Dette kommer fram i en klage fra rederiet Hav Line, som eier slaktebåten, på Nærings- og fiskeridepartementets, NFD, såkalte omgjøringsvedtak. Mattilsynets hovedkontor ga i fjor høst «Norwegian Gannet» grønt lys til å hente laks fra norske merder, slakte den om bord og føre den til Danmark.
3. desember i fjor omgjorde NFD Mattilsynets vedtak.
Omgjøringsvedtaket
Den praktiske konsekvensen av dette er at slaktebåten ikke kan drives slik den var ment å gjøre.
Hav Line har klaget omgjøringsvedtaket til fiskeriminister Harald T. Nesvik inn for Kongen i statsråd.
I klagen blir det stilt spørsmål med Nesvik sin habilitet i slaktebåtsaken siden han var samfunnskontakt og medieansvarlig i verdens største brønnbåtselskap, Sølvtrans, før han tiltrådte som fiskeriminister i august i fjor.
Hav Line mener at habilitetsspørsmålet er relevant siden slaktebåtkonseptet vil komme i direkte konkurranse med den ordinære brønnbåtnæringen som Sølvtrans er en del av.
Saken anses å være av generell karakter, og at det ikke foreligger særegne forhold som tilsier at fiskeriministerens upartiskhet er svekket
Hallvard Wensel, kommunikasjonsrådgiver i NFD
Nesviks habilitet
I klagen til Hav Line er det viet tre sider til Nesviks habilitet.
Det står det blant annet:
«For det første tilsier sakens karakter at det må stilles særlig strenge krav til fiskeriministerens habilitet. Dersom Hav Line metoden tillates vil det føre til betydelig og helt ny type konkurranse for den ordinære brønnbåtflåten som Sølvtrans, fiskeriministerens tidligere arbeidsgiver, er en stor del av. Hav Line representerer ikke bare en konkurrent, men står for en disruptiv teknologi, hvor det å redusere bruken av brønnbåter er en konsekvens av metoden».
Ønsker ikke videre utdyping
Det andre punktet i klagen om habilitet er som følger:
«For det andre tiltrådte fiskeriministeren sin stilling kort tid før Hav Line fikk de første tegn på en endring i NFDs syn på Hav Line metoden. Denne nærheten i tid er i seg selv et «særegent forhold», som er egnet til å så tvil om fiskeriministerens habilitet».
I det tredje punktet om Nesvik sin habilitet i klagen står det:
«For det tredje er det i seg selv egnet til å så tvil om fiskeriministerens habilitet, at NFD ved flere anledninger, før og etter Hav Line har fått anledning til å uttale seg om saken, gitt uttrykk for at beslutningen om å omgjøre Vedtaket allerede er tatt…»
Administrerende direktør i Hav Line, Carl-Eirik Arnesen, ønsker ikke å kommentere eller å utdype klagen ytterligere.
Det er advokatfirmaet Thommessen som har skrevet klaget på vegne av Hav Line.
Habilitet er vurdert
Kommunikasjonsrådgiver Halvard Wensel i NFD skiver i en epost til Fiskeribladet om habilitetsspørsmålet til fiskeriministeren:
«Fiskeriminister Nesviks habilitet i saken er vurdert av departementet i forkant av vedtaket. Saken anses å være av generell karakter, og at det ikke foreligger særegne forhold som tilsier at fiskeriministerens upartiskhet er svekket. Fiskeriministeren er dermed habil til å fatte vedtak i saken.»
I klagen står det også at NFD var positiv til slaktebåtkonseptet helt fram til august i fjor da tidligere fiskeriminister Per Sandberg (Frp) gikk av og ble erstattet med Nesvik:
«NFD har helt frem til august 2018 vært positive til Hav Line metoden, og det er først etter ministerbyttet at NFD endret sitt syn i saken. Dette er den eneste endringen som har skjedd, og som kan forklare NFDs helomvending i saken. Ministerens tidligere bakgrunn medfører derfor at det foreligger forhold i saken som er egnet til å svekke tilliten til ministerens habilitet, og derved også gyldigheten av Omgjøringsvedtaket og Avslagsvedtaket.»
