- Samfunnet og forbrukerne har positiv holdning til sjømat. Det må vi som næring utnytte på best mulige måte. Vi kan mette det norske folk, sier konsernsjef Sigvald Arctander Rist i Insula.Foto: Ingun A. Mæhlum
- Samfunnet og forbrukerne har positiv holdning til sjømat. Det må vi som næring utnytte på best mulige måte. Vi kan mette det norske folk, sier konsernsjef Sigvald Arctander Rist i Insula.Foto: Ingun A. Mæhlum

Insula: - Sjømatnæringen må ta en mye tydeligere plass

Konsernsjefen i sjømatselskapet Insula, Sigvald Rist, reagerer på at så snart man snakker om sjølberging, er det landbruksprodukter man tenker på.

Bent-Are Jensen
15. september 2020 19:02

 Han advarer mot overlate arenaen om sjølforsyning til landbruket, som nå mobiliserer godt.  

- Sjømatnæringa må ta en mye tydeligere plass, sier Rist, som viser til at ansvaret for matpolitikken i Norge er lagt til Landbruks- og matdepartement, mens fisken historisk har ligget inn under Næringsdepartementet.

Han presiserer at Norge jo ikke befinner seg i noe handelsmessig vakuum.

- Så sjøl i en alvorlig krise ville vi jo importere og eksporterte mat. Men det er likevel et poeng at sjømatnæringa er i stand til å mette Norges befolkning i en krisesituasjon, sier Rist til IntraFish.

Insula-konsernet 

  • Har hovedkontor i tettstedet Leknes i Vestvågøy kommune i Lofoten
  • Konsernet består av 20 datterselskaper i Norge, Sverige, Danmark og Finland (med ett barnebarn på Island)
  • Bransjen er foredling av sjømat for det norske og nordiske markedet
  • Omsetningen i fjor nærmet seg 6 milliarder kroner. Tallene er ennå ikke offentliggjort av Brønnøysundregistrene
  • Antallet ansatte er rundt 1.100. De fleste, drøyt 450, jobber i Norge
  • Største fabrikk ligger på Leknes sammen med hovedkontoret
  • 92 prosent av aksjene eies av Kverva (det vil si familien til laksegründer Gustav Witzöe)

Ufattelig stor på sjømat

Insula har hovedkontoret og sin største fabrikk i Lofoten.

- Bare i Lofoten og Vesterålen produseres det hver eneste dag fem millioner måltider. Bare disse to regionene i nord er altså i stand til å holde liv i hele det norske folk, dersom det skulle bli nødvendig. Dessuten skaper vi verdifulle arbeidsplasser. Og vi kan gi landet verdifulle eksportinntekter, noe som vi nå under koronakrisen trenger i særdeleshet, sier Rist.

Han poengterer at myndighetene aldri tidligere har vært i stand til å bevilge krisepakker av den størrelsesorden vi nå opplever.

- Og det skjer samtidig som vi ser enden på petroleumsøkonomien. Da er det viktig at vi nå satser på de næringene som skal være med å legge det økonomiske grunnlaget for framtida og eventuelle framtidige kriser. Her er sjømatnæringa en del av svaret. Vi må bli flinkere til å fortelle at vi finnes. Jeg er ikke mot norsk landbruk; vi trenger poteter og korn og kjøtt fra landdyr. Fiskeri og landbruk møtes jo på tallerkenen hos hver og én av oss. Men Norge trenger å satse mer på sjømat.

Oppskrift på webinar

Sist torsdag var han én av tre innledere på webinaret Sjømatpulsen.

Der svarte han på spørsmål fra møteleder og sjefredaktør Øystein Hage i Fiskeribladet, IntraFish og Tekfisk: 

- Hva må næringa gjøre for å overleve koronakrisen og tilpasse seg den nye situasjonen og framtida?

- Samfunnet og forbrukerne har positiv holdning til sjømat. Det må vi som næring utnytte på best mulige måte. Vi kan mette det norske folk. Det er et faktum som vi må hamre på om og om igjen, sa Rist.

Han framholdt at næringa må ta del i det grønne skiftet.

Eksamen hver dag

- Vi er en del av løsningen og ikke problemet. Vi leverer sunne, gode og bærekraftige produkter. Og når forbrukeren sier at hun vil spise mindre rødt kjøtt, må sjømat være en del av det opplagte svaret, sa han og la til:

- Så må vi levere topp kvalitet, hver eneste dag. Hvert måltid hver dag er en eksamen. Det er viktig når vi nå snart går inn i ei tid med høgt volum og lavere råvarepris. Vi vil bli introdusert for nye forbrukere. Deres inntrykk etter hvert måltid må være at sjømat er topp.

Rists beskjed til næringa er at den må gjøre det enklere for forbrukerne å velge sjømat i butikk, det vil si stadig nye løsninger som gjør det lettere for dem å lykkes i egen husholdning.

Han fortalte at Insula legger stor vekt på innovasjon og produktutvikling. Samtidig reklamerte han for åtte nye Lofoten-produkter som er på vei ut i norske dagligvarebutikker, blant annet makrell i tomat -- hvor én av variantene kommer med tang fra Lofoten.

