I en SMS til Fiskeribladet fra stortingssalen under spørretimen i formiddag, skriver Pollestad som også er leder av næringskomiteen, at kampen mot en statlig ekstraskatt, grunnrente, på havbruksnæringen vil ha topp prioritet framover.
Spørretimen i dag
Under spørretimen i formiddag, spurte Pollestad Jensen om hvorfor statsråden og regjeringen så opptatt av å innføre en ny statlig ekstraskatt på lakseoppdrett.
Finansministeren ga ikke Pollestad et klart svar på spørsmålet, men henviste til at Stortinget har bedt regjeringen om å utrede ekstraskatt på havbruksnæringen, og at regjeringen nå har satt ned et utvalg som skal utrede spørsmålet om ekstraskatt.
– Først når utvalget har konkludert vil regjeringen ta stilling til om og på hvilken måte dette skal følges opp, svarte Jensen blant annet på Pollestad sitt spørsmål-
Det generelle skattenivået
Da Pollestad fikk ordet for å følge opp, sa han at han mente at Jensen ikke svarte på spørsmålet hans.
– Det er viktig å si at selv om Stortinget har bedt om en slik utredning, så er Frp med på denne bestillingen. Senterpartiet ønsker ikke å sette i gang et slik arbeid, sa Pollestad.
Pollestad sa videre at det som er ille, er at en skriver at en slik skatt kan gi grunnlag for å redusere det generelle skattenivået.
Pollestad mener at det staten «taper» på en generell skattereduksjon, vil de ta tilbake på grunnrentebeskatning.
– Så er det altså slik at en ser en næring i distriktene som går godt, og da setter en i gang et arbeid om å innføre en skatt på næringen for å senke det generelle skattenivået, sier Pollestad.
Vekst i distriktene
Pollestad fulgte opp med et nytt spørsmål til Jensen om dette:
– Ønsker finansministeren at verdiene skapt i distriktene skal bidra til vekst og utvikling og gode lokalsamfunn i distriktene?
Jensen svarte:
– Jo det ønsker finansministeren. Derfor er det viktig at vi har gode rammebetingelser for næringslivet over hele landet. Jeg må si at det er oppsiktsvekkende at representanten Pollestad sier at det å redusere skattenivået ikke skulle komme distriktene til gode.
- Ressursrente eller grunnrente er et begrep som betegner den ekstraordinære avkastningen som kan oppstå ved å utnytte en begrenset ressurs.
- Grunnrente beregnes gjerne som markedsverdi av produktet fratrukket produksjonskostnader for alle innsatsfaktorer, inklusiv arbeidskraft, og alternativ avkastning for kapitalen.
- En ny NOU-rapport forslår grunnrente på 40 prosent av overskuddet i havbruk.
- I fiskerinæringen er det forslått en kvotebank, men også grunnrenteskatt på overskudd i fiskeri er en mulig beskatningsform. NHH-professor Linda Nøstbakken mener dette er en god idé.
Stortingets bestilling
Fiskeribladet sender en SMS til Pollestad rett etter at spørsmål og svar runden mellom de to er over om han fikk svar på spørsmålet om grunnrente.
Pollestad svarer i en SMS at Siv Jensen tar ikke hensyn til at hennes eget parti var med på bestillingen - og at hennes mandat for utredningen går mye lengre i retning av en statlig ekstraskatt enn Arbeiderpartiet, Høyre, Frp, Venstre og KrF i sin bestilling til regjeringen.
– Vi håper at både ansatte i oppdrett, fiskere, redere og oppdrettseiere vil slutte opp om Sp sin kamp mot regjeringen og ekstra skattleggingen av distriktene, sier Pollestad.
Selv om Stortinget har bedt om en slik utredning, så er Frp med på denne bestillingen. Senterpartiet ønsker ikke å sette i gang et slik arbeid
Geir Pollestad, stortingsrepresentant og leder av næringskomiteen (Sp)
Grunnrente og produksjonsavgift
Finansdepartementet satte i fjor ned et utvalg som blant annet skulle vurdere grunnrente.
Utvalget skal også vurdere produksjonsavgift, og om en kombinasjon av grunnrenteskatt og produksjonsavgift kan være hensiktsmessig.
Det var altså de fire regjeringspartiene og i tillegg Arbeiderpartiet som fra Stortinget sto bak bestillingen til regjeringen om å vurdere beskatning av havbruksnæringen.
Fiskeribladet har skrevet om at blant annet Nordland Frp ikke synes grunnrentebeskatning er noen god idé.
Høyre delt
Et flertall i et utvalg i Høyre går imot at det skal innføres ressursrente i fiskeri og havbruk. I mars kommer saken opp på landsmøtet.
Det er et utvalg i Høyre som har arbeidet med resolusjoner som skal legges frem for landsmøtet som starter 15. mars, som har kommet til et slikt standpunkt. Fiskeripolitisk talsperson Tom-Christer Nilsen sier til Fiskeribladet at det er et klart flertall i utvalget for å si nei til en grunnrente i fiskeri og havbruk.
- Et mindretall vil ha en slik grunnrente på havbruk, sier Nilsen som viser til en forskjell mellom Høyre-politikerne fra innlandet og fra kystdistriktene i synet på grunnrente. De fra innlandet er mer for en slik beskatning.
- Feil å skattelegge
På spørsmål fra Fiskeribladet om ikke det allerede er åpnet for en grunnrente på stedbundne naturressurser gjennom behandlingen av skattemeldingen i Stortinget, der det var et stort flertall for en slik beskatning, svarer Nilsen:
- Det er ikke avgjort etter behandlingen av skattemeldingen, men det pekes der på at det er en effektiv måte å hente inn skatt, med å skattlegge stedbundne ressurser.
Nilsen mener spørsmålet som må stilles er om det er noe å hente fra fiskeriene og havbruk, eller om det er bedre å la grunnrenten ligge igjen i distriktene som nå.
- Dette er to av næringene som har størst potensial i Norge. Det vil være feil å skattlegge disse for hardt. Det vil bare tjene våre konkurrenter og skusle bort de fordelene vi har, sier Nilsen.
Økte ringvirkninger
Elin Agdestein som har ledet arbeidet med resolusjonen som skal opp på Høyres landsmøte, begrunner flertallets syn med at havbruk er, og vil bli en av de viktigste næringene i fremtidens Norge.
- Næringen skaper mange lokale arbeidsplasser og store lokale ringvirkninger. De siste ti årene er eksporten fra sjømatnæringen mer enn doblet, og eksporten kan dobles igjen mot 2030. Dette gir flere arbeidsplasser og økte ringvirkninger lokalt, heter det i en uttalelse fra Agdestein.
Dette er to av næringene som har størst potensial i Norge. Det vil være feil å skattlegge disse for hardt
Tom-Christer Nilsen, fiskeripolitisk talsperson i Høyre
FN-mål
Hun viser også til at norsk sjømat har en viktig rolle i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål.
- I 2018 bidro norsk sjømat daglig med 37 millioner måltider. Våre naturgitte fortrinn, ansvarlige forvaltning og avanserte produksjon gjør at norsk fisk og teknologi kan mette stadig flere mager og dekke den voksende globale etterspørselen for høyverdige proteiner produsert med et lavt CO2-avtrykk.
- Havbaserte løsninger og landbasert oppdrett vil øke den internasjonale konkurransen. Høyre vil derfor ikke pålegge næringen særskatter som svekker Norge i den globale konkurransen, uttaler Agdestein.
