AKTUELLE: de to mest aktuelle teknologiene for posisjonssporing i fiskeflåten er VMS (Vessel Monitoring System) og AIS. Bildet er av Kystverkets solcelle- og vinddrevet AIS-basestasjon på øya Prins Karls Forland vest for Spitsbergen.Foto: Kystverket
AKTUELLE: de to mest aktuelle teknologiene for posisjonssporing i fiskeflåten er VMS (Vessel Monitoring System) og AIS. Bildet er av Kystverkets solcelle- og vinddrevet AIS-basestasjon på øya Prins Karls Forland vest for Spitsbergen.Foto: Kystverket

Posisjonssporing: Kan koste minst 50 millioner kroner med null nytteverdi for sjarkeierne

Etter å ha lest høringen om posisjonssporing av fiskefartøy der fristen går ut i disse dager, kan i verste fall en båt på 8 meter måtte investere og drifte samme teknologi som en på 80 meter.

Leserinnlegg
Skrevet av16. september 2020 12:42Oppdatert:
16. september 2020 13:33

Formålet med sporing av fiskefartøy i ressurskontrollsammenheng er flere. Det skal avskrekke fra å fiske i områder hvor fartøyet ikke har tillatelse til å fiske, det skal gi myndigheter dokumentasjon på hvor et fartøy har vært på et gitt tidspunkt og gi myndighetene oversikt over hvor ulike fiskerier foregår. Dagens godkjente system for posisjonssporing kalles VMS (Vessel Monitoring System).

Det finnes hundrevis av kommersielt tilgjengelige tekniske løsninger for sporing av ulike objekter, og nær 100 prosent av disse løsningene benytter samme type teknologi for å finne ut hvor objektet befinner seg i geografien, nemlig en GPS-mottager festet på objektet.

Når GPS-en mottar signaler fra tre eller flere av de totalt 24 GPS-satellittene som finnes i verdensrommet, kan den regne ut posisjonen meget nøyaktig basert på disse signalene. GPS-satellittene dekker hele jordkloden og dermed alle fiskefelt hvor norske fiskefartøy befinner seg.

zoomSvein Bertheussen, sivilingeniør og hobby sjarkfisker
Svein Bertheussen, sivilingeniør og hobby sjarkfisker

Ulike egenskaper og kostnader

Med andre ord vet objektet alltid hvor det selv befinner seg. Men hvordan skal GPS-posisjonen til et objekt overføres til noen som har behov for den, for eksempel Fiskeridirektoratet? 

GPS-signalene går bare en vei, fra satellitt til mottageren på objektet, og det betyr at objektet, for eksempel en båt, må kunne overføre sine egne GPS-posisjonsdata elektronisk til rette vedkommende på en eller annen måte.

Denne ene eller andre måten kan ha helt forskjellige egenskaper og ikke minst kostnader. Her skiller de to mest aktuelle teknologiene lag - nemlig VMS (Vessel Monitoring System) og AIS (Automatic Identification System). Tre spørsmål kan være nyttig å stille for å skille klinten fra hveten. 

  • Skal sjarkenes posisjon være synlig for alle, det vil si legge til rette for en transparent sjarkflåte? 
  • Skal valgt system gi økt sikkerhet for sjarkene? 
  • Skal kostnadene for sjarkeierne være lavest mulige og nytteverdien størst mulig? 
  • Hvor stor vekt skal legges på at valgt system skal være mest mulig manipulasjonssikkert?

Krevende øvelse

Ja på de tre første spørsmålene tilsier at AIS bør velges. Dersom det siste spørsmålet vektlegges tyngst, bør VMS vurderes. Men manipulasjon av AIS (slå den av) vil i praksis være en meget krevende øvelse for skipper dersom Fiskeridirektoratet automatiserer analyse av AIS-datastrømmen og sammenligner den med data fra fangstdagbok og sluttseddel.

Det er gratis å sende en båts identifikasjon, fart, kurs med mere, som en elektronisk melding via AIS (Automatic Identification System). Utstyret som kreves om bord koster typisk mellom 10.000 og 20.000 kroner inkludert montering, og det er ingen årlige avgifter. Ettersom AIS først og fremst er et antikollisjonssystem for båter, er økt sikkerhet for mannskap og båt en viktig tilleggseffekt av å benytte AIS til posisjonssporing.

Utstyret til VMS koster mellom cirka 10.000 og 30.000 kr, og de årlige driftskostnadene kan være svært høye.

AIS-utstyr bør være standard

Mellom ytterpunktene årlig gratis drift via AIS, og cirka 57.000 kroner per år via VMS (Inmarsat C), ligger satellittsystemet Iridium og hybridløsninger med Iridium og mobilnett.

Det er forholdsvis dyrt å sende GPS-posisjonen via Iridium, og mye billigere via mobilnett. Høringsforslaget har beregnet at kostnadene kan bli opp til 19.000 kroner per år. Utstyret koster minst fra ca. 10.000 kr eksklusiv montering.

Etter min vurdering bør Direktoratet akseptere standard AIS-utstyr som godkjent sporingsutstyr for sjarkflåten under 15 meter. Både AIS Class A og Class B bør kunne benyttes fordi det finnes AIS-satellitter (S-AIS) som er i stand til å fange opp selv de relativt svake signalene fra Class B-utstyr.

Jeg har sett på AIS-data fanget opp fra det kanadiske selskapet exactEarth sine AIS-satellitter (65 stk.) som dekker hele jordkloden i nær sann tid og som er tilgjengelig via gratistjenesten Global Fishing Watch. For eksempel vises sporene etter to sjarker mellom 10 og 11 meter, som deltok på det direkte blåkveitefisket langt ute i havet i juni og august 2020. Begge har AIS Class B-utstyr.

Høy engangskostnad og dyr drift

Ja, jeg vet at det er flere forhold som taler for at VMS-basert posisjonsrapportering er vanskeligere å manipulere enn AIS. Men moderne dataanalyse vil kunne sannsynliggjøre om en båt med AIS-sender har en adferd som kan tyde på at fusk og fanteri ligger bak uteblivelse av posisjonsmeldinger.

Dersom alle de ca. 5000 sjarkene under 15 meter blir omfattet av VMS-kravet, vil det billigste utstyret koste flåten ca. 50 millioner kroner i engangskostnad og minst 10 millioner kroner i årlige avgifter.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.