SONEADGANG: De skotske pelagiske trålerne «Grateful» og «Chris Andra» er ikke like avhengig av å gå i norsk sone som de norske pelagiske tråleren er i britisk sone, men det kan fort endre seg. Her ved kai i Fraserburgh, Skottland.Foto: Nils Torsvik
SONEADGANG: De skotske pelagiske trålerne «Grateful» og «Chris Andra» er ikke like avhengig av å gå i norsk sone som de norske pelagiske tråleren er i britisk sone, men det kan fort endre seg. Her ved kai i Fraserburgh, Skottland.Foto: Nils Torsvik

Britiske fiskere er også avhengig av norsk sone

Forholdene forandrer seg fort i vandringene til de pelagiske artene. Britiske makrellfiskere er like avhengig av den norske sonen som de norske er av den britiske, mener Audun Maråk.

Utenriks
Nils Torsvik
Telefon 55 21 33 21
Mobil 932 56 325
16. september 2020 05:00

Fiskebåt-direktør Audun Maråk er ikke enig i den britiske analysen som viser en ubalanse på 1,2 milliarder kroner i favør av norske fiskeres muligheter til å fiske i britisk sone, regnet mot hva britiske fiskere kan ta i norsk sone.

Ubalanse

- Det er en klar ubalanse i tonn. Norske fiskere fanger kolmule, sild og makrell i britisk sone, samt litt brosme og sei. Men norske fiskere er ikke nødt til å ta makrellen i britisk sone, heller ikke kolmule eller sild, sier Maråk.

zoomAudun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåt.
Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåt.

Norske fiskere fangster i britisk sone fordi det er mest rasjonelt, både økonomisk og i forhold til det årlige fiskemønsteret de legger opp til. 

- Fiskerne tar fisken når den har best kvalitet og er billigst å fange, og i de siste årene har det vært i britisk sone, sier han.

Også vært motsatt

Fiskebåt-direktøren viser til at dette forholdet har vært motsatt i tidligere år. På 1990-tallet lå britiske fiskere og trålte makrell langs grensen til den norske sonen. 

- Dette husker de britiske fiskerne, sier han og mener forholdene i havet nå er i ferd med å endre seg til at makrellen igjen er mest i norsk sone. 

Maråk viser også til at norske fiskere kan ta mer kolmule i irsk sone og i internasjonalt farvann.

- Det er en dynamikk i vandringen til fiskebestandene. Den endrer seg hele tiden. Målet må være å gjøre fisket så rasjonelt som mulig. Noe jeg tror det er stor enighet om, sier han.

Gjensidighet

En slik enighet har da også nedfelt seg i avtaleverket mellom Norge og EU, der det gis gjensidig mulighet til å fiske i hverandres soner. I avtalen mellom Norge og EU er det både nedfelt en gjensidig adgang til å fiske deler av kvotene i hverandres soner, og listet opp kvoter som inngår i et bytteforhold mellom Norge og EU.

I 2019 viser oversikten regjeringen lager årlig for Norges fiskeriavtaler og fisket etter avtalene at norske fiskere landet 267.251 tonn kolmule, 129.355 tonn makrell og 55.684 tonn sild fra EU-farvann. Tilsvarende tok EU-fiskerne 14.876 tonn nvg-sild fra norsk sone, og bare 30 tonn makrell og 30 tonn kolmule.

EU-fiskerne hadde imidlertid anledning til å ta 187.855 tonn kolmule, 50.000 tonn nordsjøsild, 34.484 tonn nvg-sild og 33.181 tonn makrell i norsk sone.

Makrell for fem mrd. kr

Året før, i 2018, hadde EU mulighet til å ta hele sin makrellkvote på 420.596 tonn i norsk sone. EU-fiskerne hadde dette året kvoter som ga dem mulighet for å fange fisk til en verdi av 9,8 milliarder kroner i norsk sone, der makrellen sto for 5,1 milliarder kroner. 

EU-fiskerne fisket imidlertid bare litt over 5000 tonn makrell, og verdien for EU-fiskernes fangst i norsk sone var knapt 1,4 milliarder kroner, regnet etter norske fiskepriser i 2018. Torsk fanget i Barentshavet og i Nordsjøen sto for nær halvparten av fangstverdien dette året. 

Året etter ble makrellkvoten EU-fiskerne kunne ta i norsk sone redusert til 33.181 tonn. Noe som halverte verdien av fangstmulighetene de fikk i norsk sone.

Tilsvarende var verdien av fangstene norske fiskere hentet fra EU-farvann 3,4 milliarder kroner i 2018. Norske fiskere utnytter dermed sine fangstmuligheter i EU-farvann langt mer enn EU-fiskerne gjør i norsk sone. De norske fiskerne kunne imidlertid hentet enda mer. Samlet kunne de hentet fisk til en verdi av 4,7 milliarder kroner fra EU-sonen, dersom de hadde utnyttet fleksibiliteten i avtalen og kvotebyttet fullt ut.

Allierte

Maråk sier han håper at britene får en god avtale med EU i brexit-forhandlingene.

- Jeg håper de får gjennomslag for sine krav, noe som kan føre til at de ikke har så offensive interesser i forhandlingene med Norge, sier han.

Norge har imidlertid også offensive motkrav både mot britene og mot EU, om det skulle bli resultatet etter brexit, mener han. 

- Norge kan ta en offensiv posisjon både i bytteforhold og i soneadgang, sier Maråk, som tror at EU vil sette markedsadgang som et motkrav.

Fiskebåt-direktøren håper imidlertid at Norge, EU og Storbritannia skal bli enige seg imellom om kvoter og soneadgang, og at disse tre fortsatt kan stå samlet mot de andre kyststatene om forvaltningen av de pelagiske fiskebestandene.

- Vi håper at Norge og Storbritannia blir allierte i en bærekraftig forvaltning av våre havområder, slik Norge og EU har vært, sier Maråk.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.