Først fest og så nedtur

Bakgrunnen for webinaret var erfaringene for næringa så langt under covid-19-pandemien.

Året begynte som en fest, noe administrerende direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd poengterte innledningsvis i sitt innlegg. Januar 2020 markerte tidenes start på et sjømat-år. Eksporten økte med 15 prosent i verdi på samme volum som året før.

Men marginene i foredling og lakseproduksjon er ikke de samme.

zoomInsulas hovedkontor og største fabrikk ligger på Leknes i Lofoten.
Insulas hovedkontor og største fabrikk ligger på Leknes i Lofoten.

- I Norge og Norden har det ikke vært samme festen som Renate fortalte om i det internasjonale markedet. Her heime har vi sett et fallende sjømat-konsum de siste årene. Og det skyldes en kombinasjon av flere ting: Lite innovasjon, lite kommunikasjon,lite markedsføring og reklame, sa Rist og påpekte at andre proteinkilder og andre typer matvarer har brukt langt mer ressurser på å vinne forbrukerens oppmerksomhet.

Han minnet om at de store produktene, torsk og laks, har hatt en betydelig prisoppgang de siste årene, særlig i norske kroner.

- Og pris er viktig når forbrukeren gjør sine valg foran kjøledisken i butikken, sa Rist.

Største endring noensinne

Redaktør Hage ønsket at Rist skulle fortelle om hvordan han og Insula opplevde situasjonen etter at koronakrisen smalt 12. mars.

- Hvilke endringer skjedde i forbrukermarkedet, og hva var det som overrasket deg?

- Jeg har jobbet lenge med salg av sjømat inn i det norske og nordiske konsummarkedet. Og jeg har aldri opplevd en så plutselig og brå endring i forbrukeradferd og handlemønster som det vi var vitne til i vår, sa Rist.

zoomKonsernsjef Sigvald Rist i Insula.
Konsernsjef Sigvald Rist i Insula.

Han forklarte endringen med at folk ble redde for at butikkene skulle gå tomme for mat og at de fylte opp ekstra i fryseren. Særlig i tida før påske var det en betydelig hamstring. Det førte til betydelig vekst i salget av produkter med lang holdbarhet som hermetikk og frysevarer.

Bruker butikken som kjøleskap

- Nordmenn er blant de forbrukerne i verden med flest butikkbesøk. Før korona hadde nordmenn fire besøk i uka i butikk i snitt. Vi kan nesten si at vi bruker butikken som kjøleskap og fryseboks. Ved inngangen til pandemien gikk dette tallet betydelig ned til færre butikkbesøk per uke, men da kjøpte vi til gjengjeld større handlekurver. Det førte til mindre salg av ferskvarer og produkter med kort holdbarhet, for eksempel sushi.

Rist poengterte at den største og mest umiddelbare endringen som han opplevde, var stopp i salget til storhusholdninger som hoteller, restauranter og kantiner. Buffeten i kantina på jobb ble forbudt. Man flyttet på heimekontor.

- Nå møtes vi heller på videomøter og webinarer. Men da tenkte vi umiddelbart at folk må ha mat, og at de ville ha samme konsum som før, men da heime i stedet for på kantina: Det ble ikke helt sånn. Folk spiser mer sjømat når den tilberedes av en kokk og serveres på et spisested. Erfaringen bekreftet hvor viktig storhusholdningsmarkedet er for sjømatkonsumet.

Men Rist deppet ikke. Han mener at situasjonen også har ei oppside.

- Den viser at vi som industri må gjøre sjømaten mer tilgjengelig, attraktiv og lettere å lage i heimen.

zoomAnsatte på Insula på Lekenes Lofoten
Ansatte på Insula på Lekenes Lofoten

Mest tillit til prefabrikkert mat

Han fortalte at man har sett en vridning fra den betjente ferskvaredisken med salg av uemballerte produkter til den ubetjente disken med salg av emballerte produkter.

- Det tyder på at forbrukeren har mer tillit til produkter som er produsert og pakket på en fabrikk, noe som er en god melding til min bransje. Men vi er ikke blinde for at en del av forklaringen er at forbrukerne søker å unngå å stå i kø framfor ferskvaredisken, sa han.

En annen erfaring er mer digital shopping, også i det norske og nordiske markedet, hvor forbrukeren bestiller på nettet og får varen levert på døra heime.

Mer salg av rimelige produkter

Forbrukerne opplevde større økonomisk usikkerhet.

- Vi merket raskt at det førte til salg av de billigste produktene. Vi opplevde veldig store svingninger i etterspørselen. Vi måtte kjøre døgnkontinuerlig overtid på noen produksjonslinjer, mens vi måtte permittere og stenge ned andre. Vi fryktet mye lavere omsetning i andre kvartal enn hva som faktisk skjedde. Vi trodde at situasjonen ville bedre seg utover sommeren, men det er ikke skjedd, og vi vet nå at pandemien vil vare mye lenger enn antatt. Vi planlegger nå for at storhusholdningsmarkedet vil være sterkt redusert ut neste år, sa han.

Se hele Sjømatpulsen-webinaret her:

Arrangør er IntraFish, Fiskeribladet og Tekfisk.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.