BUNNFAUNAEN BLIR SPIST: Kongekrabben får konsekvenser for både sjøfugl og fisk som beiter i fjorden. Foto: Per Thrana
BUNNFAUNAEN BLIR SPIST: Kongekrabben får konsekvenser for både sjøfugl og fisk som beiter i fjorden. Foto: Per Thrana

- Kongekrabben er et svartelistet skadedyr og må bort

Norges Miljøvernforbund kan ikke akseptere kongekrabbens etablering i Balsfjorden, Troms.

Leserinnlegg
Skrevet av15. september 2020 18:33Oppdatert:
17. september 2020 12:19

Kongekrabbens etablering i Balsfjorden var forventet, men er ikke miljømessig forsvarlig. Kongekrabben er en økologisk trussel mot alt marint liv i Balsfjorden og vil kunne gjøre ubotelig skade. 

Kongekrabben må betraktes som en økologisk trussel og ikke som en ressurs. Myndighetene må gå inn med ressurser for få fisket opp den ulønnsomme krabben, småkrabben. 

Krabben må nedfiskes i Balsfjorden.

En alteter

Kongekrabben (Paralithodes camtschaticus/Kamchatkakrabbe/russekrabbe) ble satt ut på sovjetisk side i Barentshavet på 60-tallet. Hensikten var å kunne etablere en fangstbar bestand i havområdet. 

Arten kom- mer opprinnelig fra Kamchatka/Beringshavet i nordlige Stillehavet. En fullvoksen kongekrabbe kan veie mer enn 10 kg og vil kunne være opptil 1,5 meter mellom klørne. Kongekrabben er alteter. Undersøkelser viser at kongekrabben spiser alt fra bløtdyr, alger, fiskerogn, børstemark, andre krepsdyr til garnfanget fisk.

Kongekrabben er svartelistet av norske myndigheter, men disse har til tross for dette etablert et todelt fangstregime, der det er fritt fiske etter krabben vest for Magerøya i Finnmark.

Norges Miljøvernforbund (NMF) har jobbet med problematikken rundt kongekrabben siden begynnelsen av 2000-tallet.

En økologisk trussel

NMF har registrert at enkelte har et godt fiske på kongekrabben i Balsfjorden. Fisker Ståle Martinsen skal ha ros for det fiske han foretar av kongekrabbe i Balsfjorden. Utfordringen er at så lenge krabben finnes i Balsfjorden, er den en økologisk trussel for alt annet marint liv i fjorden, deriblant Balsfjordsilda, lodda og de unike ålegress-engene. 

Balsfjordsilda, den såkalte Stillehavssilda, er en rødlistet art. Myndighetene har et ansvar for å ta vare på Balsfjordsilda. Kongekrabben er en økologisk vandrende katastrofe og spiser det den kommer over, både rogn og vegetasjon.

Selv om fangsten av kongekrabbe ennå ikke er så stor i dag, må man regne med at antallet småkrabber er betydelig. Når antallet krabber øker i fjorden vil også konsekvensene for den marine fauna bli større. Med referanser til undersøkelser gjort i Finnmark, må man forvente at bunnfaunaen blir oppspist. Dette vil få konsekvenser for både sjøfugl og fisk som beiter i fjorden. Hvilke konsekvenser har kongekrabbens etablering i Balsfjorden hatt for den marine fauna i fjorden?

Kongekrabbens herjinger

Nå er det gått noen år siden kongekrabben første gang ble registrert i Balsfjorden. Kongekrabben ser ut til å trives bedre i Balsfjorden enn i andre fjorder i Troms. Siden fjorden har sin unike marine fauna, er det svært viktig at man følger med i kongekrabbens herjinger. 

Det er uakseptabelt å la krabbebestanden vokse fritt i fjorden. Krabben yngler stort, er svært tilpasningsdyktig og sprer seg raskt. 

Selv om krabben av mange betraktes som en verdifull ressurs, må man ikke glemme krabben som en økologisk vandrende katastrofe. Dette er en fremmed art som er uønsket i norsk fauna.

Statsfinansiert utrydningsfiske

Selv om det er fritt fiske av kongekrabbe vest for Magerøya i Finnmark, er det også viktig at man fisker på den ulønnsomme krabben, småkrabben. Der må myndighetene komme inn. NMF krevde for flere år siden et statsfinansiert utrydningsfiske etter kongekrabbe, nettopp for å desimere forekomster som man finner i Balsfjorden. Det er viktig at myndighetene går inn med ressurser for nettopp å begrense utbredelsen av kongekrabben.

NMF vil referere til Regjeringens tiltaksplan mot fremmede skadelige arter:

«Den tverrsektorielle strategien fastslår også at den mest kostnadseffektive måten å bekjempe fremmede arter på er å hindre at de introduseres og etablerer seg. Derfor legger den opp til en tre-trinns tilnærming som innebærer at (1) forebygging er den foretrukne måten å forhindre uheldige følger av fremmede organismer, (2) utrydding kan i visse tilfeller være et aktuelt tiltak, og at (3) begrensning av spredning og skade ofte vil være nødvendig for arter som ikke kan utryddes.»

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.