Produksjonsfisk
Striden om slaktebåten «Norwegian Gannet» handler om fenomenet «produksjonsfisk».
I den såkalte fiskekvalitetsforskriften, slik Nesvik tolker den, må produksjonsfisk sorteres ut i Norge.
Produksjonsfisk er laks som er skadet eller som på en eller annen måte er av lavere kvalitet enn ordinær og superior laks.
Om lag to prosent av laksen som slaktes havner i kategorien produksjonsfisk.
Hav Line mener det ikke er lønnsomhet i deres prosjekt om de blir tvunget til å gjøre denne operasjonen i Norge før fartøyet går til Danmark med den «ordinære» fisken.
- «Norwegian Gannet» er at spesialfartøy for slakting og frakt av oppdrettsfisk.
- Fisken slaktes og sløyes under transport til mottakeranlegget.
- I tilfellet «Norwegian Gannet» hentes fisk fra merder på Vestlandet og føres til Hirtshals i Danmark.
- Det er Hav Line som eier skipet og som har utviklet metoden for slakting og frakt av oppdrettsfisk.
- Norske myndigheter har satt foten ned for at «Norwegian Gannet» skal få ta med seg produksjonsfisk til Danmark.
- Den danske sjømatorganisasjonen Dansk fiskeindustri- og eksportforening har blant annet klaget eksportforbudet inn for Eftas overvåkningsorgan Esa.
Fikk ikke disp
Mattilsynets hovedkontor tolket ikke kvalitetsforskriften dit hen at produksjonsfisk må sorteres ut i Norge.
Men Mattilsynet ble altså overprøvd av NFD.
Her er NFD sitt omgjøringsvedtak fra 3 desember i fjor på Mattilsynets vedtak fra 5. november:
«Hav Line Gruppen AS er bundet av kravet om innenlands sortering og feilretting, jf. fiskekvalitetsforskriften § 17».
Hav Line søkte om dispensasjon for å komme i drift med båten, men departementet avslå dispensasjonssøknaden 4. januar i år.
Men båten er i drift fordi rederiet tok saken inn for Bergen tingrett etter dispensasjonsavslaget. Tingretten ga Hav Line medhold i begjæringen ved kjennelse av 7. januar med denne slutningen:
«Hav Line Gruppen AS kan transportere fisk usortert til Danmark med Norwegian Gannet».
Kongen i statsråd
I klagen til Kongen i statsråd tas konsekvensene av NFDs omgjøringsvedtak opp:
«Omgjøringsvedtaket sender effektivt et spesialbygget Fartøy i opplag og stenger ned et spesialbygget mottaksanlegg. Det er ekstremt tyngende overfor de berørte parter som er involvert, og det er som nevnt flere enn bare klager selv. Konsekvensene er av de mest fatale som kan forekomme i næringslivet, masseoppsigelser, konkurs og uopprettelige økonomiske tap for investorene. For mange medfører dette også konsekvenser for deres privatliv, ikke minst de ansatte som har sluttet i sine jobber for å ta arbeid på det som skulle være en fremtidens arbeidsplass. Omgjøringsvedtaket innebærer utvilsomt et slikt svært inngripende vedtak som Høyesterett og juridisk teori krever klar hjemmel for å tillate».
Praktiske konsekvenser
I klagen tas det også opp hvilke praktiske konsekvenser NFDs omgjøringsvedtak har for laksenæringen:
«Med NFD sin lovtolkning innebærer det altså at en marginal brøkdel produksjonsfisk (cirka 2 prosent) skal påføre en hel industri et landingspåbud av hele lasten (100 %) til norske mottak, noe
vi i Norge ikke har for noe annet fiskeslag og dermed svært inngripende for bransjen slik Mattilsynet korrekt påpekte…»
