikter handler om behandlingen av klima-, miljø- og energiplan i november 2018. Vedtaket førte til at Tromsø kommune gjorde et prinsippvedtak om å si nei til flere oppdrettskonsesjoner, såfremt det ikke gjelder drift i lukkede anlegg.
Vil ta lederposisjon
Konkretiseringen av det svært kritiserte vedtaket er nå klart fra Tromsø kommune, og onsdag 27. februar står slaget i kommunestyret om vedtaket og havbruksnæringens fremtid i Tromsø.
Wilhelmsen håper et vedtak i kommunestyret i Tromsø, om å forbeholde nye havbruksarealer for miljøvennlig teknologi, kan føre til at Tromsø tar en lederposisjon i arbeidet med å redusere miljøavtrykket fra næringen. En kamp om en slik posisjonen kan de få fra den lille nabokommunen: Balsfjord.
Smultringer i Balsfjorden
I Balsfjord kommune går nemlig debatten nå om kommunen skal tillate at verdens største havbruksselskap, Mowi (tidligere Marine Harvest) skal få etablere seg med et forsøksprosjekt for semi-lukkede havbruksanlegg kalt «Marine Donut», maritime smultringer, i Balsfjorden.
Det var Nye Troms som først omtalte saken.
Teknologien i det nye anlegget er tenkt å skal beskytte fisk i fasen fra 2,5 kilo og opp til 6 kilo fra lus og sykdom ved å ha kontroll på miljøet fisken oppholder seg i. Målet er også at denne typen anlegg skal gi større muligheter til å kontrollere utslipp til miljøet, både i form av fôrspill, avføring fra fisken og rømming, begrunner Mowi i sin søknad, ifølge Nye Troms.
Også «egg» i fjorden
Balsfjorden er en såkalt terskelfjord: en fjordarm med trangt eller grunt innløp fra sjøen og dermed begrenset utskiftning av vann. Miljøorganisasjoner har vært kritiske, og myndighetene har vært restriktive, til at slike fjorder gjøres tilgjengelig for havbruksnæringen.
I tillegg til dette semi-lukkede anlegget, utvikler også Mowi det såkalte «egget» som er et fullstendig lukket havbrukssystem. Utfordringen med lukkede og semi-lukkede anlegg skal være at lav vanngjennomstrømning gjør dem sensitive for havstrømmer og de kan derfor ikke plasseres i værharde strøk.
– En pådriver
– Jeg vil at Tromsø, sammen med havbruksnæringa, miljøorganisasjonene og forskningsmiljøene i Tromsø, skal bli en pådriver for å utvikle mer miljørettet teknologi i havbruksnæringen, sier Wilhelmsen om konkretiseringen av forslaget som er under oppseiling.
Noen av i alt 12 konkrete forslag for å utvikle havbruksnæringen i Tromsø
Tromsø kommune:
1. Ønsker en vekst i havbruksnæringen og forutsetter at den skal skje på en miljømessig,
sosial og økonomisk bærekraftig måte, med særlig fokus på næringens klima- og
miljøavtrykk.
2. Presiserer at Klima, miljø- og energiplanens vedtak om lukkede anlegg er et mål om
havbruksanlegg uten rømming eller negativ lusepåvirkning på omgivelsene, som ikke
slipper ut forurensende stoffer og som bidrar til ressursgjenvinning, uavhengig av valg
av teknisk løsning.
3. Venter at det i produksjonen skal benyttes den til enhver tid beste miljømessige og
tilgjengelige løsning for å hindre utslipp, lus og rømming.
4. Fremholder behovet for en kunnskap- og dialog basert tilnærming for en fortsatt
bærekraftig vekst i havbruksnæringen i sambruk med fiskere og andre aktører.
5. Etterlyser mer forskning på havbruksnæringens påvirkning på omgivelsene.
Hele forslaget og utredningen kan lastes ned her
Vedtatt i kommunestyret i Tromsø 27. mars 2019.
I det konkretiserte forslaget fra Tromsø kommunes administrasjonssjef - som byutvikling- miljø og transportkomiteen sluttet seg til fredag, presiseres det gjennom 12 forslag hvordan Tromsø kommune skal kunne øke veksten for havbruksnæringen, men samtidig legge til rette for en mer miljøvennlig teknologisk utvikling i havbrukssektoren.
Miljøvennlig teknologi
Wilhelmsen tror forslaget, om det blir vedtatt i Tromsø kommunestyret i slutten av februar, vil føre til at Tromsø kommune kun vil legge ut nye arealer forbeholdt utviklingskonsesjoner eller ordinære konsesjoner med havbruksteknologi som gir minst mulig utslipp.
– Jeg har stor tro på at om næringen får nye sjøarealer forbeholdt miljøvennlig teknologiske løsninger, så vil vi kunne være med på påvirke hvilke retningsvalg selskapene vil ta i fremtiden, mener Wilhelmsen.
Problematisk forslag
Øyvind Hilmarsen (H) er tidlige byrådsleder i Tromsø kommune og jobbet frem den forrige kystsoneplanen. Han mener vedtaket som ble gjort i komiteen, som han selv sitter i, er problematisk på en rekke områder. Derfor stemte han mot å innføre så strengere restriksjoner for havbruksnæringen i kommunen.
– Jeg synes generelt at innstillingen fra administrasjonen var for rundt formulert og lite konkret. Den vil bli vanskelig å forholde seg til for en næringsaktør og befolkningen og vil basere seg på skjønnsmessige forhold, mener Hilmarsen.
– Forurensende stoffer?
Spesielt er han kritisk til formuleringen om at kommunen har som mål at nye lokaliteter skal forbeholdes havbruksanlegg som ikke slipper ut forurensende stoffer.
– Vi vet at både landbruket og andre matproduserende næringer det er naturlig å sammenligne seg med slipper ut både metan og CO2. Skal dette regnes inn som forurensende stoffer, spør Hilmarsen og mener formuleringene blir for vidt og lite spesifikt definert.
– Da er det bedre at man forholder seg til gjeldende lovpålagte regler slik at det blir en forutsigbarhet for næringslivet som skal følge regelverket, mener Hilmarsen.
Vil kunne ta i bruk nye arealer
Hilmarsen tror næringen i fremtiden vil kunne ta imot nye og uberørte arealer. Han mener smultring-prosjektet til Mowi i Balsfjorden, er et eksempel på dette.
– Næringen flytter seg lengre til havs, opp på land og inn i fjorder. På lengre sikt vil næringen kunne drive oppdrett både i Ramfjorden, Balsfjorden og Ullsfjorden i nærheten av Tromsø, der det tidligere ikke har vært noe virksomhet. Det legger norske myndigheter til rette for ved hjelp av utviklingskonsesjoner og er nødvendig dersom produksjonen skal øke, slik målet til storting og regjering er, mener Hilmarsen.
